Én til tre rasismesaker rapporteres årlig til idrettsforbundet

– Vi opplever ikke at rasisme er et stort strukturelt problem, sier seniorrådgiver Håvard B. Øvregård i Norges idrettsforbund. Samtidig erkjenner han at det å forebygge rasisme ikke har vært noen prioritet.

Torsdag morgen deltok seniorrådgiver i Norges idrettsforbund, Håvard B. Øvregård og rasismeoffer Daniel Getaneh Hatland i en diskusjon i God Morgen Norge. Etter at studiolampene ble slått av ble sistnevnte fortalt at idrettsforbundet mottok kun ett rasismevarsel i fjor.

– Jeg fikk forklart at det kun var ett varslingstilfelle i fjor. For meg beviser det at idrettsforbundet ikke har tatt dette alvorlig nok. Bare etter at jeg sto frem tirsdag har jeg mottatt over ti henvendelser fra forskjellige mennesker som har opplevd rasisme i idretten, sier Daniel Getaneh Hatland.

Når TV 2 kontakter Øvregård med opplysningene om kun ett rasismevarsle i fjor ønsker han i utgangspunktet ikke å bekrefte tallet.

– Vi går i utgangspunktet ikke ut med data på antall varsel og henvendelser. Men etter det jeg kjenner til får vi i NIF sentralt 1-3 henvendelser i året som gjelder rasisme.

– Hva synes du om det tallet?

– Antall henvendelser til NIF sentralt sier lite om antall varslingssaker om rasisme i idretten. Det er i utgangspunktet organisasjonsleddet der hendelsen har skjedd man skal kontakte når slike forhold avdekkes. Men vi må vurdere om systemet er bra nok og hvordan det kan bli bedre. Samtidig er det en sammenheng mellom antall henvendelser vi får og prioritering i vårt arbeid, forklarer Øvregård.

– Ikke prioritert

I intervjuet med God Morgen Norge er seniorrådgiveren, som siden 2007 har jobbet med verdiarbeid i NIF klar på at rasismeforebygging ikke har vært noen prioritet.

– Vi opplever ikke at rasisme er et stort strukturelt problem. Det har vært et problem tidligere blant supportere og på kamper. Men vi opplever at det for 10-15 år siden ble det tatt et oppgjør internt i supportermiljøer og andre miljø. Rasisme i form av rasistiske handlinger på kamper og arrangement får vi veldig få rapporter om, sier Øvregård som samtidig presiserer at idrettsforbundet har nulltoleranse for rasisme.

– Flaut

Akkurat det at rasisme ikke har vært noe rapportert problem gjør at Hatland får en vond smak i munnen. Selv varslet han sin egen Toppidrettslinje om en rasismesak for noen år tilbake, men ingenting skjedde.

– Det er direkte flaut at NIF ikke opplever det som noe problem på grunn av lave varslings tall. Det er jo ikke rart når de ikke har hatt fokus på dette. Det går ikke an å sende dårligere signal. Det underbygger dessuten min teori for jeg vet at man ikke blir hørt - det blir ikke tatt tak i. Tilbakemeldingene jeg fikk før jeg hadde gått ut av sendingen i dag tidlig var at her kan man ikke dette på alvor, sier Hetland.

Et viktig område

Øvregård mener imidlertid bestemt at NIF tar kampen mot rasisme seriøst.

– Det er korrekt at det ikke har vært et område som har vært prioritert, men det er et viktig område for man skal ikke oppleve diskriminering. Og vi tror at det som ellers i samfunnet er flere i idretten som opplever rasisme enn de som sier fra.

– Det er et system som kan bli bedre, men så er det slik at når vi har få saker som gjelder rasisme så blir det mindre viktig. Derfor håper jeg at historien vi nå har fått hørt fra Daniel gjør at flere sier fra. Ikke bare de som har opplevd rasisme, men jeg forventer at også ledere, trenere og andre på laget som hører rasistiske kommentarer sørger for at det blir tatt opp. Det kan ikke være bare de som opplever det som tar ansvar, sier Øvregård.