Ifølge Miljølære er hagesneglen Cepaea hortensis et vanlig syn i Sør-Norge, men flekkbåndsneglen Cornu aspersum (bildet) er et heller sjeldent syn. Nå fryktes det at den skal etablere seg i Norge.
Ifølge Miljølære er hagesneglen Cepaea hortensis et vanlig syn i Sør-Norge, men flekkbåndsneglen Cornu aspersum (bildet) er et heller sjeldent syn. Nå fryktes det at den skal etablere seg i Norge. Foto: Jon Sullivan

Ny hagetruende snegleart oppdaget flere steder i Norge

Flekkbåndsneglen er den nye snegle-arten som Vitenskapskomiteen for mat og miljø mest frykter at skal etablere seg i Norge. Nå er den oppdaget flere steder.

Det skriver Bergens Tidende. Flekkbåndsneglen er, i likhet med brunsneglen, en «invaderende» art. Det betyr at den kan skade naturlig vegetasjon og ha negativ innvirkning på norske sneglearter.

– Dette er en art vi absolutt ikke vil ha. Dersom flekkbåndsneglen klarer å etablere seg, vil den kunne gjøre stor skade på hager og jordbruk, sier biolog Bjørn Arild Hatteland til avisen. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Bergen.

– Ikke dukket opp av seg selv

Han forteller at sneglen stammer fra landene rundt Middelhavet, men at den de senere årene har spredt seg til nye områder – blant annet Sør-Sverige, der den gjør stor skade.

Ifølge Stavanger Aftenblad har sneglen i løpet av kort tid blitt funnet i både Bergen, på Sola, Kvernaland og i Sokndal.

– Sneglen har ikke dukket opp på alle disse ulike plassene av seg selv. Den må ha kommet fra en eller annen import av hageplanter, sier naturforvalter i Ecofact Bjarne Oddane til avisen.

Tirsdag varslet han Mattilsynet om saken.

Kun et par tilfeldige funn

Ifølge Artsdatabanken forekommer flekkbåndsneglen i store deler av verden og vurderes som invanderende i alle kontinent bortsett fra Europa. Ifølge dem er det kun gjort et par tilfeldige funn i Norge på 1800-tallet og et funn i 1932 i Steinkjer.

– Flekkbåndsnegl kan forventes å etablere seg i sørlige deler av Norge, særlig med et potensielt varmere klima. Den vil kunne gjøre skade på hage og jordbruksvekster, men usikkert om den ville ha noen betydning for norsk natur. Arten er derfor vurdert til «ingen kjent risiko», skriver de i sin konklusjon.