PÅ BEGGE SIDER: Politiførstebetjent Morten Klokkeide pågrep i sin tid AFK, en av gatekunstverdens mest kjente profiler i Norge. Men han ble lurt og lot kunstneren slippe unna. De siste dagene har de to jobbet side om side på Norges største utendørs kunstgalleri.
PÅ BEGGE SIDER: Politiførstebetjent Morten Klokkeide pågrep i sin tid AFK, en av gatekunstverdens mest kjente profiler i Norge. Men han ble lurt og lot kunstneren slippe unna. De siste dagene har de to jobbet side om side på Norges største utendørs kunstgalleri. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Han jaktet kriminelle gatekunstnere– nå sprayer politimannen egen gatekunst

Ulovlig gatekunst inspirerte Morten Klokkeide som signerer egne verk med A213. Det er tjenestenummeret til politietterforskeren som også har laget kunst inspirert av de omstridte varslingssakene på politihuset i Bergen.

Gatekunstnere ligger i konstant krig med taggere. Også i Norge. Begge grupper opererer ofte ulovlig. Taggere ødelegger og tilgriser gatekunst, uansett om disse motivene er lovlig eller ulovlig.

Markeringskåte og utstyrt med spraybokser eller tusj, etterlater de signaturer og meningsløse skriblerier som ødelegger gatekunst og tilgriser husvegger og det offentlige rom. En dag var turen kommet til politimann Morten Klokkeide.

– En kollega ringte meg og fortalte at motivet mitt ved psykologisk fakultet var blitt ødelagt.

Det sved i magen. Et bestillingsverk fra universitetet i Bergen som Morten hadde brukt mye tid på å ferdigstille, var på sekunder ødelagt av en tagger som kun etterlot seg noen sorte tilgrisende streker.

NORGES STØRSTE GATEKUNSTARENA: Det gamle Bergensmeieriet er stilt til disposisjon. Flere tusen kvadratmeter med veggflater fylles med ulike motiver. Morten bidrar med sitt.
NORGES STØRSTE GATEKUNSTARENA: Det gamle Bergensmeieriet er stilt til disposisjon. Flere tusen kvadratmeter med veggflater fylles med ulike motiver. Morten bidrar med sitt.

– Hvor provoserende var det å oppleve at en tagger hadde ødelagt kunstverket ditt?

– Jeg har lært av de andre gatekunstnerne at levetiden på gatekunstverk kan være fra noen minutter til mange år. Jeg er veldig fornøyd med at dette verket mitt fikk stå uberørt i noen måneder.

Rykket ut for å pågripe gatekunstnere

Vi spoler noen år tilbake i tid, til 2014, før politiførstebetjent Morten ble gatekunstner. Midt på natten kjører han patruljebil og blir plutselig kalt opp fra operasjonssentralen.

– Vi fikk melding om at noen tagget ulovlig. Det var uttrykket "tagget" som ble brukt da, minnes Morten Klokkeide.

Mange omtaler gatekunst som tagging. I dag vet Morten bedre. Tagging er ofte hærverk og destruktivt markeringsbehov. Gatekunst som oftest noe annet og mer raffinert.

Lurt trill rundt

Morten rykket raskt ut med patruljebil til Danmarksplass i Bergen hvor han traff på flere personer som var i full gang med å spraydekorere en stor husvegg.

– Vi ble stående å prate med disse, de holdt på å jobbe med et utrolig kult motiv. Men påsto hardnakket at de hadde tillatelse, men dessverre hadde de ikke med seg dokumentasjon, forteller Klokkeide.

Det var midt på natten, umulig å sjekke nærmere, så etter en stund kjørte politibilen av gårde. Og gatekunstnerne fikk fullføre verket.

Noen dager senere leser Morten i avisen at gatekunsten var ført opp uten tillatelse og dermed ulovlig, men eier av bygget synes motivet var så fint at de ville beholde det.

– Da skjønte jeg at jeg var lurt trill rundt, ler Morten.

«Making a Martyr»

Med til historien hører det at politietterforsker Morten Klokkeide, uten å vite det, der og da traff på og avhørte en av de største stjernene innen gatekunst i Norge. Mannen som signerer sine verk med initialene AFK.

– I ettertid har vi begge ledd godt av historien, smiler Morten.

Svært få kjenner identiteten til AFK ettersom han foretrekker å være anonym.

Foto: Emil Weatherhead Breistein / NTB scanpix
Foto: Emil Weatherhead Breistein / NTB scanpix

AFK sto blant annet bak det såkalte «Listhaug-maleriet» som ble omtalt i mediene etter at det dukket opp på en husvegg i Bergen påsken 2018. Kunstverket «Making a Martyr» ble til slutt solgt for 500.000 kroner.

Fokus på urettferdighet

Morten ble både fasinert og inspirert av gatekunsten som han så i årene før han selv startet å utforske kunstformen.

I Åsane, en bydel i Bergen hvor jobbet Morten tidligere, var det spesielt én gatekunstner som utmerket seg. Han signerte sine ulovlige gatekunstverk med JOY. Disse så Morten mange steder i bydelen. Og han likte dem.

– Hvorfor startet du med gatekunst?

– Jeg ble inspirert av andre gatekunstnere som laget utrolig mye fin og inspirerende kunst, og jeg ble nysgjerrig på hvordan det ble gjort og hvordan de klarte å lage så mye kul gatekunst, svarer Morten.

Gatekunst og stensilering som er kunstformen han jobber på med, er en fin måte å koble av på.

– Hvilke motiver foretrekker du å lage?

– Jeg liker å frem ting og budskap som er positivt eller som omhandler ulike former for urettferdighet, sier Morten.

Han har blant annet laget kunstverk som retter fokus på varslingssaker. Et motiv han har laget er av en politikollega som stor frem og varslet i den såkalte "Monika-saken".

– Varsleren var villig til å stille opp og jeg laget et bilde som ble kalt for «Nikkedukke», forklarer Morten.

Bilde har ekte tråder festet på lerret. Og en påmalt hånd styrer varsleren via trådene.

– Varsleren Line Skjengen, som er selve motivet, er utstyr med en saks som hun klipper seg løs med. Budskapet er at hun ikke ønsker å bli styrt av andre, at de ikke skal bestemme hva hun skulle si og gjøre.

A213: Grafittiverk av gatekunstner A213, Morten Klokkeide
A213: Grafittiverk av gatekunstner A213, Morten Klokkeide Foto: Privat
Kunstverk av A213, Morten Klokkeide
Kunstverk av A213, Morten Klokkeide Foto: Privat
Kunst fra A213, Morten Klokkeide
Kunst fra A213, Morten Klokkeide Foto: Privat
"Streken" av kunstner A213, Morten Klokkeide Foto: Privat

Ingen kritikk fra politiledelsen

– Hvordan har dette kunstverket blitt mottatt av din arbeidsgiver?

– Jeg har ikke fått kritikk fra ledelsen ennå. Alle jeg har snakket med har mottatt dette på en positiv måte, men noen har stilt spørsmål om det innafor å lage bilder som er kritisk i forhold til arbeidsplassen.

Morten jobber lekende lett med stensilkunsten. Sjablongene har han på forhånd kuttet med spesielle skalpell-lignende kniver. De festes på den kalkhvite veggen. Spayboksen ristes. Og raskt kommer motiv og tekst til uttrykk på murveggen.

– Har du noen ganger vært fristet til å lage ulovlig kunst, at du har sett en vegg som du bare må dekorere...?

– Må innrømme at fristelsen absolutt har vært tilstede, men det blir med fristelsen og så satser jeg på innbydelser fra de med tilgang på lovlige vegger, sier Morten.

– Hvordan er det å bli kjent med andre gatekunstnere, noen som åpenbart også driver ulovlig?

– Jeg velger å fokusere på hva de lager, slik som nå når vi jobber på lovlige vegger. Det er interessant å høre om teknikker og hvordan de går frem for å lage motivene sine.

Norges største utendørs gategalleri

På en svær industritomt som inntil i fjor tilhørte Tine Meierier, treffer TV 2 en rekke gatekunstnere. De står side om side og jobber. I en uke har Morten og flere av Bergens etablerte gatekunstnere jobber her, dag og natt.

– Allerede nå er det laget gatekunst på over 2000 kvadratmeter. Dette er Norges største utendørs gatekunstgalleri, skryter Arvid Steen som er pressekontakt for Bonava.

SPRAYGLEDE: Mange i gatekunstmiljøet ønsker å være anonyme fordi det er bl.a. knyttet fordommer til miljøet.
SPRAYGLEDE: Mange i gatekunstmiljøet ønsker å være anonyme fordi det er bl.a. knyttet fordommer til miljøet. "BUSIG" er sykepleier og gatekunstfrelst og driver ikke med ulovlig gatekunst forsikrer hun.

Industritomten skal om noen år bli til et nytt boligområde i Bergen. En rekke av de gamle byggene på tomten skal rives til høsten, men inntil da er tusenvis av kvadratmeter vegg stilt til rådighet.

– Det er et fantastisk gatekunstgalleri som er åpent for alle. Men vær vennlig å ikke ødelegg eller tagg på kunsten her oppe, oppfordrer Steen.

Bakgrunnen for ideen med dette var at de ville ta vare på et par bygg fra femtitallet som er verneverdige. I noen av disse var det en gatekunstner som nylig og ulovlig tok seg til rette her.

Han unnskyldte seg og huseier trakk politianmeldelsen. Bonava bestemte seg så for å la gatekunstnere få slippe til, helt lovlig på området, mot at de holdt seg unna de verneverdige byggene.

– En ny æra

– Prosjektet har gitt kunstnerne en fantastisk mulighet til å benytte den tiden som skal til for at nettopp deres piece skal skinne, sier Øistein Jakobsen i Streetart Bergen.

Jakobsen har i mange år hatt et brennende engasjement for gatekunst.

– Noen av kunstnerne uttrykte det så slåene ved å si at dette er en ny æra for gatekunst i Bergen, sier mannen som er en slags gudfar i miljøet.

Jakobsen mener det unike samarbeidet mellom gatekunstnere og Bonava er helt unikt og åpner for nye spennende muligheter.

– Jeg mener at dette er samtidskunst og derfor en viktig del av vår kulturarv. Jeg en av brikkene som dokumenterer dette på daglig basis, sier Jakobsen som også er en habil fotograf.

Dark Room motiv

Morten jobber til dagen med overgrepssaker. Han var også en del av det store Dark Room-prosjektet. Og som kunstner "slo" Morten igjennom med et motiv som nettopp er knyttet til overgrepsproblematikk. Han er stolt av å ha laget dette.

En liten gutt står i en døråpning. Han holder opp et sverd mot en mannsskikkelse. Og teksten til bildet er "The force is with me", inspirert av og hentet fra Star Wars-filmene.

GUTTEN MED SVERDET: Et av motivene som Morten er kjent for er
GUTTEN MED SVERDET: Et av motivene som Morten er kjent for er "Gutten med sverdet". Det symboliserer kraften som ligger i barnet som står opp mot mannsskikkelsen som skal illustrere en overgriper. Dette motivet hang på prosjektrommet for gruppen som jobbet med det svære Dark Room-prosjektet.

«The force is with me» prydet lenge arbeidsrommet hvor Klokkeide og mange andre etterforskere jobbet med å avsløre nettovergripere.

Motivet av den lille gutten bærer Morten også på en T-skjorte når vi treffer ham i full aktivitet på industritomten på Minde. Han er i ferd med å spraye et av sine favorittmotiver.

FAVORITTMOTIV:
FAVORITTMOTIV: "Speak no evil about street art"

En politimann holder seg for munnen. Ser ned. Og teksten "Speak no evil about street art" står under motivet som er ca. en halv meter høyt. Morten har signert med A213.

Politietterforskeren er uredd, men velger likevel å la mange politiske og kontroversielle tema ligge.

– Hva inspirerer deg?

– Noe må treffe meg for at jeg skal hente ideer og inspirasjon og jeg synes det er veldig gøy å forsøke og finne uttrykk spesielt hos barn, som bringer smilet frem og gjerne noe positivt som vi kan kjenne oss igjen i.

Han startet i 2015 med de aller første stensilene. Morten saumfarte nettet for å se hvordan man tar et originalt foto og omgjør dette til stensilkunst. Det første bildet han laget var av sin far i fullt brannvernsutstyr.

– Hvordan popper en ide opp?

– Veldig ofte tilfeldig. Bruker gjerne mobiltelefon til å ta bilder av ulike situasjoner, så kanskje kan brukes til å lage et gøyt eller interessant uttrykk. Men det kan gå opp mot flere måneder før det blir gjort noe digitalt og til slutt ender opp som et ferdig stensilkunstverk.

Ble offer for taggerkrig

Morten laget som kjent et større gatekunstmotiv ved psykologisk fakultet sentralt i Bergen. "Gutten med sverdet".

Han fikk smake på hverdagen i en "undergrunnsverden" som er ukjent for de fleste. Her pågår det nærmest daglig en "krig" mellom gatekunstnere og taggere.

Taggere er skydd som pesten av flere gatekunstnere, fordi de tagger over, og ødelegger gatekunst.

Morten er respektert i miljøet. Men ikke alle mener at en politimann nødvendigvis bør være en del av miljøet som lager gatekunst.

GUTTEN MED SVERDET: En fornøyd Morten Kokkeide etter at han har fått fullført sitt kunstverk på utsiden av Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Men en tagger ødela kunstverket som fikk henge i fred i noen måneder.
GUTTEN MED SVERDET: En fornøyd Morten Kokkeide etter at han har fått fullført sitt kunstverk på utsiden av Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Men en tagger ødela kunstverket som fikk henge i fred i noen måneder. Foto: Øistein Jakobsen / StreetArt Bergen

– Det at "Gutten med sverdet" ble tusjet over, at noen med hensikt ødela det, var kjipt. Jeg brukte mange timer på å sette opp, så det var trist å se at det skulle bli tilgriset på en slik måte, sier Morten.

Saken ble aldri politianmeldt eller etterforsket.

– Du er både politietterforsker og en del av gatekunstmiljøet i Bergen. Har du funnet ut hvem som ødela kunstverket ditt?

– Det er en av de tingene jeg aldri har fått svar på. Ingen har heller stått frem.

IKKE SI NOE: Kunst inspirert av velkjente
IKKE SI NOE: Kunst inspirert av velkjente "Østens tre vise aper", de tre apekattene som «ikke vil se noe, ikke høre noe, ikke si noe ».