Oslo 20200623. 
Helene Marie Fossesholm og langrennslandslaget for kvinner trener i Holmenkollen. Therese Johaug tv.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 20200623. Helene Marie Fossesholm og langrennslandslaget for kvinner trener i Holmenkollen. Therese Johaug tv. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Terje Pedersen
Kommentar

Ta en titt på Fossesholm, Therese!

Langrennsløpere flest vil nok oppfattes som ganske like, og i grove trekk er de også det. Likevel er det en vesentlig forskjell blant flere av landets og verdens beste langrennsløpere.

Der noen er maskiner har andre en mer kunstnerisk tilnærming til det hele. Nå er den største maskinen av dem alle i ferd med å få seg en utfordrer i en kunstnerspire av de sjeldne. Therese Johaug, ta en ekstra god titt på Helene Marie Fossesholm.

For mange vil det nok være et sjokk å høre at en av verdens beste juniorer i både langrenn og terrengsykling verken bruker pulsbelte eller wattmåler når hun trener.

TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2

At Helene Marie Fossesholm attpåtil har en far med doktorgrad i fysiologi, som i bunn og grunn handler nettopp om puls, laktat og en forståelse av det som foregår inni kroppen, gjør jo at man kan begynne å lure på om dette i det hele tatt stemmer.

Tro det eller ei, men dette stemmer faktisk. Nykommeren på landslaget, som fortsatt er junior, lar følelsen styre alt det hun gjør på trening. Riktignok gjennomføres mange av øktene på hjemmebane som såkalte standardøkter, der faste runder og løyper gir en pekepinn både på intensitet og hvordan man ligger an rent formessig, men pulsbeltet ligger altså igjen hjemme.

Helene Marie Fossesholm er i så måte det som kan beskrives som en (ski)kunstner. Ikke bare beveger hun seg silkemykt på ski, kjører godt i utforbakkene og leser terrenget som en langt mer erfaren langrennsløper enn det hun faktisk er.

Hun lar altså følelsen styre belastningen både i trening og konkurranser. Heldigvis for Fossesholm er hun ikke alene om å ha denne tilnærmingen til idretten.

For der løpere som Therese Johaug, Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen har og har hatt en maskinaktig tilnærming til både trening, teknikk og konkurranser, finnes det flere og like gode eksempler på det motsatte. Se bare på løpere som Petter Northug, Thomas Alsgaard og Johannes Thingnes Bø.

Der Johaug og Johnsrud Sundby nærmest har et slavisk forhold til både treningsplanen og -dagboka og ikke ser ut til å anerkjenner melkesyre, manglende overskudd eller det at det går an å bli syk, tar tilsynelatende andre utøvere ting mer på sparket. For ordens skyld handler ikke dette om at de ikke trener seriøst, for det gjør de så absolutt. Det hele handler om den berømte følelsen.

Johannes Thingnes Bø, som på sine beste dager er verdens soleklart beste skiskytter, har først begynt å føre treningsdagbok de siste årene. Samtidig har han et så avslappet forhold til trening på vårparten at dersom han er for god form om sommeren ville både trenere og lagkamerater blitt bekymret. Når vinteren kommer er det derimot ingen tvil. Da er Thingnes Bø klar, og de forberedelsene han har gjort er vanskelig å matche. For når det først trenes, da trenes det ekstremt bra, og da er det ingen skiskyttere som er i nærheten av å følge stryningen.

Selv har undertegnede hatt gleden av å trene en del med Petter Northug, blant annet på veien mot fire VM-gull i Falun i 2015. Aldri har jeg møtt noen som er så opptatt av følelse. Følelse med skia, følelse mot underlaget, følelse av at man trenger en hviledag og følelsen av at i dag, i dag skal det f..n meg presses.

Det var denne følelsen, eller rettere sagt mangelen på følelse, som gjorde at det bikket over for undertegnede etter å ha kjørt på for fullt med samme opplegg som Northug inn mot 15/16-sesongen.

Jeg klarte ikke å føle at nok var nok, verken på hardøktene i høyden eller når jeg kom hjem igjen og strengt tatt burde tatt en ekstra dag eller to på sofaen.

Petter Northug, derimot, han reiste til Syden etter høydesamlingene, fordi han følte det var riktig. Det var etter denne sesongen de berømte ordene fra odelsgutten fra Mosvika kom: «Skal du trene som Petter Northug, må du hvile som Petter Northug.» Enkelt for deg å si, tenkte jeg, som klarer å føle på kroppen når det er riktig å hvile.

Det interessante i dette tilfellet, er at vi har en ung utøver som allerede nå har funnet ut av dette. Det kan gjøre henne til en utfordrer allerede i OL i Bejing, i det som vil være hennes første sesong som senior. I dette mesterskapet konkurreres det i høyden, og da er kanskje følelsen viktigere enn noen gang.

Nettopp dette fikk Therese Johaug nylig erfare i Holmenkollen da landslaget i prøvde å simulere en optimal gjennomføring for konkurranser i høyden, med kontrollerte åpninger og jevne rundetider. Johaug innrømmer glatt at hun er for dårlig på å disponere kreftene, som hun blant annet fikk svi for nettopp i Kollen i vinter. Akkurat her har den mest effektive maskinen av de alle noe å lære av både fortidens og nåtidens kunstnere.

Therese Johaug, ta en ekstra god titt på Helene Marie Fossesholm.