Kunnskapsminister Guri Melby forteller at fraværsregelen har fungert godt, men sier også at man må finne løsninger for å se på de som faller utenfor.
Kunnskapsminister Guri Melby forteller at fraværsregelen har fungert godt, men sier også at man må finne løsninger for å se på de som faller utenfor.

Fraværsgrensen har medført bedre karakterer og betydelig lavere fravær

LAMBERTSETER (TV 2): Statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby offentliggjør en endelig evaluering av fraværsregelen som regjeringen innførte for fire år siden.

Blant elevene i videregående skole har fraværet gått ned med gjennomsnittlig 27 prosent etter at fraværsgrensen ble innført i 2016.

– Fraværsgrensen som regjeringen innførte for fire år siden, har ført til at elevene er mer på skolen, og at de lærer mer. Det viser at det å stille krav til oppmøte og tilstedeværelse i videregående opplæring er riktig, sier statsminister Erna Solberg.

Elevene som har redusert fraværet sitt mest, er elevene som hadde høyest fravær fra før. Men alle elevgruppene har vist seg å ha større oppmøte nå enn før fraværsregelen ble innført.

Utfordringer

Forskerne peker på noen utfordringer, og de ønsker regjeringen å se nærmere på, selv om de ikke nødvendigvis har noen sammenheng med fraværsgrensen, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

For elever som tidligere har fått ikke vurdert i ett fag, får nå ikke vurdert i flere fag.

Gruppen elever som har så mye fravær at de ikke blir vurdert, har mer enn ti prosent udokumentert fravær i faget. Mange av dem mener at deres fravær er legitimt, og at fraværet skyldes faktorer de ikke kan noe for. Det kan for eksempel være problemer på skolen, problemer på hjemmebane eller psykiske plager, skriver regjeringa i en pressemelding.

Forskerne har konkludert med at sårbare elever med høyt fravær er den gruppen elever som helsesykepleiere, miljøarbeidere og ansatte i PPT er mest bekymret for. Samtidig konkluderer rapporten med at fraværsgrensen verken er problemet eller løsningen for disse elevene, da deres utfordringer er langt mer sammensatte.

– Likevel er det viktig for meg at vi ser nærmere på hvordan vi kan hjelpe denne gruppen elever så de ikke dropper ut av skolen. Vi har allerede begynt med dette i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om videregående opplæring, sier Melby.

Fafo-forsker mener fraværsregelen er en ordning som fungerer.

– Men den er til besvær for skolene og elevene, sier han.

Stiller krav til elevene

På Lambertseter videregående skole har man en fullføringsgrad på hele 95 prosent. Studentene forteller at ordningen fungerer, men peker på at det må gjøres noen endringer i de små fagene.

– Om man er syk én dag får man fem prosent fravær. Grensa burde være mer fleksibel på de små fagene, mener Sahra Yusuf (17).

– At den ikke hadde gått utover fraværsgrensa, ville det absolutt vært positivt, legger hun til.

Peder Sletteberg Sørensen (18) forteller at fraværsgrensa fungerer godt.

– Det handler om å stille krav til hverandre. Man setter en viss standard å møte på skolen. Vi forventer at skolen og lærere skal gjøre mest mulig for at vi skal få en god utdanningssituasjon, og da er det et krav at vi møter opp, sier 17-åringen til TV 2.

Sahra Yusuf (17) og Peder Sletteberg Sørensen (18) forteller at fraværsgrensa fungerer godt, men ikke for alle.
Sahra Yusuf (17) og Peder Sletteberg Sørensen (18) forteller at fraværsgrensa fungerer godt, men ikke for alle. Foto: Erik Monrad-Hansen

Rita Helgesen er leder for norsk lektorlag. Hun forteller at lærerne er tilhenger av fraværsregelen.

– Vi vil treffe elevene der læringen foregår. Det er gledelig at tilstedeværelsen har økt, elevene får bedre karakterer, og færre ender opp med manglende karakterer. Man har lyktes med det man håpet skulle skje, sier Helgesen til TV 2.

Kommet for å bli

Erna Solberg sier til TV 2 at dette er en ordning som er kommet for å bli.

– De positive effektene er ganske store, og man ser at man har en bedre progresjon i klasserommet. Dette er ikke svaret på alle problemer, men man ser at elevene er mer tilstede. Jeg tror man undervurderer at det å være tilstede på skolen, sier Solberg.

– Hensikten med ordningen er at skolene skal begynne å snakke med ungdommen og finne løsninger på de utfordringene man har, sier hun.

Bedre karakterer

Også karakterene har blitt bedre.

Gjennomsnittseleven har forbedret eksamenskarakteren i norskfaget med mellom 5,5 og 11,1 prosent av en karakter. Det tilsvarer at én til to i en klasse på 20 elever går opp en eksamenskarakter.

– Når vi ser at elevene i større grad møter til undervisningen og lærer mer enn før, viser det at fraværsgrensen har hatt den virkningen den var tenkt å skulle ha for de aller fleste elevene. Det er veldig bra, sier Guri Melby.

Fraværsregelen innebærer at elever som har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag, ikke vil få karakter. Fraværsregelen har fått kritikk for at den går hardt utover sårbare elever.

Dataene er hentet inn før Covid-19-pandemien

Dataene i denne evalueringen er uansett hentet inn før skolene stengte og fraværsreglene opphørte midlertidig.

Kunnskapsdepartementet opplyste i en pressemelding i starten av mai at elever som hadde fravær av helsegrunner, slapp å gå til fastlegen for å få dokumentert fravær.

Endringene gjaldt fra 4. mars 2020 og varer til 1. august 2020, så framt det ikke skjer endringer som gjør at den bør forlenges eller forkortes.

Endringene gjaldt for føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis i grunnskolen og videregående skole.

Oppdateres!