Dypdykk etter kråkeboller. Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen berømmer norske forskere som har utviklet et for som kan gjøre havbruk av kråkeboller til en ny sjømatsuksess.
Dypdykk etter kråkeboller. Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen berømmer norske forskere som har utviklet et for som kan gjøre havbruk av kråkeboller til en ny sjømatsuksess. Foto: David Gonzalez

Kråkebolleminister på milliardtokt

Her plukker fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen kråkeboller i Kvalsundet i Tromsø. Bestanden på norskekysten er anslått til 80 milliarder, og kan med foring bli en ny norsk sjømatsuksess.

– Det var enorme mengder ...

Etter ti minutter i våtdrakt i stri strøm i Kvalsundet ved Tromsø krabber fiskeri- og sjømatministeren smilende på land etter et vellykket dykk. Han har kurven full av kråkeboller, en miljøversting som beiter ned tang- og tareskog langs hele norskekysten og gjør havbrunnen til en marin ørken. Samtidig er den også en etterspurt og høyt priset delikatesse, spesielt i Japan.

– Min erfaring begrenses til at jeg en gang tråkket på en, og hadde en pigg inne i kroppen i årevis, forteller Odd Emil Ingebrigtsen til TV 2. Dykkererfaringen fikk han på en familieferie på Grand Canaria for et par tiår siden.

Milliardbestand på norskekysten

Bestanden av kråkeboller langs norskekysten er anslått til 80 milliarder. Den regnes som en uønsket art, men blir av forskere på Nofima vurdert som en ressurs egnet for kommersiell produksjon. Seniorforsker Philip James på Nofima leder nå et EU-prosjekt der blant annet utvikling av havbruk og foring av kråkeboller inngår.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen sammen med seniorforsker Philip James ved Nofimas avdeling i Tromsø.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen sammen med seniorforsker Philip James ved Nofimas avdeling i Tromsø. Foto: Nils Ole Refvik

– Vi kan ta dem opp og dyrke dem, gjøre rogna større og bedre. Slik vil vi kunne skape et virkelig verdifullt produkt av en ressurs som for øyeblikket er verdiløs, forteller James. Forskere på Nofima har også bidratt til å utvikle et for som sterkt bidro til at kråkebolleindustrien i Japan raskt kom på beina etter at tsunamien i 2011 raserte den.

Ikke helt som andre skapninger

Kråkebollen er en underlig skapning, uten hjerte og pusteorganer og for oss tobeinte en pest og en plage i badesesongen. Det er rogna, gonaden, som gjør den så etterspurt at kiloprisen er på flere tusen kroner. Kråkebollen er dermed blant verdens best betalte sjømatprodukter. Nå har norske forskere anslått verdiskapingspotensiale i Norge til over seks milliarder kroner.

Kråkebollen stikker og er hjerteløs. Det er rogna som gjør den til en av verdens best betalte sjømatdelikatesser..
Kråkebollen stikker og er hjerteløs. Det er rogna som gjør den til en av verdens best betalte sjømatdelikatesser.. Foto: David Gonzalez.

–Nofima har jo funnet et for som kråkebollene liker, og det betyr at man kan begynne med oppdrett av dem. Det er et enormt mulighetsfelt som kan gi nye arbeidsplasser, og spesielt i ei tid som nå må man glede seg over at det vi har investert i forskning kan utløse nye muligheter for oppdrett. Vi må lete etter nye muligheter, og kråkeboller vet vi er høyt skattet spesielt i Japan, med sin sushi-tradisjon som vi har tatt til oss her i landet, sier kråkebolleminister Ingebrigtsen og tar i mot en smaksprøve fra Philip James, leder for det lille kråkebolletoktet i Kvalsundet.

– Mmmmm.... Kjempegodt.

– Hva smaker det?

– En kombinasjon av torskerogn og østers. Passer nok glimrende til så vel hvit som rød vin, og kanskje spesielt hvit med bobler, smatter han fornøyd etter å ha testet rogna til sin egen kråkebollefangst.

Foring kan gi produksjon hele året

I Japan har fangst av kråkeboller vært begrenset til et par måneder i året, men gjennom foring har man gjort det mulig å produsere rogn med god kvalitet hele året. I løpet av 10-12 uker vokser rogna seg stor nok til at den kan selgesfor flere tusen kroner kiloet på markedet.

Odd Emil Ingebrigtsen er også kråkebolleminister.
Odd Emil Ingebrigtsen er også kråkebolleminister. Foto: David Gonzalez

– Med tanke på økokultur, så er det superraskt. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes noen annen art i økosystemet som kan drives fram så raskt, sier seniorforsker Philip James ved Nofimas avdeling i Tromsø.

Det man manglet for å lykkes med oppdrett av kråkeboller var et riktig og billig fôr. Det ble utviklet av Nofima i 2016, etter forskning i over 20 år.

– Spesielt nå, når vi har vært gjennom en krise er det ekstra viktig å skape mer, og inkludere flere. Dette med kråkebollene, og norskutviklet for vil kunne skape nye arbeidsplasser basert op en råvare vi til nå ikke har sett på som verdifull, sier minister Ingebrigtsen.

Det norske selskapet Urchinomics har sikret seg de globale rettighetene til fôret, og vil om kort tid åpne Norges første landbaserte pilot-anlegg for kråkebolleoppdrett utenfor Stavanger.