VB HistorieEndring reporter Siren H dato 10.6.2020 Statuer i Oslo Ludvig Holberg, Christian IV og Winston Churchill
VB HistorieEndring reporter Siren H dato 10.6.2020 Statuer i Oslo Ludvig Holberg, Christian IV og Winston Churchill Foto: Goran Jorganovich / TV 2
Mening

«Holberg var ikke slavehandler»

Ryktet om at Ludvig Holberg var slavehandler og investerte hele sin formue i slavehandelen er betydelig overdrevet, skriver forfatter og kritiker Marianne Solberg.

TV 2 retter og beklager:
Etter publisering av den opprinnelige teksten, er det gjort fire rettelser:

I opprinnelig versjon sto det at BT-spaltist Irene Kinunda Afriyie hadde uttalt seg om Holberg, dette er feil.

Det ble vist til at forfatter Fartein Horgar i flere år hadde fortalt at Holberg var « slavehandler », dette er feil.

Det ble i innlegget også hevdet at boken Norge - Et lite stykke verdenshistorie (2005) av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark omtalte Holberg som «slavehandler», og at denne boken videreførte denne misforståelsen. Dette er feil.

Det er feil at Dagbladet-spalten som det ble vist til i første versjon av denne teksten omtaler Holberg som «slavehandler» – det står at han investerte formuen sin i et slavekompani.

TV 2 beklager. Saken ble avpublisert 21.06. og republisert med endringer 22.06. kl. 20.47 og 23.06. kl. 08.36.

——————————————————————

I oppropet med tittelen «Ta ned rasist/slavehandler-statuene i Norge!» tas det til orde for fjerne statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg, sistnevnte omtalt i oppropet som en som investerte i slavehandel.

Men Holbergs rolle i slavehandelen er betydelig overdrevet.

Misforståelsen oppsto i danske kilder, og har også vært omtalt opp i flere ulike norske medier. Senest fra MDGs Grønn Ungdom, og nå sist i en argumentasjon i oppropet.

Men Holberg bør hylles mer. Vi trenger et norsk Holberg-museum.

Holbergs formuesforhold

Utover å være forfatter av komiske teaterstykker og historiske verk, ble Holberg baron, og etterlot seg 70.000 riksdaler og et gods. Holbergs formue har likevel ingenting med slavehandel å gjøre. Misforståelsen oppstod i danske kilder. I Asger Ahlbergs bok Ludvig Holbergs poetiske maskerade (1978) opplyser han om at Holberg i en kort periode var med på å finansiere slavehandelen. F. J. Billeskov Jansen* har en mer nyansert framstilling av dette, og oppgir to ulike aksjekjøp**.

Det er herfra misforståelsen ser ut til å komme. Holberg hadde da en mindre inntekt av en professorstilling, men tjente mest som «qvæstor», eller revisor, ved Københavns universitet, samtidig som han hadde inntekter fra litterære tekster og historiske verk.

Ifølge Billeskov Jansen eide Holberg i 1729-30 én aksje på 500 riksdaler i det København-baserte handelsfirmaet Det ostindiske Kompagni. Dette selskapet var opprettet av den danske kongen Christian 4. i 1616. Dette selskapet drev ikke med slavevirksomhet.

Samtidig oppgir Billeskov Jansen at Holberg i 1730 eide én aksje på 600 riksdaler i Det Vestindisk-guineiske Kompagni. Dette handelskompaniet ble formelt opprettet, med kongelig monopol, av Christian 5., i 1671 med formål å kolonisere, og med hovedansvaret for den danske slavehandelen fra Gullkysten til Vestindia fram til 1754, da monopolet ble opphevet.

Tvangsinvestering og skattlegging

Danmark hadde overtatt den karibiske øya St. Thomas av Frankrike i 1670, og hadde derved mulighet for å starte slavehandel. Likevel ble få skip sendt ut. Fra 1687 til 1696 sendte ikke selskapet ut noen skip, da hele handelen var forpaktet bort til en dansk og en norsk forpakter. Den norske var Jørgen Thor Møhlen i Bergen.

Det Vestindiske-guineiske Kompagni i København var fra begynnelsen av ingen veldrevet affære, selskapet hadde økonomiske problemer og skaffet seg inntekter ved å avgiftsbelegge skipsfarten. Alle rike folk i Danmark måtte betale skatt til kompaniet, i tillegg til bruk av tvangsinvesteringer, for å holde selskapet likvid.

Staten hadde behov for opplån av likvide midler fra privatpersoner, som kunne få betalt i rede penger eller kompensasjon i form av adelsstand og gods.

Holberg var ingen slavehandler

Det er ikke på det rene om Holbergs låneobligasjon var en slik tvangsinvestering eller om obligasjonen kom som en følge av Holbergs vanlige utlånsvirksomhet i København. I 1730-årene rentesatte Holberg sine sparepenger ved å låne dem ut til huseiere i København. Disse utstedte pantebrev til ham.***

Holberg tjente ikke sine penger ved slavehandel.

Den norske historikeren Tore L. Nilsen, tidligere direktør ved Sjøfartsmuseet i Bergen, har dokumentert at obligasjonen Billeskov Jansen nevner er et lån på 600 riksdaler, som Holberg gav mot en obligasjon (ikke aksje), inngitt 13. desember 1731, mot 6 prosent rente som skulle betales ham hver 11. juni. Men obligasjonen ble tilbakebetalt før det var gått et år. Renteinntektene var, ifølge Billeskov Jansen, 18 riksdaler.**** Obligasjonen som ble utstedt var altså en utlånsobligasjon og ikke en aksjeobligasjon.

1740 falt prisene på eiendommer i København, og Holberg investerte da i jordeiendommer. I 1745 ervervet han en eiendom i Slagelse og investerte så i gjenopprettelsen av Sorø-akademiet, ved Roskilde, sør for København. Undervisningen ved Sorø-akademiet gikk på tvers av Universitetet ved København og la forutsetningen for de nye vitenskapene. Universitetet i København underviste i teologi og jus, mens undervisningen ved Sorø-akademiet var kjemi, mineralogi, astronomi, og matematikk. Flere nordmenn var studenter ved Sorø og fundamentet for en moderne vitenskapstradisjon i Norge ble lagt der. Holberg var moderne, tilhørte opplysningen, men stykkene synes å ha lidd under en konserverende teatertradisjon.

Etter den tidligere norske kulturministeren Lars Roar Langslets biografi Den store ensomme (2001), kan det virke som at Holberg har gått tapt for venstresiden – og det er synd. Holberg er for bra til å overlates de konservative, og det er det heller ingen grunn til. Hadde høyresiden forstått hvor radikalt moderne Holberg egentlig var ville de sannsynligvis stilt seg bak de som vil rive statuen – men med en helt annet bakgrunn.

Oppropet for å rive statuen påstår at både Winston Churchill og Holberg er «rasistiske hvite menn som synes det var greit å undertrykke svarte mennesker». Churchill var inkonsekvent. Det britiske imperiet bedrev en form for systematisk rasisme, men Churchill framsto også som antifascist, når han sammen med Stalin bekjempet det nazistiske Tysklands systematiske rasisme.

Holberg investerte ikke i slavehandel, han tjente ikke penger på slaveri. I norsk sammenheng er Holberg grunnmuren i det moderne. Vil de som vil rive statuen også sette stykkene hans på indeks?

Heller enn å rive ned statuer med bilder av fortiden, bør man rette oppmerksomheten mot hverdagsrasismen som foregår i nåtid, og mistenkeliggjøringen og normaliseringsprosessene fra høyre-ekstreme miljøer.

(Teksten er gjengitt med samtykke, og er først publisert i Norsk Shakespearetidsskrift)

Fotnoter:

*F. J Billeskov Jansen, Holberg og hans tid; Holberg og Landbrug, side 149-164. Danske Gyldendal, 1979.

**F. J Billeskov Jansen, Holberg og hans tid; Holberg og Landbrug, side 151-152. Danske Gyldendal, 1979.

***F. J Billeskov Jansen, Holberg og hans tid; Holberg og Landbrug, side 151-152. Danske Gyldendal, 1979.

****F. J Billeskov Jansen, Holberg og hans tid; Holberg og Landbrug, side 151-152. Danske Gyldendal, 1979.

Trykk her for å komme i kontakt med desksjef i TV2.no i forbindelse med denne teksten.