MIKROPLAST: NORCE-toksiolog Marte Haave viser frem et glass med plast-søppel i ulik størrelse. De aller minste partiklene får vi i oss på daglig basis.
MIKROPLAST: NORCE-toksiolog Marte Haave viser frem et glass med plast-søppel i ulik størrelse. De aller minste partiklene får vi i oss på daglig basis. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

I dette glasset er det mikroplast på størrelse med bakterier

Nå skal NORCE-forskerne finne ut akkurat hvor farlig denne mikroplasten er for deg.

– Her ser vi rester av pakkeplast, tau, trål-rester og pellets fra plastproduksjon. Dette er i ferd med å bli brutt ned til mikroplast, og det er mye i dette glasset som er så lite at vi ikke ser det, sier toksiolog Marte Haave.

Hun er forsker ved NORCE-instituttet i Bergen, og utgjør sammen med 40 andre eksperter fra hele verden en spesial-gruppe som skal forske på et av fremtidens store miljøproblemer – mikroplast.

Partiklene som svever rundt i glasset ser ut som de er samlet inn fra et avfallsdeponi, men de er tvert imot funnet på en ubebodd øy i Øygarden utenfor Bergen.

– Dette er plast som har blitt skylt inn med sjøen, og slik er det langs hele kysten, sier Haave.

  • Se videoreportasjen lenger nede i artikkelen

Slik kan vi bli påvirket

Hvert eneste år havner 10 millioner tonn plast-avfall i havet.

Mye av dette løses opp i små biter, og blir til slutt mikroplast som kan bli redusert ned til en tusendels millimeter i størrelse, eller enda mindre.

Men det er ikke slik at plasten bare blir skylt inn hav-veien.

Ifølge forskerne er det mange artikler vi omgir oss med i det daglige som avgir plast-partikler, som til slutt kan ende opp i kroppen vår. Veistøv og klær som fleece-jakker er eksempler på dette.

I dette glasset er det rester av bildekk, og det betegnes som en stor type mikroplast.
I dette glasset er det rester av bildekk, og det betegnes som en stor type mikroplast. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Partiklene kan bli på størrelse med bakterier, og da begynner vi å forstå hvordan de kan tas opp i kroppen. Cellene begynner å kjempe mot det, og vi ser for oss at det kan gi reaksjoner på lik linje med andre skadelige stoffer, sier hun.

Likevel vet man fremdeles svært lite om de skadelige effektene av å få i seg disse mikroskopiske partiklene.

Haave forteller om dyr som har blitt eksponert for større mengder, der konsekvensene har blitt mindre energi, høyere dødelighet, endring i enzymer og til og med endret adferd.

– Problemet er at man ikke vet konkret om det er plasten eller andre stoffer som er årsaken. Vi må ha nok kunnskap til å kunne slå fast at det er plasten som er synderen hvis dette faktisk er tilfellet, sier hun.

Saken fortsetter under videoen

– Det haster veldig

Derfor har forskningsinstituttet NORCE nå satt sammen en større gruppe forskere fra hele verden, og prosjektet har fått navnet «North Atlantic Microplastic Centre»

Disse skal blant annet finne ut hvor stort mikroplast-problemet er, hvordan den påvirker miljøet, hvilke skadelige effekter den har på oss mennesker, og hva man kan gjøre for å få bukt med problemet.

Konserndirektør Hans Kleivdal i NORCE sier dette er løftet opp som et av de mest prekære miljøproblemene internasjonalt.

– Dette er en relativt ny problemstilling som har kommet de siste tre-fire årene, og man vet ikke omfanget av det. Globalt har verken myndigheter eller forvaltning godt nok kunnskapsgrunnlag til å iverksette gode tiltak mot mikroplast, og det er derfor vi nå etablerer dette senteret, sier Kleivdal.

Hvor mye haster det med å finne gode løsninger for mikroplast?

Konserndirektør Hans Kleivdal i NORCE sier mikroplast-problemet er en relativt ny problemstilling som må få oppmerksomhet.
Konserndirektør Hans Kleivdal i NORCE sier mikroplast-problemet er en relativt ny problemstilling som må få oppmerksomhet. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Det haster veldig. Hvert år havner 10 millioner tonn plastavfall i havet, og dette vil firedobles de neste tiårene. Det har allerede kommet en betydelig mengde mikroplast i miljøet siden dette startet på 60-tallet, og nå finner man det på de høyeste fjell og de dypeste havgroper. Dette vet vi for lite om, og vi må finne ut av det, sier han.

Vil klassifisere mikroplast som miljøgift

Oppstarten av senteret er privat sponset. Nå er målet å få klassifisert mikroplast som miljøgift, slik at myndighetene kommer på banen og støtter ytterligere forskning og tiltak.

– Vi er med på prosjektet fordi dette er et problem som treffer Vestlandet ekstra hardt. Ved Sotra utenfor Bergen finner man åtte tonn plast per kilometer, og hvis vi ikke får klassifisert mikroplast som miljøgift så får vi heller ikke tvunget frem nye regler som gjør at vi kan håndtere problemet på en god måte, sier konserndirektør Siren Sundland i Sparebanken Vest.

– Vi må tenke helt nytt om håndtering av plast, og her sitter NORCE med nøkkelen, sier hun.