TENNISENER: Mary Pierce. Her fra da hun vant Roland Garros.
TENNISENER: Mary Pierce. Her fra da hun vant Roland Garros. Foto: Jack Guez

Utad var hun en vinner, men ingen visste om helvetet faren ga henne

– Jeg levde i frykt hver dag. Jeg hatet ham, sier Mary Pierce.

Mary Pierce var et sjeldent tennistalent. Som 20-åring vant det franske fenomenet Australian Open.

På utsiden er det et liv mange misunner henne, men det som var bak fasaden hadde vært alt annet enn en drømmetilværelse.

Sårene fra en ødelagt barndom og ungdomstid hadde på langt nær grodd.

– På innsiden var jeg helt tom, sier hun i Sports Spectrums podkast.

– Jeg følte alltid at noe manglet, og jeg visste ikke hva det det var. Det var veldig frustrerende for meg. Jeg prøvde å fylle det med mange ulike ting, som forhold eller festing. Det var ingenting som kunne fylle tomheten. De tingene var bare midlertidig, og jeg følte meg verre og verre.

Brutal oppvekst

Da hun fem år senere tok sin andre store tittel med seier i Roland Garros på hjemmebane hadde hun funnet det som hjalp: Å dedikere livet til religion og kristendommen.

Men det tok også tid å komme seg over den tøffe oppveksten.

Pierce vokste opp i Canada med fransk mor og amerikansk far. Hun ble profesjonell tennisspiller allerede som 14-åring, men det var under heftig press.

Som tenåring ble hun verbalt og fysisk misbrukt av faren Jim, som også var treneren hennes. Familien hadde ikke mye penger, og faren krevde at Marys tennis skulle være det som endret på det.

– På denne tiden spilte jeg tennis fordi jeg ikke hadde noe valg. Jeg måtte vinne, for dersom jeg ikke gjorde det ville faren min bli voldelig. Jeg var redd for det som skulle skje, skriver hun for Behind The Racquet.

– Jeg levde i frykt hver dag. Mot slutten, da jeg var 16, 17, 18, så hatet jeg faren min. Jeg kunne ikke vente på å forlate familien min.

Tilga

Det gjorde hun som 18-åring, to år før hun vant i Melbourne. Hun ville aldri snakke med faren igjen.

– Fra jeg var 18 til jeg var 25 så jeg faren min en gang. Da jeg vant Australian Open. Jeg hatet ham, var redd for ham og ønsket aldri å se ham igjen.

Etter at hun fant Gud endret ting seg og hun forteller at hun tilga og forsonet seg med faren før han gikk bort på grunn av blærekreft i 2016.

– Når jeg ser tilbake tror jeg faren min gjorde det beste han kunne. Han elsket meg og ønsket det beste for meg, så han trente meg til å bli tøff.

– Jeg ville ikke ha klart meg på touren uten å være mentalt og fysisk utholdende. Barndommen min gjorde meg til den personen jeg er i dag. Jeg ville ikke ønsket å gjenta barndommen min, men jeg har ingen anger.

Mary Pierce vant 18 turneringer på WTA-touren, i tillegg til ti dobbel-titler og totalt tre Grand Slams.