Gro Hammerseng-Edin, TV 2 s sportskommentator. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Gro Hammerseng-Edin, TV 2 s sportskommentator. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2 Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Kommentar

«Jeg blir litt forbanna på deg, Fagermo»

Du må lytte til en sliten toppidrettskropp, Dag-Eilev.

Vålerenga-kaptein Jonatan Tollås Nation beskriver deg i ett ferskt intervju som en som ofte snakker før du tenker. Du går alltid rett på sak og tar heller selvkritikk etterpå.

Nå har jeg latt meg inspirere til å teste ut metoden.

Jeg blir litt forbanna på deg.

Du går hardt ut og hyller det beintøffe Eliteserien-programmet som en gave og avfeier de som klager på belastningen. Det plager meg. Det kan få konsekvenser du kanskje ikke har på radaren.

VÅLERENGA-TRENER: Dag Eilev Fagermo.
VÅLERENGA-TRENER: Dag Eilev Fagermo. Foto: Terje Pedersen

Du har en sterk stemme, og jeg vet jeg hadde vært villig til å ofre vilt mye for å vinne din respekt om jeg var en del av laget ditt. Det er jeg overbevist om at mange av spillerne dine, og andre unge fotballentusiaster, er også. Derfor mener jeg du og andre som er i tilsvarende posisjon til å påvirke utøvernes hverdag bør lese videre.

Jeg innbiller meg at jeg hadde vært en drømmespiller for deg. Absolutt ikke på grunn av fotballtalentet mitt, men som type.

Du er blitt sitert på at du ikke godtar folk som jukser, tar seg pauser og ikke forstår at det er én for alle og alle for én. Du vil ha arbeidsmoral og et lag som slåss. Jeg kjenner deg overhodet ikke og trigges like fullt av ordene. Jeg hadde passet som hånd i hanske i laget ditt.

Det var de tingene der jeg levde på som spiller. Problemet er at jeg vet at jeg dro det altfor langt så mange ganger. Jeg knasket voltaren, kjempet for laget mitt og fikk anerkjennelse for å være en tøffing. Jeg elsket akkurat det. Så ja, jeg vet det handler mer om meg enn om deg, men aller mest handler det om de som er aktive nå. Jeg har sett så mange andre gjøre det samme som meg. Strekke strikken for langt. Ta smertestillende for å overleve belastningen og smertene, men også for å imponere typer som deg.

Hvem hjelper meg når kroppen er kjørt langt ut over det som er bra?
Gro Hammerseng-Edin.

Spørsmålet er om du hadde plukket meg opp etterpå? Hvem hjelper meg når kroppen er kjørt langt ut over det som er bra? Ingen bremset meg. Ingen tok for alvor til orde for at belastningen var for drøy. Ingen spurte hvor mye smertestillende jeg tok.

Var det først og fremst mitt eget ansvar? Ja, helt klart. For egen del var jeg ikke særlig opplyst om farerisikoen ved å gjentatte ganger velge en lettvint løsning for å forsøke å unngå å ta den pausen jeg burde ta. Kroppen varslet. Jeg ville ikke lytte. Jeg ville spille.

Jeg regner med at du for lengst har innsett at jeg bare bruker deg som et eksempel, Dag-Eilev Fagermo.

EKSEMPEL: Dag-Eilev Fagermo i aksjon på treningsfeltet.
EKSEMPEL: Dag-Eilev Fagermo i aksjon på treningsfeltet. Foto: Jan Kåre Ness

Jeg tok litt fyr da jeg leste hva du tenkte omkring det tette kampprogrammet og hva slags forventninger du har til spillerne. Jeg antar at tanken var å sette gutta i rett modus og styre fokuset dit du ville ha det. Tipper det funket bra. Vær dog varsom.

I forrige uke publiserte tyske ARD en dokumentar hvor flere spillere og klubbleger beskriver en fotballhverdag med overforbruk av helt vanlig smertestillende og betennelsesdempende midler. Mandag skrev NRK en sak om dokumentaren og jeg gjenkjenner dessverre mye av det som kommer frem fra håndballmiljøet. Det starter i ung alder.

Det står så og si alltid en utøver klar i køen som er villig til å ofre seg.
Gro Hammerseng-Edin.

Jeg vil at dere som har ansvar for utøvernes ve og vel skal få innsikt. Jeg er usikker på om dere skjønner hvilken makt dere har og hvor avgjørende betydning det har å få hjelp til å ta kloke beslutninger? Mange utøvere fikser ikke det uten veiledning og støtte. Ikke ta for gitt at folk har kunnskap om at det er funnet sammenheng mellom overdreven bruk av Ibux og Voltaren og hjertestans. Vit at en del gir blaffen i det selv om de vet det.

Nå er idretten i en situasjon som er ny for alle. Det handler i stor grad om å forsøke «å ta igjen det tapte» på relativt kort tid. Ta litt ekstra ansvar for helsa til utøverne.

Det er en del av kulturen i idretten at du fort blir beskyldt for å sutre hvis du tar til orde for at belastningen er i overkant heftig. Utøvere er bedre trent i å tøffe seg enn i å gi beskjed når det blir for mye. Det står så og si alltid en utøver klar i køen som er villig til å ofre seg.