NY KJÆLEDEGGE: Jakob Ingebrigtsen kommer ut av koronatiden med en ny valp. Men Maximus blir ikke ny treningspartner. Til det løper matfar for fort.
NY KJÆLEDEGGE: Jakob Ingebrigtsen kommer ut av koronatiden med en ny valp. Men Maximus blir ikke ny treningspartner. Til det løper matfar for fort. Foto: Per Angell Berntsen

– Han skal trenes til å bli sofagris

Jakob Ingebrigtsen (19) har levd et hundeliv i bokstavlig forstand siden nyttår.

Med ekstra tid hjemme gjennom senvinteren og våren, gjorde Jakob Ingebrigtsen og samboer Elisabeth Asserson alvor av planene om å skaffe seg hund.

– Det er et resultat av at en i husholdningen hadde veldig lyst på hund, og da koronaen slo inn, så var det ingen vei tilbake, smiler Jakob.

Han understreker at Maximus IKKE er en kommende treningskamerat.

– Nei, nei. Han skal trenes opp til å bli en sofagris. Det skal kun koses, ler han.

Et hundeliv

Og selv om Jakob Ingebrigtsen nyter små rusleturer med valpen, så er det fortsatt treningen som er det aller viktigste i hverdagene. Og det har vært et ekstremt halvår for nittenåringen.

Da han oppdaget at han pådro seg et tretthetsbrudd rett før jul i fjor, har treningsregimet vært ekstremt. Ikke minst i perioden der han restituerte seg fra skaden. Pappa Gjert satte sønnen i et knallhardt opptreningsregime, der han var 2-3 ganger om dagen og løp i basseng.

– Jeg stod opp klokka seks, gikk og trente. Så dro jeg hjem for å sove før jeg dro på trening igjen, og så rett hjem å sove. Dagene var veldig like. Jeg husker egentlig lite fra det. Dagene og ukene gikk ekstremt fort på grunn av at man bare skuffer alle tingene under det "store teppet" man har, forklarer han.

Men den pausen han fikk var i følge pappa Gjert kjærkommen. Ikke minst for hodet – etter to intense sesonger med ekstremt mange konkurranser, triumfer, og en håndfull nedturer.

– Jeg er ganske sikker på at jeg trengte det. Og jeg så den skaden komme på lang vei i tillegg.

– På hvilken måte?

– Nei, jeg kjente det i perioden før VM i fjor at jeg begynte å bli sliten. Jeg hadde dratt den strikken ganske langt. Det holdt lenge, men til slutt så sa det stopp.

Lurer seg selv

Gjennom opptreningen og på høydesamlingen i Sør-Afrika i februar, så var det målet om OL som holdt motivasjonen oppe. Opptreningen fra skaden gikk i rekordfart. Vanligvis regner man 8-10 uker før et tretthetsbrudd er leget. Jakob var omtrent i full trening etter bare fem uker.

Da OL ble avlyst, gikk det derfor inn på den konkurranseglade gutten.

– Jeg var ikke deppet, men jeg er selvfølgelig skuffet. Men samtidig så vet jeg at hvis jeg gjør ting rett, så vil jeg være bedre i et mesterskap neste år enn i år.

– Det er verre for dem som er på slutten av karrieren at det ble utsatt.

19-åringen har nemlig funnet seg et triks for hvordan han får hverdagene til å flyte fram til han kan konkurrere som vanlig.

– Jeg trener som om jeg skulle være klar til å løpe Diamond League neste uke. Jeg lurer meg selv til å tro at jeg skal løpe et viktig løp neste uke. Målet mitt er at når det starter opp igjen, så har jeg gjort den beste jobben av alle i mellomtiden. Da skal jeg være klar, sier Ingebrigtsen.