VIRTUELL MINGLING: Som de fleste har opplevd under koronatiden kan digital sosialisering være en krevende øvelse. Og når 193 personer er invitert til digital fest, sier det seg selv at det oppstår morsomme situasjoner.
VIRTUELL MINGLING: Som de fleste har opplevd under koronatiden kan digital sosialisering være en krevende øvelse. Og når 193 personer er invitert til digital fest, sier det seg selv at det oppstår morsomme situasjoner. Foto: Utenriksdepartementet.

Kronprins Haakon og utenriksministerens FN-fest tok en uventet form

Egentlig skulle den intense valgkampen for å sikre Norge en plass i Sikkerhetsrådet avsluttes med en «grand finale» i New York fredag. I stedet ble det hjemme-alene-fest i Oslo. Onsdag kveld kan det bli avgjort om Norge får en plass.

– Da fikk jeg og Kronprinsen prøvd oss på virtuell mingling. Det var vi veldig spente på, ler utenriksminister Une Eriksen Søreide.

Hun og kronprins Haakon var «hosts» for en stor mottakelse hvor alle FNs 193 ambassadører var invitert. Norges ambassadør til FN-delegasjonen, Mona Juul, var medvertskap i New York. Men der planen var å ha en kjempesamling i New York, har koronapandemien satt en stopper også for denne festen.

PARTY 2020-STYLE. De fleste av de 193 inviterte ambassadørene var med på festen via en digital løsning som tillot alle å mingle samtidig. Her er Kronprinsen og utenriksminisiteren kledd til fest i regjeringens representasjonslokale i Parkveien. Ine Eriksen Søreides kjole er i kampanjens hovedfarge - rosa.
PARTY 2020-STYLE. De fleste av de 193 inviterte ambassadørene var med på festen via en digital løsning som tillot alle å mingle samtidig. Her er Kronprinsen og utenriksminisiteren kledd til fest i regjeringens representasjonslokale i Parkveien. Ine Eriksen Søreides kjole er i kampanjens hovedfarge - rosa. Foto: Utenriksdepartementet

– Ingen kunne være på samme sted fysisk på grunn av de strenge restriksjonene, men det var kjempestor oppslutning om festen, forteller kommunikasjonssjef ved Utenrikriksdepartementet, Trude Måseide.

SIKTER HØYT. Utenriksministeren mener Norge har mye å bidra med i FNs sikkerhetsråd- særlig på freds- og forsoningsarbeid. Hun og kronprins Haakon håper at Norge vil få en av de to plassene i Sikkerhetsrådet- etter 20 år utenfor.
SIKTER HØYT. Utenriksministeren mener Norge har mye å bidra med i FNs sikkerhetsråd- særlig på freds- og forsoningsarbeid. Hun og kronprins Haakon håper at Norge vil få en av de to plassene i Sikkerhetsrådet- etter 20 år utenfor. Foto: Pontus Höök/NTB scanpix

– Komiske situasjoner

Måseide anslår at flesteparten av de 193 ambassadørene deltok. Via en spesiell, teknisk løsning kunne alle de inviterte mingle med hverandre samtidig.

– De fleste kjenner jo til hvordan digital sosialisering kan føre til komiske situasjoner og misforståelser. Da kan man bare tenke seg hvordan det var med så mange, ler Måseide på spørsmål om hvorfor kronprinsen og utenriksministeren ser så muntre ut på noen av bildene.

Festen skulle markere slutten på to års intenst arbeid for å sikre Norge en plass i FNs sikkerhetsråd 2021-2022. Også Kronprinsparet har tatt en aktiv rolle i dette arbeidet.

Egentlig er dette en prosess som går helt tilbake til 2007, da det ble bestemt at Norge skulle igjen prøve å sikre seg en plass- for første gang på 20 år.

TEAM
TEAM "NORGE INN I SIKKERHETSRÅDET". Mange har vært i sving for å sikre at Norge har vært synlig i valgkampprosessen. Her er utenriksministeren på plass i New York, sammen med Kronprinsen, statsminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup. Foto: Pontus Höök. NTB scanpix
SPENT VERTSKAP. - Både jeg og Kronprinsen var spent på hvordan det ville fungere med virtuell mingling og rundt 190 gjester, ler Søreide. - Det gikk mye bedre enn fryktet.
SPENT VERTSKAP. - Både jeg og Kronprinsen var spent på hvordan det ville fungere med virtuell mingling og rundt 190 gjester, ler Søreide. - Det gikk mye bedre enn fryktet. Foto: Utenriksdepartementet

Og onsdag kan det skje igjen når FNs generalforsamling går til valgurnene i New York for å stemme fram fem nye medlemmer – én hver fra Asia, Afrika og Latin-Amerika og to fra den såkalte Vest-gruppa . Kampen om de to plassene står mellom Norge, Canada og Irland. Alle er sterke kandidater, så ingenting er gitt.

– Har sommerfugler i magen

– Det føles som en stortingsvalgdag. Du føler du har gjort alt du kan, men så kommer du alltid på noe mer - noe du kan gjøre eller en du kan ringe, sier Ine Eriksen Søreide til God morgen Norge.

– Jeg har sommerfugler i magen og er spent og vi vet jo at det er en kjempetøff konkurranse med to gode konkurrenter, så vi er jo absolutt ikke sikre på noenting og heller ikke at vi får resultatet i dag for det kan jo bli flere valgomganger. Det er vi veldig forberedt på, sier Søreide.

For, for å få en plass i Sikkerhetsrådet kreves nemlig at kandidaten blir valgt inn med to-tredjedeler av stemmene fra medlemslandene, ellers blir det flere valgrunder.

– Mange usikkerhetsfaktorer

Avstemningen skjer fysisk i hovedsalen og representantene slippes inn puljevis på grunn av koronarestriksjoner.

– Det holder ikke å ha flest stemmer, du må ha to-tredjedeler av stemmene til de fremmøtte. Ikke alle representantene bor på Manhattan og kan få problemer med å komme seg til FN-bygget. Så vet vi heller ikke om de som dukker opp har tenkt å stemme på oss eller på en av de to andre kandidatene, så det er uvanlig mange usikkerhetsfaktorer rundt dette, sier en spent utenriksminister.

Sist gang Norge hadde en plass i Sikkerhetsrådet var i 2001-2002. Da måtte de gjennom fire valgrunder mot Italia.

Kritikk mot ressursbruk

Flere har uttalt seg kritisk til Norges bruk av tid og ressurser på dette kandidaturet.

Det anslås at kampanjen har kostet minst 30 millioner i reiser, representasjon, det er brukt 300 000 på rosa sokker som er valgkampfargen, FN-pins, mansjettknapper og annet valgkampmateriell. Utenriksministeren mener det er penger vel anvendt.

– Vi mener at Norge, som et lite land, bør være med på å ta det store ansvaret der. De erfaringene vi har fra tretti år med freds- og forsoningsarbeid gir en kompetanse og et nettverk som vi kan ta med inn i Sikkerhetsrådet og som stormaktene trenger.

Noe av vår målsetting er at vi kan bidra til at flere konflikter kan løses og forebygges, slik at ikke Sikkerhetsrådet bare skal brukes til å håndtere ettervirkningene av en konflikt, avslutter Søreide