Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør. Oppgjøret ble avbrutt på grunn av koronasituasjonen, men gjenopptas i august.
Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør. Oppgjøret ble avbrutt på grunn av koronasituasjonen, men gjenopptas i august. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

NHO: Nei til alle lønnstillegg i år

Strammer inn forhandlingsfullmakten i historisk ekstraordinært representantskapsmøte.

Arbeidgiverorganisasjonen NHO vil ikke gi en eneste krone i sentrale lønnstillegg i år. Ikke en krone lokalt, og de avviser også økninger i minstelønnssatsene.

Og dessuten: NHO vil i årets hovedoppgjør avvise alle krav om endringer i tariffavtalene.

– I den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, må alle vise solidaritet med de bedriftene som har det vanskelig og de 300 000 som er permittert eller står uten jobb, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til TV 2. Han kommer rett fra et historisk og ekstraordinært representantskapsmøte i Næringslivets Hovedorganisasjon. Dette er første gang i historien at NHO møtes på sommeren for å justere og skjerpe den forhandlingsfullmakten de selv vedtok foran årets lønnoppgjør i begrunnelsen av mars.

Full brems

I den nye forhandlingsfullmakten, setter NHO på fullt håndbrekk i forhandlingene.

Bakgrunnen er den krisen mange bedrifter opplever som følge av koronapandemien. Selv bedrifter som ikke er særlig rammet, eller kanskje tvert imot går bedre på grunn av korona-situasjonen, bes avvise lokale lønnstillegg i år.

– Det handler om solidaritet. Dersom noen begynner å gi lokale tillegg er vi redd for at andre føler at de må gjøre det samme. Ikke minst er vi redde for at dette sprer seg til andre næringer og ikke minst i offentlig sektor. Signalet må være tydelig. I år skal det gis null kroner i lønnstillegg, Sier Almlid.

NHO har ikke funnet det nødvendig å true med straff for medlemsbedrifter som trosser vedtaket i representantskapet.

– Jeg er overbevist om at alle våre bedrifter i NHO i solidaritet med alle som ikke har jobb vil følge opp og gi null i sentralt og null i lokalt tillegg i år, sier Ole Erik Almlid.

– Respektløst!

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, rister på hodet av dagens vedtak i NHO.

– Har de fått kollektivt solstikk i sommervarmen der oppe i NHO-huset på Majorstua? Dette er respektløst. Min motpart Stein Lier-Hansen i Norsk Industri skal forhandle frontfaget. Da er det utidig av NHOs representantskap å komme inn fra sidelinjen og pålegge ham å forhandle på vegne av hoteller og reiseliv. Vi skal forhandle for den konkurranseutsatte eksportindustrien. Ingen andre, sier Jørn Eggum.

Han understreker at enkelte bedrifter også i denne industrien opplever ekstreme tider, for eksempel innen bilproduksjon. Men han går ikke med på null i tillegg for alle. Her skal det forhandles.

– Vi registrerer at Stein Lier-Hansen for en uke siden ville forhandle oss ned i lønn. Nå sier NHO null. Sånn sett er vi i alle fall på veg i riktig retning. Så får vi se hva som skjer når forhandlingene gjenopptas til høsten, Sier Eggum.

Beholder kjøpekraften

Men selv om ingen skulle få lønnstillegg i år, vil den jevne arbeidstaker ha like mye å rutte med det kommende året. Prisstigningen blir på rekordlave 1,2 prosent neste år, ifølge det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Det samme utvalget har regnet ut at det såkalte overhenget for de fleste grupper er nøyaktig like stort, 1,2 prosent.

Enkelt forklart betyr dette at alle beholder samme kjøpekraft, selv uten lønnstillegg i år.

Overhenget er effekten av fjorårets lønnsoppgjør på inneværende år, og beregnes ved differansen mellom lønnen ved årets slutt og gjennomsnittslønnen for hele året. Og i 2020 vil denne differansen være like høy som forventet prisstigning.

Frykter smitteeffekt

Lokale lønnstillegg skal tradisjonelt beregnes ut fra fire kriterier: Bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og bedriftens konkurranseevne.

Og selv bedrifter som gjør det godt etter disse kriteriene, bes om å være tilbakeholdne, av hensyn til bedrifter og bransjer som ikke tåler økte lønnskostnader i øyeblikket. Lokale lønnstillegg kan dessuten gi en uønsket effekt på rekruttering til bransjer som ikke har økonomi til å lokke med lønn, frykter NHO.

Sykepenger

Fellesforbundet i LO, som er først ute som det såkalte frontfaget i lønnsoppgjøret, har tidligere varslet krav om at alle arbeidsgivere skal forskuttere sykepenger for ansatte som blir syke.

Enkelte større industribedrifter har allerede slike ordninger, men heller ikke dette kravet vil NHO være med på å diskutere i år. Delvis fordi slik forskuttering vil være ødeleggende for reiselivsbedrifter som nå knapt holder seg flytende.

Å gå med på kostbare ordninger i frontfaget i denne situasjonen vil dessuten sette hele forhandlingssystemet i fare, frykter NHO, og maner til ansvarlighet hos begge parter, og solidaritet internt på arbeidsgiversiden.

Forrige gang partene ble enige om endringer i tariffavtalene, var i 2016. Dersom NHO får gjennomslag for å forlenge dagens avtaler, vil neste mulighet være om to år, i hovedoppgjøret i 2022.

Årets lønnsoppgjør ble avbrutt etter noen få dagers samtaler på grunn av usikkerheten rundt pandemi-situasjonen. Partene skal etter planen gjenoppta forhandlingene den 3. august.

Saken oppdateres!