LOVLIG: I lovene som Stortinget skal stemme over på tirsdag er det foreslått ultralyd i tidlig svangerskap for å kunne avdekke eventuelle skader på fosteret.
LOVLIG: I lovene som Stortinget skal stemme over på tirsdag er det foreslått ultralyd i tidlig svangerskap for å kunne avdekke eventuelle skader på fosteret. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Dette er lovene som skaper drama i Stortinget

Klokken 15.00 er det duket for en stortingsvotering som potensielt kan sette hele regjeringssamarbeidet i spill.

Tirsdag klokken 15.00 skal Stortinget stemme over endringer i bioteknologiloven.

Flere av endringene er kontroversielle siden KrF fikk veto mot endringer i bioteknologiloven da de gikk inn i regjering sammen med Frp.

Etter at Frp forlot regjeringen på et senere tidspunkt, har de gått i mot KrF og dannet flertall med Ap og Sv. Man trenger flertall på 85 mandater i Stortinget. Ap, Sv og Frp har 86 mandater.

KrFs vetorett mot endringer i bioteknologiloven har blitt betegnet som en stor seier for partiet etter at de gikk inn i regjering.

Endringene som gir dramatikk

Det er særlig tre punkter i loven det er knyttet stor spenning til.

  • Assistert befruktning blir tillatt for enslige: Det vil si at man kan få barn ved hjelp av assistert befruktning, selv om man ikke er gift, samboer eller er i et ekteskapslignende forhold.
  • Eggdonasjon blir tillatt i Norge på visse vilkår: Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom. Befruktede egg kan bare settes inn i livmoren til den kvinnen som skal være barnets mor.
  • Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT: Dette skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.

Mange endringer

Det skal i alt stemmes over minst 20 endringer i loven.

Blant disse endringene står det at kvinner skal få lov til å fryse og lagre egg. Dette kan det kreves full egenandel på.

Ytterligere endring er at den som er født med assistert befruktning kan kreve å vite hvem donoren er så fort man er fylt 15 år.

Om man ønsker å være donor, stilles det i lovforslaget krav om at eggdonor skal være mellom 25 og 35 år, og at identitet blir registrert.

Finansieres raskt

I samme forslag som skal stemmes over tirsdag, er det bedt om at det skal tilrettelegges finansiering for dette allerede i 2020.

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene for endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

I en kommentar fra Frp på Stortinget skriver de at: De forslagene som ikke har økonomiske konsekvenser for staten, iverksettes allerede 1.juli. NIPT, utvidet lagringstid for befruktede egg, assistert befruktning for enslige, lagring av egg på ikke-medisinsk grunnslag, og at helsepersonell får lov å utlevere genmaterialer som er testamentert bort.