20 minutter etter at Dorothea (59) gikk for å kjøpe kaffe, innså politiet megatabben

Dorothea Puente svindlet vanskeligstilte og brukte trygden deres på ansiktsløftninger og shopping. Da politiet begynte å grave i bedet hennes, avdekket de en av USAs verste seriemordere.

– Er jeg arrestert? Hvis jeg ikke er det, ønsker jeg å gå bort til hotellet og ta en kaffe med nevøen min. Det er så bråkete her, sier Dorothea Puente (59).

TATT: Dorothea Puente blir avbildet før hun blir avhørt for første gang etter likene i hagen hennes ble funnet.
TATT: Dorothea Puente blir avbildet før hun blir avhørt for første gang etter likene i hagen hennes ble funnet. Foto: AP

Den spedbygde kvinnen med grått hår og store, tykke briller snakker til politietterforsker John Cabrera.

Cabrera står bredbeint over rosebedet hennes i i 1426 F Street i Sacramento i California.

Svette og regn renner nedover pannen hans mens nærmere hundre nysgjerrige naboer ser på.

Politiet har funnet et lik i hagen, men ingen har tenkt at snille, gjestmilde Dorothea har noe med likfunnet å gjøre.

Cabrera eskorterer henne forbi politisperringene og de nysgjerrige naboene.

– Kos deg med kaffen, du, sier han til Dorothea, som senere skal bli husket som «The Killer Granny».

Dorothea skal ikke kjøpe kaffe. Så fort hun har rundet hjørnet, slenger hun den rosa paraplyen sin på skulderen og løper så fort hun kan.

Anbefales av sosialkontoret

Året er 1982, og Dorothea har i mange år drevet et lite pensjonat for byens løse fugler.

Hun er godt likt av sosialkontoret i byen, siden hun mer enn gjerne tar inn det de kaller «vanskelige tilfeller», som eldre, hjemløse schizofrene og voldelige, kriminelle rusmisbrukere uten verken venner og familie.

SKUELYSTNE: Slik så det ut utenfor Dorothea Puentes pensjonat etter at politiet begynte å grave i hagen hennes.
SKUELYSTNE: Slik så det ut utenfor Dorothea Puentes pensjonat etter at politiet begynte å grave i hagen hennes. Foto: AP

Hver gang sosialtjenesten leverer en ny gjest på døra i 1426 F Street, tar Dorothea han eller henne varmt imot med en kaffe og en klem.

Hun viser dem en oppredd, varm seng, og serverer dem et herremåltid.

Dorothea er snill, men hun vil ha full kontroll på alt som skjer i det lyseblå huset som er bygget i viktoriansk stil.

GRAVER: Politiet i Sacramento undersøker plenen foran Dorothea Puentes hus 15. november 1988.
GRAVER: Politiet i Sacramento undersøker plenen foran Dorothea Puentes hus 15. november 1988. Foto: Walt Zeboski/AP

Beboerne mener mye om Dorothea. Mange misliker at hun tar mesteparten av sosialstønaden de får, og at hun nekter beboerne å hente posten.

Likevel er det uaktuelt for dem å dra. De har ingen steder å dra til.

Bruker pengene på ansiktsløftninger

Noen av beboerne frykter «medisinen» Dorothea hver kveld deler ut til de hun mener er «slitne» og «nedfor».

De mener at hun doper ned de som klager mest, slik at de skal holde kjeft om forholdene på pensjonatet.

Andre beboere, som gjerne har bodd på gata i flere år, hyller 59-åringen for at hun daglig serverer dem de lekreste måltider og gjør små ærender for dem.

Dorothea innkasserer opp mot 50.000 kroner i måneden på sosialstønaden hun tar fra beboerne.

Pengene bruker hun på blant annet ansiktsløftninger og shopping, og ikke minst på blomster og gjødsel til sin høyt elskede rosehage.

Fra overlykkelig til selvmord

I april 1982 flytter Dorotheas venninne Ruth Monroe (61) inn.

Ruth er overlykkelig, ettersom ektemannen hennes er dødssyk og hun har få familiemedlemmer. Hun har lite å rutte med, men Dorotheas husleie er overkommelig.

LYKKELIG: Ruth Monroe på et udatert bilde.
LYKKELIG: Ruth Monroe på et udatert bilde. Foto: Politiet

Noen uker senere kommer Ruths sønn, William Clausen, på besøk for å se hvordan hun har det på pensjonatet.

Ruth møter ham i døra med en halvfull drink i hånda.

Han skjønner ingenting, for moren drikker sjeldent alkohol.

– Hun sa at Dorothea hadde gitt henne drinken for å få henne til å slappe av. Det var rart, men Dorothea hadde lurt hele familien vår til å tro at hun var sykepleier, sier han til Sactown Magazine.

Fire dager etter at hun flyttet inn, dør Ruth av en overdose.

Dorothea, som i perioder jobber som sykepleierassistent, sier at hun er skråsikker på at Ruth var deprimert og derfor begikk selvmord.

Ruths etterlatte mener derimot at hun ble forgiftet, men politiet tror på Dorotheas forklaring.

Politiet kjenner henne tross alt som en anstendig kvinne som i en årrekke har samarbeidet med sosialkontoret for å hjelpe vanskeligstilte.

– Hadde hun blitt stilt til ansvar for å ha drept moren min, hadde det kanskje ikke blitt flere ofre, uttalte William Clausen etter at Dorothea endelig ble tatt.

Politiet kommer tilbake

Malcolm McKenzie (74) har bodd lenge hos Dorothea, og han er ikke fornøyd med hvordan han blir behandlet.

Han mener at Dorothea flere ganger har dopet både ham og andre beboere ned, og er overbevist om at hun stjeler penger fra dem.

McKenzie anmelder henne, og nok en gang banker politiet på døra.

LIK: Sacramento-politiet flytter det syvende liket de har funnet i Dorothea Puentes hage 14. november 1998.
LIK: Sacramento-politiet flytter det syvende liket de har funnet i Dorothea Puentes hage 14. november 1998. Foto: Rich Pedroncellli/AP

Denne gangen slipper ikke Dorothea unna, og i august 1982 blir hun dømt til fem års fengsel for svindel og bedrag.

Hun blir beordret til å holde seg unna den sårbare gruppen mennesker hun har utnyttet. I tillegg blir hun fradømt retten til å drive pensjonat.

Romantiske brev

Fra fengselcella begynner hun å brevveksle med den kjærlighetssøkende enkemannen Everson Gillmouth (77). Brevene de sender til hverandre blir mer og mer romantiske.

SØKTE ETTER EKTEMAKE: Enkemannen Everson Gillmouth falt pladask for Dorothea Puente da hun satt i fengsel.
SØKTE ETTER EKTEMAKE: Enkemannen Everson Gillmouth falt pladask for Dorothea Puente da hun satt i fengsel. Foto: The Sacramento Archives

Når Dorothea i 1985 blir løslatt på grunn av god oppførsel, venter Gillmouth på henne utenfor fengselet i en rød Ford.

Noen måneder senere kommer Dorothea kjørende hjem til Sacramento alene i en rød Ford.

Hun parkerer den like utenfor huset, og leier inn Ismael Florez til å installere et panel i stua.

Som betaling får han 800 dollar – og bilen.

– Det er kjæresten min i Los Angeles sin bil. Han trenger den ikke mer, påstår hun.

Bygger kiste

Deretter ber hun Ismael om å bygge en stor kiste som hun kan oppbevare bøker i. Hun spikrer selv et lokk på kisten, og ber ham om å sende den på søppeldynga.

Dorothea blir med på turen. Halvveis til søppelfyllinga, ber hun ham om å stanse og å heller dumpe kisten i ei elv i Sutter County.

– Det er bare søppel, understreker hun, og sier ingenting om at det er Everson Gillmouth som ligger drept i den.

1. januar 1986 ringer en lokal fisker til politiet og sier at han har funnet en mistenkelig kiste langs elva.

Politiet bryter opp kista, og finner et vått, forråtnet lik som er umulig å identifisere.

De vet ikke enda at mannen i kista er Gillmouth, og at Dorothea har fortsatt å heve pensjonen hans hver eneste måned siden hun tok livet av ham.

TATT: Dorothea Puente blir fotografert etter at hun endelig er blitt tatt.
TATT: Dorothea Puente blir fotografert etter at hun endelig er blitt tatt. Foto: Politiet

Siden da har hun skrevet brev til familien hans og utgitt seg for å være ham.

I brevene forklarer «Everson» at han er syk og derfor ikke kan skrive til dem så ofte.

– Han var så brysom

Dorothea fortsetter å leie ut rom i underetasjen, til tross for at hun er blitt ilagt forbud mot det.

Sosialkontoret har ikke hørt noe om dommen, og fortsetter å anbefale pensjonatet til byens løse fugler.

Det er mange som flytter inn – og det er mange som ifølge Dorothea plutselig flytter ut.

Både beboerne og naboene legger merke til at så mange brått blir borte, og de lurer på hva som skjer.

– Hun har flyttet til noen slektninger nordpå, svarer hun.

Andre ganger svarer hun dette:

– Han var så brysom. Jeg kastet ut både han og tingene hans.

Klager på vond lukt

Ettersom gjestene hennes er rotløse og lite ressurssterke, slår naboene seg til ro med svarene de får – helt til det begynner å stinke.

FREDELIG: Dorothea Puentes hus blir fotografert av politiet før utgravningen starter.
FREDELIG: Dorothea Puentes hus blir fotografert av politiet før utgravningen starter. Foto: Politiet

Flere mener at lukten kommer fra Dorotheas hage, som er full av roser og urter.

– Det er nok bare rotter og kloakk, sier hun, og lover å løse problemet.

Naboene ser at den hjemløse alkoholikeren de bare kjenner som «Chief» både titt og ofte romsterer i hagen hennes med spade og trillebår.

Han river ned garasjen hennes og dekker over grunnen med sement. Så fyller han også kjelleren hennes med sement.

Så fort jobben er gjort, er også «Chief» som sunket i jorden.

Sosialkontoret slår alarm

Når også Alberto «Bert» Montoya (51), som er psykisk utviklingshemmet og schizofren, forsvinner, slår en arbeider på sosialkontoret alarm.

– Han er på ferie i Mexico, sier Dorothea.

PLUTSELIG BORTE: Alberto Montoya på et udatert bilde.
PLUTSELIG BORTE: Alberto Montoya på et udatert bilde. Foto: The Sacramento Archives

Sosialarbeideren nekter å tro at Montoya, som stortrivdes på pensjonatet og ikke er i stand til å bevege seg over store avstander, har forlatt pensjonatet frivillig.

Sosialarbeideren ringer politiet.

– Vi er bekymret. Han har forsvunnet fra huset han leier et rom i. Det sies at ei dame der doper ned leieboerne sine og hever sosialstønadene deres, sier hun.

Fire etterforskere rykker ut.

Dorothea møter dem smilende på trappa og spør om de trenger litt kaffe.

– Kan jeg grave litt i hagen din?

Mens tre av etterforskerne drikker kaffe og småprater med Dorothea, gjennomsøker den fjerde, John Cabrera, huset.

Ingen av beboerne han prater med har noe vondt å si om kvinnen de leier rom av.

Han går gjennom rom for rom, og legger merke til alle pilleeskene i huset. Han finner piller på på kjøkkenet, på toalettet, i et kott og på Dorotheas soverom.

PILLER: Politiets bilder av noen av pilleboksene som ble funnet i huset.
PILLER: Politiets bilder av noen av pilleboksene som ble funnet i huset. Foto: Politiet

Cabrera går ned i stua og ser på Dorothea som hygger seg sammen med de kaffetørste kollegene hans.

– Kan jeg grave litt i hagen din, spør han.

– Det kan du vel, svarer hun, og trekker på skuldrene.

Hun viser ham ut bakdøra, og låner ham en spade.

SPADEN: Denne spaden lånte Dorothea Puente ut til politiet da de sa at de ønsket å grave i hagen hennes.
SPADEN: Denne spaden lånte Dorothea Puente ut til politiet da de sa at de ønsket å grave i hagen hennes. Foto: Politiet

Klokka tikker på liket

Cabrera begynner å grave – og kommer fort over en død kvinne som ligger i blomsterbedet.

Klokka på håndleddet hennes tikker fortsatt.

Det skal vise seg at dette er Leona Carpenter (78), som bodde lenge hos Dorothea før hun plutselig forsvant.

– Nei, nå skjønner jeg ingenting. Jeg vet ikke hva jeg skal si, utbryter Dorothea når Cabrera kommer forteller henne om at beboeren hennes er funnet.

Fortsatt er det ingen som mistenker at den vevre bestemorskikkelsen på 157 centimeter kan ha noe med dette å gjøre.

DRAPSHUS: Slik ser Dorothea Puentes tidligere pensjonat ut den dag i dag.
DRAPSHUS: Slik ser Dorothea Puentes tidligere pensjonat ut den dag i dag. Foto: Google Street View

Røsker tak i ei rot

Politiet sperrer av huset, og inntar hagen med spader og børster.

Etterforsker Cabrera gyver løs med spaden, og plutselig støter den ned i noe hardt.

ETTERLYST: Slik så bildet politiet sendte ut til de største mediene i USA etter at Dorothea Puente stakk av.
ETTERLYST: Slik så bildet politiet sendte ut til de største mediene i USA etter at Dorothea Puente stakk av. Foto: Politiet

– Det er ei rot som ligger på tvers her, roper han til kollegene.

Cabrera setter hælene i bedet og tar et realt grep rundt rota. Han river den opp samtidig som han faller bakover.

Små, tøylignende biter faller av rota. Han tar opp én av bitene og gnir den mellom tommelen og pekefingeren.

Det kjennes ikke ut som tøy, men som tørt skinn.

I etterkant skal det vise seg at han kjenner på hud som er iferd med å gå i oppløsning.

Cabrera skjønner fort at det ikke er en rot han fant. Det er en knokkel.

NYTT FUNN: Etterforskere flytter nok et lik fra Puentes hage 13. november 1998.
NYTT FUNN: Etterforskere flytter nok et lik fra Puentes hage 13. november 1998. Foto: Walt Zeboski/AP

– Åh, gid!

I bakgrunnen står lille Dorothea med armene i kryss og følger nysgjerrig med.

– Vi må snakke sammen, sier han.

Etter at Cabrera har forklart hva han fant, legger Dorothea ei hånd over munnen sin og sperrer opp øynene bak de tykke brilleglassene.

– Åh, gid! Betyr dette at dere må grave opp alle blomsterbedene mine, spør hun.

LIK ETTER LIK: Sacramento-politiet bærer nok et lik inn i bilen foran Dorothea Puentes lyseblå hus i Sacramento.
LIK ETTER LIK: Sacramento-politiet bærer nok et lik inn i bilen foran Dorothea Puentes lyseblå hus i Sacramento. Foto: Walt Zeboski/AP

Kaster seg på bussen

Cabrera og kollegene fortsetter å grave, og det er da Dorothea, som er iført en rosa kjole, lilla pumps og en rød kåpe, spør om hun kan ta seg en kaffe.

21 minutter etter at Cabrera har fulgt henne forbi politisperringene og ut i gata, graver de opp nok et lik – og innser hvilken tabbe de har gjort.

Mens politiet spar opp fire døde kvinner og tre døde menn som er pakket inn i sengetøy og gaffatape, har Dorothea tatt seg en stiv drink og satt seg på bussen til Los Angeles.

Cabrera forteller Sactown Magazine at det gikk nøyaktig 21 minutter fra han fulgte Dorothea ut i gata, til han innså at hun var en seriemorder.

– Jeg ble så kvalm. Det føltes som om noen dro ut innvollene mine, sier han.

DRAPSROMMET: Tom Williams, som nå eier huset som Dorothea Puentes en gang eide, viser i september 2013 frem soverommet hun drepte sine ofre i.
DRAPSROMMET: Tom Williams, som nå eier huset som Dorothea Puentes en gang eide, viser i september 2013 frem soverommet hun drepte sine ofre i. Foto: Rich Pedroncelli/AP

Hallikvirksomhet og forfalskning

Politiet er nå overbevist om at Dorothea har drept mange, og går henne nærmere etter sømmene.

Ett enkelt søk i arkivene viser at hun i 1948 ble dømt til fire års fengsel for hallikvirksomhet og forfalskning av sjekker.

De finner også dommen hun fikk i 1982, hvor hun ble dømt til fem års fengsel for å ha svindlet beboere.

Etterforsker Cabrera forsøker igjen å prate med beboerne hennes, men ingen vil prate. Han skjønner at de er livredde for å bli kastet ut hvis de sier noe negativt om henne.

Dorothea blir etterlyst i hele USA.

ETTERLYST: Slik så politiets etterlysning av Dorothea Putente ut.
ETTERLYST: Slik så politiets etterlysning av Dorothea Putente ut. Foto: Politiet

Det går fire dager før hun blir funnet i Los Angeles, hvor hun oppsøker en mann som sliter med alkoholisme og lite penger.

– Jeg har heller ikke så mye. Vi kan flytte sammen og spare på utgiftene, sier Dorothea når hun møter ham på en bar.

– Jeg skal tenke på det, sier mannen.

På vei ut av baren, kommer han til å tenke på etterlysningen han akkurat så i avisa. Var ikke kvinnen han akkurat møtte veldig lik henne?

Han ringer politiet, som rykker mannssterke ut.

Kort tid etter pågriper de Dorothea på Royal Viking Motel og sikter henne for totalt ni drap.

SKJULESTEDET: Det var på Royal Viking Motel i Los Angeles at Dorothea Puente ble funnet 16. november 1988.
SKJULESTEDET: Det var på Royal Viking Motel i Los Angeles at Dorothea Puente ble funnet 16. november 1988. Foto: Alan Greth/AP

Påtalemyndighetene er helt sikre på at at det er hun som har tatt livet av alle de fant i blomsterbedet.

De er like sikre på at hun drepte mannen som ble funnet i kisten langs elva for tre år siden – Everson Gillmouth.

HJEM IGJEN: Dorothea Puente blir eskortert fra Los Angeles til Sacramento etter å ha blitt funnet på et motell.
HJEM IGJEN: Dorothea Puente blir eskortert fra Los Angeles til Sacramento etter å ha blitt funnet på et motell. Foto: AP

Nekter for alt

Etterforsker Cabrera griller Dorothea. I avhørene stiller hun seg uforstående til hvordan schizofrene Montoya forsvant.

– Sir, I have not killed anybody, sier hun.

Dorothea forklarer at hun har for vane å grave ned søppel i hagen, og at hun har ansatt folk til å dekke over søppelet med sement.

– Jeg begynte å jobbe mot henne, men hele tiden jobbet hun mot meg. Hun var tøff. Hun blunket aldri, og svettet aldri, har Carbera forklart i etterkant.

FENGSLET: Dorothea Puente blir avbildet i fengselet etter å ha blitt dømt for flere drap.
FENGSLET: Dorothea Puente blir avbildet i fengselet etter å ha blitt dømt for flere drap. Foto: Politiet

130 vitner mot henne

Når rettssaken starter, går påtalemyndighetene hardt ut mot Dorothea.

Hele 130 personer, deriblant mange tidligere beboere på pensjonatet, vitner mot henne og forteller hvordan de ble frastjålet sosialstønaden, dopet ned og truet med utkastelse hvis de klaget.

I retten sier aktor John O'Mara at Dorothea gikk målrettet etter vanskeligstilte.

– Hun ønsket seg folk som ikke hadde verken slektninger, venner eller familie. Folk som, når de forsvant, ikke hadde noen som kunne komme og stille spørsmål, sier han, og fortsetter.

– Her har du en bestemorlignende type som bor i et vakkert, renovert viktoriansk hus med syriner og andre blomster. Og så har du kontrasten: Under huset er det mange lik, sier han.

En rettspsykiater mener at Dorothea har en antisosial personlighetsforstyrrelse som gjør at hun bedrar og manipulerer uten å føle skyld.

Han mener at Dorothea drev pensjonatet for å gjøre opp for sine egne barndomstraumer.

TILTALT: Dorothea Puente flankert av sin advokat Kevin Clymo og politibetjent Lori Aqitaria i retten i Sacramento 31. mars 1989.
TILTALT: Dorothea Puente flankert av sin advokat Kevin Clymo og politibetjent Lori Aqitaria i retten i Sacramento 31. mars 1989. Foto: Walt Zeboski/AP

Traumatisk barndom

I retten kommer det frem at Dorothea vokste opp i Redlands i California med en prostituert mor, Trudy Mae Gray, og en voldelig far, Jesse James Gray, som forsøkte å begå selvmord foran henne.

LIVSTID: Dorothea Puente venter på dommen i rettssalen i Sacramento.
LIVSTID: Dorothea Puente venter på dommen i rettssalen i Sacramento. Foto: AP

Faren døde av tuberkulose da Dorothea var åtte år gammel, og året etter døde moren hennes i en bilulykke.

Dorothea ble sendt til et barnehjem, hvor hun ble seksuelt misbrukt.

– Jeg tror at hun genuint ønsket å rehabilitere beboerne sine, siden hun ikke klarte å fikse sin egen familie. Hvis beboerne ble opprørte eller sinte, rablet det for henne og hun bestemte seg for å drepe dem, sier rettspsykiateren.

Aktor O'Maras langer ut mot Dorothea.

– Er noen ansvarlige for oppførselen sin her i verden? Dette var mennesker som hadde rett til å leve. De hadde ikke mange eiendeler, ikke hus, ikke biler. De hadde bare sosialstønad og et liv. Hun tok alt fra dem. Døden er er den eneste passende straffen, sier han i sitt sluttinnlegg.

I FENGSEL: Dorothea Puente blir avbildet i fengselet etter å ha blitt dømt til livstid i fengsel.
I FENGSEL: Dorothea Puente blir avbildet i fengselet etter å ha blitt dømt til livstid i fengsel. Foto: Politiet

Dorothea nekter å forklare seg. Hun ønsker ikke å si ett eneste ord i retten.

Juryen diskuterer og diskuterer i hele 24 dager – noe som er rekord i California.

Til slutt blir Dorothea i 1993 dømt til livstid i fengsel for tre av drapene, og blir sendt til Central California Women's Facility i Chowcila.

Ser på «CSI»

I 2009 blir 80 år gamle Dorothea intervjuet av Sacramento-bladet Sactown Magazine.

Hun sitter fortsatt i samme fengsel, og fortsetter å bedyre sin uskyld.

Hun sier at hun slår ihjel tiden i fengselet med å se på krimseriene «CSI», «Criminal Minds» og «Cold Case», og at hun drømmer om å komme tilbake til rosehagen sin.

– Jeg savner å gå i kirka hver dag. Å lage den maten jeg vil. Hagearbeid, sier hun.

På spørsmål om hun skulle ønske at hun heller fikk dødsstraff, svarer hun at hun tror det ville vært til det beste.

– Hvordan er det å være kjent som en morder, spør journalisten.

Dorothea tar seg en pause, og så svarer hun:

– Jeg driter i hva alle andre mener.

Dorothea Puente døde 27. mars 2011 av naturlige årsaker. Hun ble 82 år gammel.