Niklas Baarli (31) om sorgen: – Han var en helt fantastisk fyr

Den nye TV 2-programlederen snakker ut om sorgen for aller første gang.

Det er i sesongpremieren av «En kveld hos Kloppen» at den rykende ferske TV 2-programlederen snakker ut om det å miste ikke bare en, men to brødre.

– Thomas ble født med muskelsvinn, som betyr at en og en muskel i kroppen forsvinner, forklarer Baarli.

– Til slutt stopper hjertet, så han døde da han var 19 år.

Var ikke i begravelsen

Baarli, som den gang var en liten gutt, fikk ikke være med i begravelsen til storebroren. Det plager han.

– Det var veldig mange mennesker rundt oss som mente jeg var for ung til å forstå noe av det og det er jeg litt bitter på den dag i dag.

– Jeg har slitt mye med at jeg ikke fikk sagt ordentlig hadet til broren min, innrømmer 31-åringen.

Grunnet muskelsydommen visste Baarli at broren en dag ville dø.

– Ja, vi var veldig flinke til å snakke om det. Mest for hans del. Når man er ung og vet at man skal dø, trenger man mekanismer til å takle det. Sånn jeg husker det så var han forberedt, forteller Baarli åpenhjertig.

Ingen var derimot forberedt på sjokket som skulle komme kort tid etterpå.

– Det som var litt røffere var den andre storebroren min, Christian, som ikke taklet det like godt og som døde noen år senere av rusmisbruk, forteller Baarli.

– Jeg og han hadde en litt lik livsbane. Vi var ikke noe flinke på skolen og synes livet var litt røft, forteller han videre.

– Han var helten

Broren hadde rusproblemer over flere år, men hadde fått orden på livet sitt med både jobb og kjæreste. Men på kort tid forlot kjæresten han og han mistet jobben.

– Helgen etter gikk han på fest og døde av overdose. Det kom som et sjokk, sier Baarli.

Han sto broren sin svært nær.

– Han var en kjempefin fyr. Jeg var kjempeglad i Christian. Han var storebror og jeg var lillebror. Han var helten. En fantastisk fyr, sier han rørt.

– Jeg er jo forbanna på han, som man blir, av folk som tar overdose. Det er jo et jævla egoistisk valg, samtidig som rus er jo en sykdom.

Begge de døde brødrene hans er med han i hverdagen den dag i dag.

– De er begravd sammen, så jeg har en sånn fin tradisjon at når jeg er hjemme i Moss, så besøker jeg gutta, smiler han tappert.