Stine (26) ble fratatt datteren – nå får hun drahjelp i Strasbourg

Barnevernet ville kun gi Stine fire timers besøksrett i året – nå får hun drahjelp av EMD

TV 2 møter Stine i Oslo sammen med hennes advokat og rådgiver. Hun har vært gjennom en lang prosess siden hun ble fratatt omsorgen for sin da tre år gamle datter i 2017. Siden har hun sloss for å få tilbake omsorgen - uten hell.

– Jeg føler meg helt rettsløs, jeg føler at jeg overhodet ikke har blitt hørt, forteller Stine til TV 2.

Hun får støtte av sin advokat, Signe Blekastad.

– Hun har ikke blitt fulgt opp etter omsorgsovertakelsen av Sandefjord barneverntjeneste. Hun har ikke blitt fulgt opp i det hele tatt, mener advokaten som har ført saken for Stine i Vestfold tingrett.

Barnevernet i Sandefjord avviser disse anklagene. Advokat Dag Inge Urå sier til TV 2 at det har vært en lang og omfattende saksbehandling.

– Vi må ikke glemme at denne saken har vært behandlet seks ganger i enten Fylkesnemnda eller domstolene siden 2016. Og hver gang har avgjørelsen gått ut på at det ikke har vært til barnets beste å bo sammen med mor, sier han til TV 2.

Drahjelp

Men nå har Stine fått drahjelp fra dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Her har Norge de siste årene blitt dømt i flere saker, der norsk barnevern ikke har tatt nok hensyn til de biologiske båndene, retten til familieliv og en målsetting om gjenforening av foreldre og barn.

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad har derfor sendt ut beskjed til kommunene at de skal ta hensyn til disse dommene.

– Vi har presisert ut til kommunene at de følger opp signalene fra både Høyesterett og fra EMD, sier Ropstad til TV 2.

Og disse signalene har nådd fram til Vestfold tingrett. Her hadde Fylkesnemdas vedtak opprinnelig gitt mor fire timers besøksrett i året, etter forslag fra barnevernet i Sandefjord. Men dommen i tingretten har beordret en gradvis tilbakeføring til mor.

Dommen sier at Stine har rett til minst 32 timers samvær med datteren i året. Og de sier at gjenforening skal være en målsetting. I dommen står det med henvisning til EMD:

«Etter den nyere praksis fra EMD (..... )skal gjenforeningsaspektet og betydningen av det biologiske prinsipp løftes frem ved fastsettelse av samvær.»

Behov for justering

Dommen i Vestfold tingrett poengterer både barnevernets plikt til å gjenforene mor og barn, og at det er behov for å justere praksisen i norsk barnevern.

«Retten minner om behovet for justeringer i norsk barnevernpraksis og myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening», står det i dommen.

Også barnevernets advokat erkjenner at dommene i EMD nå får betydning for det norske barnevernet. Advokat Dag Inge Urå har ført saken for barnevernet i Sandefjord.

– Det er jo helt åpenbart at avgjørelser fra både EMD og Høyesterett vil ha stor betydning for hvilke avgjørelser lavere rettsinnstanser kommer til, sier han til TV 2.

Stine vil nå få en ny sjanse. Barnevernet har ifølge dommen plikt til å jobbe for en tilbakeføring. Noe som betyr tilrettelagte samvær med datteren og en opptrappingsplan for disse samværene som skal ende med en gjenforening. For Stine, som selv er fosterbarn, vet hvor viktig kontakten med mor er.

– Jeg har selv erfaring med å vokse opp i fosterhjem, og for min del har dette ikke vært en god erfaring, forteller Stine til TV 2.

– Å tenke at min datter skal gå gjennom det samme, det syns jeg ikke noe om. Jeg vokste opp med søsteren min og vi var sammen i alle fosterhjem vi bodde i - og vi venta bare på å komme hjem til mor, forteller Stine.