Den digre amerikaneren tok oss trygt til italienske strender.
Den digre amerikaneren tok oss trygt til italienske strender. Foto: Frank Williksen

Da telleverket passerte 130 liter holdt servicemannen på å besvime

Politisk ukorrekt, javel – men litt av en turbil!

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om en Chevrolet Suburban 2500 1995-modell, og en ferietur til Italia.

Fra tidlig 1980-tall til midt på 90-tallet var Italia familiens sommerferie-mål. Og her var det ikke snakk om å fly. Det var Jahre Line – senere Color Line – fra Oslo til Kiel, og så var det bokstavelig talt mil etter mil; i alt 140 av dem, til vi kunne parkere ved Residence Olimpo i Lignano Sabbiadoro.

Fri fart

Denne koselige lille italienske byen ligger ved bukten innerst i Adriaterhavet, bare noen få mil fra grensen til Jugoslavia, som det fortsatt het. Dit kom vi via Autobahn fra Kiel til Østerrike, en fantastisk motorvei gjennom Østerrike og så ned dalen fra Dreiländerecke (der Jugoslavia, Østerrike og Italia møttes) til kysten og Lignano.

Vanligvis gikk turen med personbil. I den aktuelle perioden var det fri fart mer og mindre hele strekningen i Tyskland, og trafikken var på 1980-tallet vesentlig mindre hektisk enn den etter hvert har blitt. Så det gikk jo unna, det skal det ikke nektes for.

Et interiør det var mulig å trives riktig godt i! NB! Det er IKKE min hatt som ligger i passasjersetet..
Et interiør det var mulig å trives riktig godt i! NB! Det er IKKE min hatt som ligger i passasjersetet.. Foto: Brosjyrebilde

6,5 liter V8 turbodiesel

Da sommeren 1995 nærmet seg, dukket tanken opp: Hvordan ville en slik langtur fortone seg med en stor amerikansk bil, med en velvoksen V8-motor? Hvordan ville komforten være? Fartsressursene? Handling fulgte kjapt tanke – og Bergheim Autosalg i Drammen, som importerte biler som egnet seg utmerket, spilte på lag.

Resultatet var at vi en fredag litt i forkant av fellesferien trillet ombord i «Prinsesse Ragnhild» i en Chevrolet Suburban 2500 4x4 med 6,5 liter V8 turbodiesel under det forholdsvis massive panseret. Litt av en kontrast til Peugeot 605 SV24 som måtte stå igjen hjemme.

Luftkondisjonert komfort

Turen ble i alle fall en realistisk øvelse på amerikanske dimensjoner. Vår Suburban var nærmere 90 cm lengre, 15 cm bredere og 40 cm høyere enn Peugeoten. Egenvekten var 900 kg høyere, og forskjellen i bagasjerom skal vi ikke en gang nevne.

Nevne gjør jeg derimot at feriebilen hadde et suverent air conditioning-anlegg, noe Peugeot 605 ikke hadde, i likhet med de fleste europeiske biler den gang. Dette var ingen uvesentlig detalj gjennom et midtsommer-hett Europa. Mens medbilister svettet seg sørover, kunne vi lene oss tilbake i herlig luftkondisjonert komfort.

Bagasjerom - alt sammen.
Bagasjerom - alt sammen. Foto: Brosjyrebilde1

165 km/t

Hvor uvanlig slike systemer ennå var, fikk vi et bevis for da vi ventet på å passere grensestasjonen mellom Østerrike og Italia, da en annen bilturist kom løpende mellom parkerte biler og ropte:

– Det renner noe under bilen deres!

– Take it easy, det er bare kondensvann fra air conditioningen, kunne vi berolige ham.

På toppfart gjennom Tyskland ville vi ha lidt et sviende nederlag for vår Peugeot 605 SV24, som på sitt beste lett leverte 230 km/t. Chevroleten måtte her nøye seg med 165 km/t, men så hadde vi den fordelen, da, at vi kunne holde god gjennomsnittsfart. Vi behøvde ikke like mange pauser for nedkjøling som biler med konvensjonelt varme/friskluftanlegg. Tank av ruvende dimensjoner ga dessuten raus rekkevidde.

Satser på dieselmotor igjen - 20 år siden sist

Pumpa gikk og gikk…..

Ett er sikkert. Bilen ble virkelig lagt merke til. En amerikansk bil av denne typen og med slike dimensjoner var et uvanlig syn på kontinentet, og mer og mer uvanlig jo lengre sydover vi kom – og jo mindre småbilene ble. Jeg skal aldri glemme den første tankfyllingen i en bitte liten landsby nordøst i Italia, like etter at vi kom inn i landet fra Østerrike.

En lutter smilende servicemann var på pletten med et spørrende smil, så fort jeg stoppet ved dieselpumpa:

– ??

– Full tank, please!

Jo, han puttet tappepistolen inn, og begynte å fylle. Det må her innskytes at vi hadde veldig lite diesel igjen da jeg stoppet her.

Pumpa gikk og gikk, og servicemannen begynte å se seg rundt, muligens i mistanke om skjult kamera.

Slik tok det seg ut bak rattet.
Slik tok det seg ut bak rattet. Foto: Brosjyrebilde

143 liter

Så tittet han ned, og til begge sider – nei, ingen dieselflom. Jeg kikket på pumpa, den var på vei forbi 130 liter. Da la han seg på alle fire og kikket innunder bakparten av bilen; reiste seg, ristet på hodet og kom bort til meg, mens han pekte på pumpa som fortsatt gikk, og med de største spørsmålstegn jeg noen gang har sett i et blikk.

– Yes, it is OK – big tank, sa jeg og tilføyde forsøksvis litt kroppsspråk. Da slo han seg til ro, og avkrevde meg betaling i lire for gode 143 liter diesel.

Bilen som spiser naboens SUV til frokost

140 – 150 km/t

Vel fremme i Lignano var det litt gatebredden, og litt størrelsen på parkeringslommene, som var den største utfordringen - men det gikk greit. Det ble to ukers fantastisk slaraffenliv med sol og strand, før vi fyrte opp V8-motoren igjen og satte kursen nordover.

Returen til Kiel delte vi opp litt, med en overnatting i Biebelried (76 mil fra Lignano) og en natt i Göttingen (25 mil lengre nordover), vi kunne jo like godt gjøre reisen til en tur i seg selv, slik vi også hadde gjort på turen sørover, med overnattinger i Schweinfurt ved Würzburg og Villach nær grensen mellom Østerrike og Italia.

På gode motorveier leverte Chevrolet Suburban utmerket komfort. I en marsjfart som stort sett lå rundt 140 – 150 km/t var det overraskende lite innvendig støy, og med det effektive A/C-anlegget hadde vi et særs behagelig inneklima hele turen.

Den fylte godt opp på parkeringsplassen ved hotellet også.
Den fylte godt opp på parkeringsplassen ved hotellet også. Foto: Frank Williksen

Virkelig full-size

Plassforholdene er det ikke nødvendig å bruke mye tid og mange ord på. Enkelt sagt var Suburban 2500 så stor at man nesten kunne fått inn en småbil bakerst... For de to unge håpefulle i baksetet var forholdene kongelige, både med rause skinnseter, masse beinplass og enda mer takhøyde.

Så var da også bilen 5,59 m lang, 1,95 m bred og 1,84 m høy. Akselavstanden var 3,34 m, og vi hadde en nyttelastgrense på 1.251 kg. Dieseltanken tok 159 liter, så det var kanskje ikke så rart at han ble noe i ørska, servicemannen som ellers stort sett brukte dagene til å file nedpå noen liter bensin på små Fiat’er!

Chevrolet Suburban 2500 var det amerikanerne definerte som full-size SUV. Og når de sier full-size, så mener de som kjent alvor, slik målene ovenfor bekrefter.

Bikket nok 2 liter på mila, av og til...

De mener alvor under panseret også, med en 6,5 liters V8 dieselmotor med turbo. Effekten var 190 hk, og maks dreiemoment var solide 522 Nm. Drivverket var 4x4, med permanent bakhjulsdrift og inn- og utkoblbar assistanse på forhjulene etter behov.

Selv om bilen var både stor og tung, var ytelsene helt greie. Akselerasjon 0-100 km/t på 14,4 sekunder for noe som var nummeret før lastebil i størrelse var helt greit. Toppfarten var 162 km /t, og det kan jeg bekrefte at bilen klarte, med bra margin.

Men det er klart, en doning som dette trenger litt fôr, om den skal trives. I dette tilfellet oppga fabrikken et snitt ved blandet kjøring på 1,51 l/mil, mens landeveiskjøring var oppgitt til 1,49 – 1,79 l/mil. På vår utgave av landeveiskjøringen (som jeg dessverre ikke målte), vil jeg nok anta at vi kanskje også lå i overkant av 2 liter på mila. Husk at dette heller ikke var en bil som utmerket seg med sin fantastiske aerodynamikk...

Men en flott Italia-tur leverte den!

Chevrolet Van - disse bilene ønsker mange seg fortsatt

Video: Her snakker vi bilgal familie