Listhaug raser mot krisepakke på en halv milliard til nye flyktninger

Frps Sylvi Listhaug (Frp) går til frontalangrep mot integreingsminister Guri Melby, som vil gi flyktinger og nyankomne innvandrere krisehjelp på nærmere en halv milliard kroner.

– Jeg synes det er uforståelig at regjeringen vil legge inn over 400 millioner kroner på integrering i en situasjon der vi først og fremst skal redde arbeidsplasser, sier Frps tidligere innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til TV 2.

– Men blir det ikke enda dyrere hvis man ikke bruker penger på integrering?

-Vi bruker ni milliarder kroner på integrering, og da må vi få mer ut av disse pengene, og sørge for å sette krav, og så skal denne pakka først og fremst sørge for å redde arbeidsplasser og få bedrifter gjennom krisa, raser hun.

– Hardest rammet

Flyktningene Nour (29), Noor (31), Hayat (28) og Rahaf (26) går siste året på introduksjonsprogrammet ved Folkeuniversitetet i Asker for å lære seg norsk, men er redd de blir stående bakerst i ledighetskøen på grunn av koronakrisen.

Men nå bevilger regjeringen 456 millioner kroner til flyktninger og nyankomne innvandrere som en del av krisepakken, slik at de kan komme raskest mulig ut i jobb.

– Mange av de som disse tiltakene er rettet mot, er de som blir hardest rammet av krisa, og derfor har vi prioritert å styrke integreringen i denne krisepakken, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby til TV 2.

Denne uken besøkte hun Folkeuniversitetet i Asker, som holder to-årig introduksjonskurs for nye flyktninger og innvandrere som har fått opphold i Norge.

– Vi setter av nesten 500 millioner for å styrke introduksjonsprogrammet, bedre norskopplæringen og samfunnsfag, og så håper jeg vi får til et løft som gjør at enda flere med innvandrerbakgrunn kommer seg ut i studier jobb og kan bidra, som jeg vet dere har lyst til å gjøre, opplyste hun.

Måtte lære norsk hjemme

Da Norge stengte ned i mars, måtte også alle som gikk på introduksjonsprogram forlate klasserommene, og dette har gått spesielt utover norskopplæringen.

Deltagerne fikk digital undervisning, men det fungerte ikke like godt som å komme sammen og snakke norsk med lærerne og andre deltagere, forteller 29 år gamle Nour Kazan fra Aleppo i Syria.

– Etter at alt ble stengt har jeg bare sitte hjemme. Jeg mistet praksisplassen, og har snakket morsmål hjemme. Det var veldig negativt. Jeg har eksamen neste uke, og er redd jeg har mistet mye tid til forberedelser. Det har væt veldig vanskelig, forteller tobarns-moren.

– Nei, språk er ikke det enkleste å lære seg alene, kommenterer Melby.

Høy ledighet blant innvandrere

Men nå får «avgangselevene» ved introduksjonsprogrammene mulighet til å forlenge kurset med seks måneder.

– De som tok del i introduksjonsprogrammet da koronakrisen rammet skal ikke måtte betale prisen for det reduserte tilbudet virusutbruddet har ført med seg, sier Melby.

Nour og de andre kvinnene Melby møter i klassrommet i Asker snakker norsk til statsråden, men mener selv de ikke kan språket godt nok.

– Jeg kan ikke si at jeg snakker flytende, men jeg er blitt flinkere. Men det er ikke nok. Jeg trenger å bli litt bedre, sier Nour

Integrering har ikke blitt mindre viktig av koronakrisen, men vanskeligere på grunn av den høye arbeidsledigheten, påpeker Melby.

Guri Melby møter flyktninger som går på introduksjonskurs ved Folkeuniversitetet i Asker.
Guri Melby møter flyktninger som går på introduksjonskurs ved Folkeuniversitetet i Asker. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Vi ser det er høye ledighetstall nå blant mennesker med innvandrerbakgrunn, og da er det viktig at de som går i introduksjonsprogram, de som behov for mer norskopplæring, men samfunnskunnskap, at de får brukt den tiden framover til å øke sin kompetanse, slik at de styrker sine sjanser til å gå ut i jobb eller starte studier, sier Melby.

Vil jobbe hundre prosent

Nour forteller at hun utdannet seg til psykolog i Aleppo.

– Jeg hjalp mange mennesker under krigen som psykolog, men da jeg kom hit fikk jeg ikke godkjent hele studiet. Nå vil jeg først ta helsefag og gå inn i helsesektoren, men senere ønsker jeg å praktisere som psykolog, sier 29-åringen.

– Jeg drømmer at jeg får jobbe hundre prosent, det holder ikke at jeg jobber mindre, sier hun.

Deltagere på introduksjonsprogrammet skal få mulighet til individuell karriereveiledning. For enkelte grupper kan introduksjonsprogrammet forlenges til fire år.

Regjeringen øker også tilskuddet til «Jobbsjansen», for å bidra spesielt til at innvandrer-kvinner kommer ut i arbeid.

Noor Al Koussi (31) går på introduksjonskurs ved Folkeuniversitetet i Asker.
Noor Al Koussi (31) går på introduksjonskurs ved Folkeuniversitetet i Asker. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Jeg ønsker en kontorjobb, som sekretær, forteller Noor Alkoussi (31), som er palestinsk flyktning.

Matematikklærer

– Min drøm er å bli matematikklærer, sier Rahaf Abdulllah (26) fra Husaka i den nordlige delen av Syria.

To flyktninger på introduksjonskurs ved Folkeuniversitetet i Asker. Fremme Nour Kazan (29). I bakgrunnen Rahaf Abdullah (26).
To flyktninger på introduksjonskurs ved Folkeuniversitetet i Asker. Fremme Nour Kazan (29). I bakgrunnen Rahaf Abdullah (26). Foto: Frode Sunde / TV 2

Frp-nestleder Listhaug har ingen tro på regjeringens oppskrift for å få innvandrere gjennom koronakrisen og ut i arbeid.

– Vi bruker ni milliarder kroner på integrering bare i 2020, og jeg mener det må gå an å få mer ut av de pengene når vi ser hvilke dårlige resultat integreringsarbeidet i Norge gir. Men da handler det ikke bare om at staten og det offentlige skal sette krav. Det handler om å stille krav til de som skal delta på integreringstiltak. Man må faktisk gjøre en innsats for å lære det norske språket og det norske samfunnet å kjenne, og det kan vi ikke betale oss ut av ved å bruke enda mer penger fra den norske statens side.

Fast bestemt på å bli sykepleier

Hayat Alsagher fra Homs (28) drømmer om å bli sykepleier, og det står ikke på innsatsviljen hennes.

– Jeg må gå på videregående skole, jeg må ha høyere utdanning for å bli sykepleier, for jeg har ikke høy utdanning fra hjemlandet mitt.

– Tror du at du kommer i jobb en dag?

– Ja, det gjør jeg. Jeg er veldig målrettet, sier hun.

Kunnskapsministeren håper tiltakene kan bidra til at flere senker skuldrene og tenker at de har gode sjanser til å lykkes.

– Det er viktig at vi ikke bare stopper mennesker som er under en utdanning, og lar dem gå ut i arbeidsledighet i en tid der arbeidsmarkedet er kjempevanskelig. Da må vi heller bruke tilden på å heve kompetansen deres slik at de står bedre rustet senere, sier hun.