Klæbo om spiseforstyrrelser i idretten: – Det skjer oftere enn vi tror

TV 2s langrennekspert mener spiseforstyrrelser er et stort problem i idretten, også blant herrene. – Vi er nødt til å snakke om det, sier Johannes Høsflot Klæbo.

TV 2 har tidligere skrevet om den 18 år gamle håndballspilleren Maiken Eriksens kamp mot spiseforstyrrelser, og Live Solheimdal (23) som fikk en lysende karriere på friidrettsbanen satt kraftig tilbake grunnet et usunt forhold til mat.

Det viser at spiseforstyrrelser rammer alle idretter, men TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad mener det er svært viktig å få frem at det også rammer begge kjønn.

Problem også blant herrene

– Jeg har en følelse av at dette er blitt stemplet som en «jentesjukdom», og det vil jo føre til at det er vanskeligere for gutta å prate åpent om det, sier Skinstad.

– Dette er et problem som rammer på tvers av begge kjønn og nesten uansett alder. Jeg tror det er viktig at man løfter dette temaet opp fra å være et jenteproblem til et idrettsproblem, og kanskje også samfunnsproblem.

Han får støtte av to av Norges fremste langrennsstøvere Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen.

For første gang siden koronapausen kunne de trønderske langrennsgutta samles for å trene i Granåsen onsdag. Klæbo mener at det er en vanskelig balansegang, og påpeker at problemstillingen er veldig individuell for hver utøver.

– Mitt fokus er at før toppidrett, kommer helse. Jeg har ikke lyst til å sitte her den dagen jeg er ferdig som skiløper og ikke ha mulighet til å være med på ting jeg har lyst til fordi jeg har «tunet» altfor mye, sier Johannes Høsflot Klæbo til TV 2.

– Jeg har selvfølgelig lyst til å vinne skirenn. Det er en sånn balansegang der som er veldig vanskelig, og med veldig små marginer. Hvis fokuset er at man klarer å snakke om det og ha litt klare og tydelige retningslinjer, så tror jeg alle er tjent med det. Helsen er til syvende og sist det viktigste. Inntrykket mitt er at vi er nødt til å være flinke til å snakke om det. Vi kan ikke bare legge det bak oss og si at det her skjer ikke oss, for det skjer oftere enn vi tror. Det er viktig da å være åpen og ærlig om det, og så må man være ganske klare på hva som er det viktigste og hva som betyr mest, fortsetter trønderen.

Vinnerinstinkt til besvær

Klæbo trekker frem lysten til å lykkes som en viktig årsak for at enkelte tøyer strikken for langt.

– Lysten til å lykkes er ekstrem. Folk har lyst til å vinne skirenn og lykkes i toppidrett. Det er det som er målet. Det jeg har mest lyst til av alt, er å vinne skirenn. For det er det beste jeg vet. Likevel tror jeg man er nødt til å sette en fot i bakken og si at: «Er det å vinne det skirennet her viktigere enn det som skjer om 30 eller 20 år?» Det er det spørsmålet som er veldig vanskelig. Jeg tror det er mye enklere ikke å tenke så langt frem i tid fordi man lever veldig i nuet, og tenker at «det helt sikkert går fint, det løser seg.»

– For min del har jeg lyst til å ha et liv etter toppidrettskarrieren hvor jeg kan se tilbake og si «jeg har gjort ting riktig, det har jeg gjort riktig og det har jeg kanskje ikke gjort helt riktig». Det er selvfølgelig lov å prøve og feile. Men jeg tror til syvende og sist at det viktigste er å være ganske klar med seg selv om hva man ønsker og hvor man vil stå når man er ferdig som skiløper, svarer han.

Iversen har slitt med å forstå omfanget

Emil Iversen forteller at han selv har et så naturlig forhold til mat at han til tider har slitt med å sette seg inn i problemstillingen.

– Det er nok et viktig tema. Jeg tror ikke det er tvil om det, og det virker som et vanskelig tema. For meg har mat vært det enkleste i verden, egentlig. Jeg er veldig glad i mat, og har til tider spist for mye mat da jeg var mindre. Jeg har kanskje funnet min vei, sier Emil Iversen til TV 2.

– For meg har det vært vanskelig å sette seg inn i at folk kan synes det er vanskelig, fordi det føles så naturlig for meg og jeg er så glad i mat, og er så mye sulten.

Petter Skinstad mener problemet trolig er langt større enn mange er klar over, men påpeker at det ikke dermed er sagt at det «kryr» av mannlige idrettsutøvere som sliter med spisevegring.

Iversen: – Bedre å veie to kilo for mye

Iversen forteller at det er en balansegang hvor mye man skal veie når det kommer til konkurranse.

– Jeg føler ikke at det er noe stort problem, men kanskje er det større enn det jeg er klar over. Vi vil ikke være tjukk når vi stiller på startstreken, men jeg skal love deg det at i de månedene vi er inne i nå, så er det dessert flere ganger om dagen og det spises veldig mye mat.

– Men det må være lov til å være «rippa», eller kall det «fit for fight» når sesongen begynner uten at man nødvendigvis har spiseforstyrrelser. Det er en del av «gamet» og vi skal gå oppover også, så det er ikke vits å dra med seg dødvekt.

– Men mitt motto er at det er bedre å veie to kilo for mye og ha masse energi enn å veie 500 gram for lite og være spak, sier Iversen.