Bienes mann: Forskningssjef Anders Nielsen ved Norsk institutt for bioøkonomi. Foto: Erik Edland/TV 2
Bienes mann: Forskningssjef Anders Nielsen ved Norsk institutt for bioøkonomi. Foto: Erik Edland/TV 2

Bier og humler på vei tilbake

Norske forskere ser positive tegn for pollinerende insekter. De ser flere av dem, og truede arter kan se ut til å være i vekst. Kanskje har engasjementet gitt resultater.

På et felt i Oslo, like bak Marienlyst, går forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, forsiktig rundt i en blomstereng der bier og humler trives. Med hov fanger de insektene, før disse blir registrert.

Det er seks slike felt i Norge, og erfaringene siden denne registreringen startet i 2018, gir grunn til en forsiktig optimisme.

Arter dukker opp igjen

– Vi har gjort en del registreringer av humler nå, og mange av de mer sjeldne artene dukker oftere opp. Så mye tyder på at det blir litt bedre. Men vi er fremdeles langt fra der vi var, sier forskningssjef i NIBIO, Anders Nielsen. Han er en av verdens fremste forskere på nettopp pollinerende insekter og årsakene til at disse har dødd i milliardtall verden over.

Også i landbruket ser man nå tegn på en ønskelig trend. Mange bønder er avhengig av planten kløver for produksjon av fôr til dyrene.

Positiv rapport

– Pollinering av kløver er avhengige av såkalte langtungede humler. Det har vært for få av disse, men nå ser vi at disse er i ferd med å dukke opp igjen. Det er poisitivt at disse ikke har vært helt utryddet, så nå handler det bare om å gi det tid, sier Nielsen.

Også prosjektleder for forskningsprosjektet, Trygve Aamlid, kan se tegn til at det vil være mulig å redde de viktige pollinatorene.

– Det har nettopp kommet en positiv rapport fra fylkesmannen i Viken, som tyder at disse truede artene ikke er så truet som man trodde en periode. Det har blitt gjort ganske mange funn av disse de senere årene.

Det er åtte-ti år siden de første meldingene kom om at milliarder av humler og bier døde over hele verden. Gjennom pollinering sørger disse for at planter som bær, frukt og grønnsaker og planter som blir dyrefor, bli befruktet. De sørger for rundt 30 prosent av verden matvareproduksjon.

– Engasjementet er viktig

– Vi bygger ned natur og vi bruker sprøytemidler av forskjellig slag. Dette er jo sprøytemidler som nettopp er ment til å drepe insekter. Og så får man klimaendringer på toppen av det, forklarer Anders Nielsen.

Men i 2015 vedtok EU et forbud mot gruppen av sprøytemidler kalt neonikotinoider. Sammen med tiltak blant folk flest, som planting av bievennlige blomster og oppsetting av bie- og humlehoteller, kan dette nå se ut til å gi resultater.

– Dette engasjementet er veldig viktig. For ti-femten år siden visste inge hva pollinerende insekter er, nå kan jeg snakke med hvem som helst om dette og alle har meninger om det. Det er klart det har effekt. De er de mange små tiltakene som gjør den store forskjellen, sier forskningssjefen i Norsk institutt for bioøkonomi.