Den afghanske gutten fra Morialeiren har blitt frisk, men er redd for å bli alvorlig syk igjen.
Den afghanske gutten fra Morialeiren har blitt frisk, men er redd for å bli alvorlig syk igjen. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Drømmen til Maisam (11) trolig knust – syke barn fra Moria ikke ønsket til Norge

11 år gamle Maisam, som ble alvorlig syk i Moria-leiren, drømmer om å få komme til Norge. Men terskelen for å få opphold på grunn av helseproblemer er svært høy.

Regjeringen har sagt ja til å ta i mot sårbare barn fra flyktningeleire på de greske øyene, men stoler ikke helt på at det er de med størst beskyttelsesbehov som blir valg ut gjennom EUs prosedyre for evakuering av 1600 asylsøkere.

Opplysninger om at Tyskland, som ett av 11 «villige» EU-land henter ut nærmere 250 syke barn og deres familier fra greske flyktningleirer skaper uro. Det er ikke i tråd med det norske, strenge regelverket om at sykdom i prinsippet ikke gir grunn til beskyttelse.

– Det vises til at det generelt er en meget høy terskel for å få oppholdstillatelse på bakgrunn av helseforhold i Norge, sier statssekretær i justisdepartementet Hilde Barstad (H) til TV 2.

Dermed kan drømmen til 11 år gamle Maisam, som ble alvorlig syk i Moria-leiren bli knust. Familien bodde tidligere i Risør i to år, men fikk avslag på asylsøknaden.

Ønsker seg et trygt liv

Maisam og familien er redd sykdommen skal komme tilbake, og ønsker seg medisinsk oppfølging og et trygt liv i Norge.

At de tidligere har fått avslag, ble tvangsreturnert til Afghanistan og deretter la ut på ny flukt, kan ikke stå i veien for at de får komme til Norge igjen hvis de nå innfrir kravene for beskyttelse, mener SVs Karin Andersen.

– Hvis FN plukker ut familien som sårbare med behov for beskyttelse, så bør vi jo gi dem det, for dette kan ikke handle om Norges prestisje på at man kanskje har vært for streng tidligere, sier Andersen, som leder Stortingets kommunalkomitè.

– Risikerer man ikke at det kan komme barn som er syke med familien sin til Norge, som ikke har rett til opphold?

– Nå har vi jo lovet at vi skal hente de som er sårbare, og da må regjeringen stå på det, Og så er jeg helt sikker på at FN og UNICEF klarer å være med på å plukke ut de mest sårbare, som har størst beskyttelsesbehov.

Barstad vil ikke kommentere den konkrete saken.

Vil ikke ha mindreårige

Slik beskriver justisdepartementet Norges kriterier for utvelgelsen av asylsøkere fra Moria-leieren.

– Regjeringen vil prioritere sårbare barn i familier med stor sannsynlighet for opphold. Vi vil se nærmere på hvordan vi skal tilrettelegge for dette.

Regjeringen er også tilbakeholden med å ta i mot enslige mindreårige asylsøkere blant annet fordi de krever mye oppfølging.

Bare 20 av de 3.000 kvoteflyktningene Norge vil ta i mot i år er enslige mindreårige.

Også her er regjeringen på kollisjonskurs med Europakommisjonens prosedyre for utvelgelse av asylsøkere.

- Ut fra det vi vet, synes prosedyrene å gjelde relokalisering av enslige, mindreårige asylsøkere og mindreårige i følge med kjernefamilie der den mindreårige har alvorlige medisinske lidelser eller andre sårbarheter, oppsummerer Barstad.

Hemmelighold

Det er FNs høykommisær for flyktninger som velger ut de mest sårbare barna i samarbeid med UNICEF, greske myndigheter og landet som tar imot flyktninger.

Europakommisjonen har utarbeidet en egen prosedyre for flytting av flyktningene. Justisdepartementet hemmeligholder disse prosedyrene, og begrunner det med at de ikke er offentlige.

Justisminister Monica Mæland (H) har tidligere uttalt at Norge ikke har noen innflytelse på hvem som skal få komme til Norge, noe Andersen mente var løgn.

Nå innrømmer Barstad at det faktisk er mulig for mottakerlandene å fremme preferanser, men hun påstår at mottakerlandene har fått klare føringer om å begrense dette.

– Det kan for eksempel være vanskelig å sette krav om at man vil ta imot de asylsøkerne med størst sannsynlighet for å ha et beskyttelsesbehov, sier hun.

Taust fra KrF

Regjeringen gikk etter hardt press fra KrF med på bidra til evakuering av asylsøkere fra Hellas, men satte som krav at minst åtte til ti av EU-landene som har sagt seg villig til å ta imot tilsammen 1600 sårbare asylsøkere, gjør alvor av å hente dem.

Karin Andersen er oppbrakt over at regjeringen stadig komme med nye innvendinger mot å bli med på Moria-dugnaden.

– De leter etter alle korsveier for å slippe å bidra til denne helt nødvendige dugnaden, både for å hjelpe Hellas og for å lette den katastorfale humanitære situasjonen som er i flyktningeleirene, sier Andersen.

– Nå må Venstre og KrF kan manne seg opp og slå i bordet og sørge for at vi blir med på denne evakueringen. Det er mange land som tar i mot nå, og Norge bør absolutt være en av dem. Det kan vi klare er med nå, og det har vi mulighet til.

Verken KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan eller partiets innvandringspolitiske talsperson Thorild Brandsdal ønsker å uttale seg om regjeringens sterke innsigelser mot utvelgelsen av sårbare barn fra Moria.