Kommentar

Forrens åpenhet kan hjelpe både ham selv og andre

Mange kjemper kampen mot spillavhengighet helt alene.

Vegard Forrens tid i Molde Fotballklubb er over. Jeg er spent på om hans åpenhet og mot vil inspirere andre til å våge å vise sårbarhet - eller føre til at utøvere som sliter vil tie i framtiden?

Det var sterkt å se Forren stå fram med sin langvarige spillavhengighet i intervju med TV 2. Jeg ble trist. På samme tid var det noe med ærligheten og motet hans som fylte meg med håp.

Å tape ansikt er noe av det som er mest skambelagte som finnes for menn. En annen ting som kommer høyt opp på lista er å vise sårbarhet. Forren kaster seg ut i begge deler. Det gjør inntrykk på meg. På den gode måten. Idrettsutøvere sliter på lik linje med resten av samfunnet med sykdommer, psykiske problemer og personlige tragedier. Det er ikke nytt for meg å høre om gamblingproblemer i idretten. Det som overrumplet meg var å se en norsk toppfotballspiller snakke så nakent og ærlig om det foran kamera mens han fortsatt står med begge beina i gjørma. Det er ikke noe han skriver om i en bok etter endt karriere. Historien han forteller har ikke en lykkelig slutt hvor han forteller oss hvordan han overvant problemet sitt. Det er her han skiller seg ut. Hvor kommer håpet inn?

Molde og Forren kom riktignok til enighet om en sluttavtale torsdag ettermiddag, men ingen av partene går ut av dette med en god følelse. Forren skal nå lete etter ny arbeidsgiver, og det kan være tøft nok etter en uke hvor alle plutselig vet at du har brutt tilliten til omgivelsene - ikke bare til klubben men også til lagkameratene. Det helligste av alt. Å låne penger fra spillernes botkasse er i noens øyne mindre ille enn å låne fra klubbkassa. På sett og vis er det verre sett fra mitt ståsted. Det er medspillerne som skal stole på deg i «krigen». Det er de som skal ha ryggen din når det trengs aller mest. Du er fullstendig avhengig av dem. Det er en tillit jeg hadde vært livredd for å sette på spill. Det forteller mye om sykdommen at han bokstavelig talt gamblet med den.

Forren snakket høyt og tydelig om å gråte foran gutta. Det er det fortsatt mange menn som ikke våger. I frykt for å ikke framstå som mandige nok. 32-åringen delte i mandagens intervju at han kun hadde opplevd støtte fra spillegruppa etter at han hadde lagt seg helt flat og bedt om unnskyldning. Han framsto som en som trodde på at de kunne tilgi han. Det forteller noe om gruppa at han turte å gråte foran dem og vise fram den ekte utgaven av seg selv. Dette bidro til at håp var min mest fremtredende fornemmelse mandag og den har ikke sluppet taket. En sårbar fotballspiller som har feilet kan ende med å gjøre en positiv forskjell på mer enn et vis. Forrens historie kan inspirere noen til å ta tak i spilleproblemene sine. Det er mulig å oppleve støtte fra laget i en situasjon hvor du har sviktet. Han ønsket å bli værende, men fikk ikke lov. Skammen har ikke tatt overhånd.

Utenfra er det lett å begynne å stille spørsmål til flere ting når det hele endte som det gjorde. Er det nok fokus på at man som klubb forvalter mennesket og ikke bare spilleren? Hvor mye kan og bør man forvente av en klubb når en spiller havner i alvorlige personlige problemer? Idrettsledere, trenere og mennesker engasjert i idrettslag diskuterer i disse dager akkurat denne problemstillingen. Det er bra. Slike refleksjonsrunder er nødvendige. Forhåpentligvis er det mange som tilegner seg kompetanse og er mer årvåkne nå. Mange kjemper kampen mot spillavhengighet helt alene. Forrens historie rører og engasjerer folk.

Skremmer det andre fra å fortelle om problemene sine å se Forren klubbløs og utsatt for hugg i offentligheten? Jeg tviler på det. Det behøver ikke å være kjørt. Det faller mer naturlig for meg å tro på menneskets evne til å reise seg etter fall. Forren har blitt et ansikt på en gambling og spilleavhengighet vi vet eksisterer. Han forteller at han er i behandling og akter å fortsette med det.

Det er det sterkeste signalet til andre som sliter og viktigere enn noe annet for hovedpersonens egen framtid. Forren fikk ikke fornyet tillit i Molde FK. Selv om jeg gjerne skulle sett han få lov til å fortsette i klubben i sitt hjerte, er det ikke umulig at det som skjer nå var akkurat det han trengte. Vegard Forren kan reise seg med ny styrke. Det er alltid håp om man søker hjelp og får det.