Over 1/3 av plasten du sorterte hjemme ble i 2019 brent Tyskland. Hvorfor?

Nordmenn sorterer husholdningsplast som aldri før, men svært mye blir ikke til ny plast slik mange tror. En viktig årsak er at produsenter benytter plastemballasje som ikke kan materialgjenvinnes.

Daglig kildesorterer nordmenn tonnevis med husholdningsplast. Typisk er dette emballasje fra matvarer og ulike husholdningsprodukter.

Aldri før har vi sortert så mye plast som i dag. Vi ligger helt i verdenstoppen. Og vi oppfordres gjennom reklamekampanjer til å bli enda flinkere.

Trailerlass til Tyskland

Det er tilrettelagt slik at nærmere 95 prosent av befolkningen nå kan sortere husholdningsplast.

Plasten som vi sorterer blir plukket opp av renovasjonselskaper over hele landet, kjørt til anlegg og presset sammen til plastkuber på rundt 500 kilogram. Etterpå blir disse plastballene lastet på trailere og sendt ut av landet, i all hovedsak til sorteringsanlegg i Tyskland.

PLAST TIL TYSKLAND: Hit til Tyskland, havner mye av den norske husholdningsplasten.
PLAST TIL TYSKLAND: Hit til Tyskland, havner mye av den norske husholdningsplasten. Foto: Tina Skudal / BIR

Utsendelsen av husholdningsplast organiseres av Grønt Punkt Norge som er eid av ulike norske produsenter. Disse produsentene er de som sørger for at ulike former for plastemballasje havner ut på markedet.

Emballasje og innpakking er viktig, både for holdbarhet, som merkevare, profilering og som reklameelement for ulike matvarer og produkter som vi handler. Problemet er at mye av emballasjen ikke kan gjenvinnes og dermed ikke er miljøvennlig.

Det er et krav fra myndighetene at plasten som produsentene sender ut i markedet skal samles inn. Og denne kostnaden skal produsentene bære.

Grønt Punkt Norge organiserer

Produsentene finansierer driften av Grønt Punkt Norge gjennom en medlemsavgift som produsentene skal betale fordi de slipper plast ut på markedet.

PLASTEMBALLASJE: I snitt samler vi 7,8 kilogram med ulike former for plastemballasje i løpet av et år.
PLASTEMBALLASJE: I snitt samler vi 7,8 kilogram med ulike former for plastemballasje i løpet av et år. Foto: Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge har en dominerende posisjon i Norge og skal sørge for at det meste av husholdningsplasten som slippes ut på markedet blir samlet inn og gjenvunnet. Kommuner landet over sørger for at det er tilrettelagte sorteringssystemer.

I snitt sorterer vi 7,8 kilo plast i året, opplyser Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt Norge sørget i fjor for at drøyt 33 000 tonn av den plasten nordmenn sorterte ble sendt ut av landet.

Men hva skjer egentlig med plasten vi forbrukere sorterer?

Sortert plast fra 1,4 millioner nordmenn brennes

Tall TV 2 har innhentet viser at mer enn en tredjedel av plasten vi samlet i 2019 ble brent.

Årsaken til at så store mengder brennes er at dette er emballasje som ikke er egnet til materialgjenvinning. Flere av produsentene velger ofte emballasjetyper som ikke kan bli til ny plast.

Basert på tall TV 2 har innhentet viser regnestykket at mer enn 11 000 tonn plast i 2019 havnet i forbrenningsanlegg.

Det vil si at mengden husholdningsplast som 1,4 millioner nordmenn sorterte i løpet av et år, ble brent i utlandet.

ENORME MENGDER: Omregnet viser tall at den mengden husholdningsplast som over 1,4 millioner nordmenn samler inn, havner i forbrenningsanlegg.
ENORME MENGDER: Omregnet viser tall at den mengden husholdningsplast som over 1,4 millioner nordmenn samler inn, havner i forbrenningsanlegg. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

– Mange produsenter kan bli bedre

– Mange produsenter er flinke til å velge emballasjen som kan gjenvinnes, men mange kan bli langt bedre til å velge emballasje som er langt mer gjenvinnbar, erkjenner kommunikasjonsdirektør Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Ljøstad mener mange jobber for å ta i bruk emballasje som kan gjenvinnes.

– Hvorfor er det fremdeles mange som benytter emballasje som ikke kan materialgjenvinnes?

– For det første har det kun vært prioritert de siste årene å designe emballasje som egner seg for materialgjenvinning. Den kanskje viktigste grunnen er at emballasjen har en hovedfunksjon som skal sikre god holdbarhet på matvaren. Noen ganger er ikke de to behovene samstemte, forklarer Ljøstad.

– Lurer ikke publikum

Grønt Punkt Norge har kjørt reklamekampanjer som oppfordrer nordmenn til å sortere husholdningsplast. Og det blir hamret inn et budskap om at «det selvsagt er et system for plastsortering».

Atle Antonsen blir brukt i reklamefilmer hvor han til slutt sier «ta deg sammen da». Og reklamefilmen avsluttes med teksten «Vi sikrer gjenvinning av plastemballasje».

Virkeligheten er annerledes. Systemet er på plass, men mye plast blir brent. Men det er kalt «energigjenvinning».

– Lurer dere kundene til å tro at plasten blir gjenvunnet til ny plast?

– I den reklamen så har vi 30 sekunder, det viktigste er å motivere til kildesortering, svarer Ljøstad.

Hun forteller at Grønt Punkt Norge nå planlegger en ny kampanje.

– Den vil nok vil oppleves enda riktigere, sier Ljøstad til TV 2.

– Overraskende og ikke særlig motiverende

Marius Wareberg er én av over 4 millioner nordmenn som kildesorterer.

– Hva skjer med plasten etter at du har levert den fra deg?

– Den smeltes vel om og brukes til andre plastgjenstander og plastredskaper, svarer Wareberg.

Da forteller TV 2 ham at mer enn en tredjedel av all husholdningsplast som samles inn blir brent.

– Det var overraskende og ikke særlig motiverende, sier Marius Wareberg til TV 2.

OVERRASKET: Marius Wareberg er overrasket over at mer enn 11 000 tonn med husholdningsplast blir fraktet ut av landet - og brent.
OVERRASKET: Marius Wareberg er overrasket over at mer enn 11 000 tonn med husholdningsplast blir fraktet ut av landet - og brent. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

Wareberg er sjokkert når TV 2 forteller hva som er fakta.

– Jeg trodde virkelig at dette ble til ny plast, sier han og holder frem en halvfull pose med sortert husholdningsplast.

Wareberg sier han uansett vil fortsette å sortere plast, i påvente av bedre løsninger som sikrer at mer kan plastgjenvinnes.

Sjekker plasten til Wareberg

TV 2 tar med en sekk med husholdningsplast fra Wareberg og får en ekspert til å analysere innholdet.

– Kun 40 prosent av plasten han har samlet inn egner seg til materialgjenvinning, konkluderer kommunikasjonsrådgiver Tina Skudal i renovasjonsselskapet BIR.

Wareberg mener resultatet er nedslående.

Skudal har gått nøye igjennom all plasten fra Wareberg. Han frå skryt for å ha vasket det meste av plasten.

– Problemet er at mye av emballasjen er blandingsemballasje, en kombinajson av plast og annet materiale. Dessuten er det mye av den sorte plasten som ikke kan materialgjenvinnes fordi maskinene som sorterer ut plasten ikke klarer å «lese» at dette er gjenvinnbar plast, forklarer Skudal til TV 2.

– Må være ærlige

TV 2 kontakter et av landets største renovasjonsselskaper som samler inn tonnevis av plast, som så blir hentet av trailere og sendt ut av landet. I prinsippet kunne dette vært brent i Norge.

– Når vi ber kundene om å kildesortere, så må det være til nytte. Og det må bety noe positivt for klima og miljø. Da må vi være ærlige med tallene og fortelle hvor mye som faktisk blir materialgjenvunnet og hvor mye som brennes, sier Bente Gansum Daazenko, som er daglig leder i Bir Privat.

BIR AS er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen til 356 600 innbyggere i Bergen og seks andre av BIRs eierkommuner.

VÆR ÆRLIG: – Vi må være ærlige med tallene og fortelle hvor mye som faktisk blir materialgjenvunnet og hvor mye brennes, sier Bente Gansum Daazenko som er daglig leder i Bir Privat.
VÆR ÆRLIG: – Vi må være ærlige med tallene og fortelle hvor mye som faktisk blir materialgjenvunnet og hvor mye brennes, sier Bente Gansum Daazenko som er daglig leder i Bir Privat. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

– Jeg synes at innbyggerne våre gjør en fantastisk god jobb med å kildesortere, og når de er så flinke må produsentene være sitt ansvar bevisst og bruke plast som lar seg materialgjenvinne.

– Og myndighetene må sørge for at dette fungerer, sier Daazenko.

Hun er klar på at det betyr at myndighetene må sette langt tøffere krav til produsentene, slik at de i langt større grad benytter plast som kan materialgjenvinnes.

Til tross for at langt over en tredjedel av all husholdningsplast som ble sortert i fjor, endte opp i røyk, mener Daazenko at det er viktig å fortsette arbeidet med å kildesortere.

– Vi skal fortsette de gode sorteringsvanene vi har i påvente av at produsentene utvikler og tar i bruk plast som kan materialgjenvinnes. Det er viktig, presiserer hun.