Gutteturen som ble til et mareritt

TØNSBERG (TV 2) Dag Wivestad (71) og kompisen skulle bare se på krigsminnesmerker - men endte opp med kraniebrudd og seks måneders i fengsel i Hviterussland.

Stua til Dag Wivestad hjemme i Tønsberg er full av historiebøker - om alt fra vikingtiden til biografier om Stalin.

Og det var nettopp historieinteressen som i september 2019 førte ham selv og en jevnaldrende kompis til Hviterussland for å se på gamle krigsminnesmerker.

Men reisen gikk ikke helt som planlagt.

– Ja, det var en guttetur som ble til et mareritt. Det kan du godt si, sier Wivestad til TV 2.

KRIGSMINNER: Hviterussland er et land der krigshistorien står friskt i minne, og det var dette som trakk det norske venneparet til Brest.
KRIGSMINNER: Hviterussland er et land der krigshistorien står friskt i minne, og det var dette som trakk det norske venneparet til Brest. Foto: Dag Wivestad.

Skjebnesvangert kyss

Et av målene deres var å se den berømte festningen i Brest, som under nazistenes invasjon av Sovjetunionen i 1941 holdt stand i seks dager.

28. september 2019 spiste vennene middag på en lokal restaurant og besøkte en nattklubb, før de rundt midnatt bestemte seg for å returnere til hotellet sitt.

En bryllupsfest pågikk i restauranten ved siden av og ved utgangsdøra sto en hviterussisk jente og åpnet døra for gjester som gikk inn og ut.

I et land der språkkunnskapene ellers er ganske beskjedne, ble Dag Wivestad imponert over at 10-åringen snakket godt engelsk, og skrøt av henne.

– Jeg ble positivt overrasket og ga henne et kyss på pannen og et på kinnet for å vise takknemlighet over at hun åpnet døra og påskjønne henne for språkinteressen. Det var alt som skjedde.

Alvorlig skadet

Wivestad sier i dag at han innser dette var dumt og kunne misforstås, men at kysset på kinnet falt ham naturlig etter å ha bodd mye i Frankrike de siste 20 årene.

Og misforstått ble det.

I neste øyeblikk strømmet flere av bryllupsgjestene ut av lokalet. De var slektninger av jenta, og nå skulle nordmennene tas.

– De var helt ville i blikket og begynte å angripe oss. Det var mest min venn som fikk unngjelde. Han ble slått i bakken og sparket i hodet flere ganger mens han lå på bakken, forteller Wivestad til TV2.

Kameraten ble så alvorlig skadet at han måtte evakueres til Norge. Han fikk senere påvist kraniebrudd, og sliter fortsatt med med blodansamlinger i hjernen og andre ettervirkninger.

Han føler seg i dag ikke i form til å la seg intervjue.

Wivestad ble tatt med til politistasjonen. Der fikk han etter kort tid forkynt en siktelse for overgrep og forsøk på kidnapping av jenta. Strafferamme: Opptil 15 år i fengsel.

– Jeg fikk jo sjokk. Jeg trodde ikke mine egne ører. Det hadde jo ikke skjedd noe, sier han.

– Hele anklagen var en fabrikasjon, den var falsk fra første til siste linje.

Tvangsinnleggelse og fangetog

Hviterussland kalles ofte Europas siste diktatur. I nesten 25 år er landet blitt styrt nærmest eneveldig av Aleksander Lukasjenko.

Landets rettsvesen er blitt skarpt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner i årevis og Hviterussland er i dag det eneste europeiske land som praktiserer dødsstraff.

Wivestads møte med det hviterussiske fengselsvesenet ble et mareritt.

De neste månedene ble han blant annet tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Han ble puttet i celler sammen med mordere og andre tunge kriminelle som truet med å drepe ham.

Han fikk bronkitt og lungebetennelse og tok av 20 kilo.

Men det aller verste var transporten rundt om i landet på spesielle fangetog.

– Fangetogene midt på natten minte om ting du ser på film, fra Auschwitz og Gulag, sier Wivestad.

– Det var opptil 36 timer uten mat og drikke og dårlig behandling. De ropte og skrek. Det var som en kvegtransport egentlig.

Reddet av video

I fem lange måneder pågikk dette, før saken kom opp for byretten i Brest.

Blant bevisene som ble forelagt dommeren, var overvåkningsvideo fra kvelden da Wivestad og kompisen ble angrepet.

Den viste tydelig at venneparet ikke hadde gjort noe straffbart.

Ifølge Wivestad underbygde heller ikke vitneforklaringen fra den fornærmede jenta aktors påstander.

– Nei, hun hadde ingen negativ opplevelse i det hele tatt. Snarere tvert imot, sier Wivestad.

I et land der nesten ingen straffesaker ender med frifinnelse, vakte det oppsikt da dommeren 11. februar i år forkastet tiltalen.

Det hviterussiske rettsvesenet var imidlertid ikke helt ferdig med nordmannen.

Kanskje var det et spørsmål om å redde ansikt. Kanskje hadde det noe å si at den fornærmede jentas bestefar var høytstående polititjenestemann, spekulerer Wivestad.

Uansett ble nordmannen nå dømt for såkalt «hooliganisme», til tross for at det jo var paret fra Norge som var blitt angrepet.

– Dommeren dømte meg til seks måneder for oppvigleri, som hooligan. Nå er jeg mye på fotballkamper i England, men jeg har aldri vært noen hooligan, smiler Wivestad.

ENEVELDIG: Aleksander Lukasjenko har styrt Hviterussland siden 1994. Til høsten er det valg igjen, men motkandidatene har neppe store sjanser.
ENEVELDIG: Aleksander Lukasjenko har styrt Hviterussland siden 1994. Til høsten er det valg igjen, men motkandidatene har neppe store sjanser. Foto: Sergei Gapon/AP/NTB Scanpix

Ikke ferdig med saken

Først i begynnelsen av april kunne Wivestad igjen sette beina på norsk jord. Til tross for koronatiltak og karantene, var det en enorm lettelse for 71-åringen.

– Det å kunne stå opp når du vil og legge deg når du vil er helt utrolig. Man setter ikke pris på friheten uten å ha vært berøvet den.

Men saken har han ikke lagt bak seg.

Nordmannen har nå engasjert seg for fangers rettigheter i Hviterussland, der han ble kjent med flere menn som sonet lange fengselsstraffer for relativt ubetydelige forhold.

I tillegg vil han ha oppreisning for det han selv og kameraten opplevde og har hyret en hviterussisk advokat.

– Nå for to dager henla de anmeldelsen mot dem som angrep kameraten min. De vil altså ikke forfølge dem som slo og sparket. Han ble sparket flere ganger i hodet og kunne ha dødd, forteller Wivestad.

Selv mener han seg utsatt for flere menneskerettighetsbrudd og vil nå gå til søksmål. Wivestad sier han om nødvendig vil ta saken helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Hvorfor ønsker du å fortelle din historie?

– Det er mest for å advare mot Hviterussland og for å angripe dem som ville ta meg. Og også for å hjelpe de vennene jeg fikk som ennå sitter inne. Kanskje kan det redde fremtidige fanger slik at rettsapparatet og lovene blir endret. Det er det viktigste, sier Wivestad til TV 2.