Skjebnedag for Norges FN-kampanje – frykter «løgnfaktoren»

NEW YORK (TV 2): Norske myndigheter har jobbet i 13 år for å komme inn i FNs Sikkerhetsråd. I dag kommer svaret.

I New York sitter Norges FN-ambassadør Mona Juul, og prøver å sanke inn de siste nødvendige stemmene på Zoom. Etter planen skulle Juul brukt de siste ukene på å møte så mange av andre lands ambassadører som mulig for å overbevise dem om å støtte Norges kandidatur. Men akkurat nå er det ingen som samler seg i korridorene i FNs hovedkvarter i New York på grunn av pandemien.

– Vi har jo ikke vært i FN siden begynnelsen av mars da FN mer eller mindre ble stengt ned. Vi har hatt hjemmekontor og det er jo ganske uvanlig for diplomater å sitte hjemme og drive diplomati, sier Juul til TV 2.

Pandemien påvirker også selve avstemningen. Vanligvis ville alle ambassadørene samlet seg i FN-salen for å avgi sin stemme. På grunn av pandemien er det ikke fullt så enkelt denne gangen. Avstemningen vil ta halve dagen så ikke alle ambassadørene trenger å være inne i salen samtidig. Det er ventet at resultatet først vil komme sent onsdag kveld norsk tid.

Hemmelig valg

Norge konkurrerer med Canada og Irland om to plasser fra vest-gruppen. Norge trenger støtte fra to tredjedeler av FNs medlemsland. Konkurransen mellom de tre landene blir sett på som den jevneste på flere år.

Det som gjør utfallet så usikkert er det Juul kaller «løgnfaktoren.» Det er hemmelig valg så selv om representanter fra et land sier de skal stemme på Norge, så er det ingen garanti for at de kommer til å gjøre det.

– Og der igjen så er det viktig å drive et aktivt diplomatisk håndverk. Så man kan stole på det de sier og at de faktisk gjør det de sier, sier Juul, som påpeker at Norge har flere muntlige og skriftlige avtaler som de stadig følger opp.

Dårlig stemning i Sikkerhetsrådet

Hvis Norge blir valgt inn så vil de få en av de 10 midlertidige setene i Sikkerhetsrådet. De som virkelig styrer Sikkerhetsrådet er de fem faste medlemmer med vetorett: USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia.

De siste årene har tonen mellom stormaktene blitt ganske dårlig. Resolusjoner om Syria og Israel-Palestina, som har langt mer enn de nødvendige ni stemmene, har blitt blokkert av henholdsvis Russland og USA. I flere måneder har Sikkerhetsrådet forsøkt å forhandle frem en resolusjon om koronaviruset uten å komme til enighet.

– Man skal være realistisk om hva man kan bidra med. Det er ingen tvil om at vi vil komme inn i et Sikkerhetsråd hvor det åpenbart er uenigheter og konflikter, sier Juul.

Hun har likevel tro på at Norge kan gjøre en innsats. Regjeringen har lagt vekt på at Norge har flere tiårs erfaring med fred og forsoningsarbeid. Norge støtter også reform av Sikkerhetsrådet, og ønsker blant annet å utvide Sikkerhetsrådet med flere permanente medlemmer, spesielt fra Afrika. Men Sikkerhetsrådet har aldri tidligere sluppet inn flere faste medlemmer. Den eneste gangen FNs viktigste organ ble utvidet var i 1965 da medlemstallet økte fra 11 til 15. De fire nye setene var alle midlertidige seter.

– Vi mener at vi har et godt forhold til både de fem faste medlemmene, og vil jobbe aktivt sammen med de 10 valgte for å få fremgang, sier Juul.

Kritikere har sagt at et medlemskap i Sikkerhetsrådet kan sette Norge under press fra stormaktene.

– Vi vil jo uansett stå i den stormen, enten vi sitter i Sikkerhetsrådet eller ikke. Nå får vi jo en mulighet til å bidra mer aktivt inn i å prøve å finne løsninger. Jeg ser ikke på det som en endring som vil gjøre det vanskeligere, men kanskje snarere lettere for oss å ivareta våre interesser, sier Juul.