Ber private tilby omstridt blodprøve

Koronakrisen har gjort at norske gravide ikke får dratt til utlandet for å ta en omstridt blodprøve som kan avdekke kromosomfeil hos fosteret.

– Formen er veldig god, jeg tror jeg har vært heldig, sier Synnøve Økland Jahnsen.

39-åringen var akkurat blitt gravid da koronakrisen kom, og hun er nå 16 uker på vei.

– Som førstegangsgravid er det mye usikkerhet og et stort behov for å få informasjon. Jeg blir beroliget av å vite, sier hun.

OPPGITT: Synnøve Økland Jahnsen (39) ønsket å ta blodprøven tidlig da hun ble gravid og mener den bør gjøres tilgjengelig for norske gravide.
OPPGITT: Synnøve Økland Jahnsen (39) ønsket å ta blodprøven tidlig da hun ble gravid og mener den bør gjøres tilgjengelig for norske gravide. Foto: Anine Hallgren/TV 2

Økland Jahnsen ønsket derfor tidlig i svangerskapet å ta en risikofri blodprøve, såkalt NIPT, for å avdekke om fosteret bar på alvorlig sykdom.

For henne var tid en viktig faktor, men det viste seg å bli vanskelig.

– Det var litt sjokkerende, jeg var ikke forberedt på at jeg ikke fikk mulighet til å ta testen og hvor rigid systemet var, sier 39-åringen.

Det er rundt 4000 kvinner hvert år som kvalifiserer for fosterdiagnostikk i Norge. Kvinner over 38 år i Norge får den såkalte KUB-testen, som er en blodprøve kombinert med ultralyd. Dersom KUB-testen indikerer økt risiko og som et alternativ til fostervannsprøve, får gravide med høy risiko NIPT-prøven i Norge.

Den er ikke tillatt for andre.

Korona stengte smutthullet

Siden Norge hadde stengt ned og grensene var stengt, var blodprøven, som hundrevis av norske kvinner tar i utlandet hvert år, ikke mulig å få tatt.

– Det smutthullet som fantes med å dra til utlandet, er jo ikke mulig. Når man ikke kan vende seg til det norske systemet, så er man låst. Det skaper en del frustrasjoner, sier hun.

Også blant politikere har man fått tilbakemeldinger på hva nedstengningen av Norge har ført til.

– Vi får daglige henvendelser fra kvinner som ikke kommer seg ut for å ta den testen, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp, til TV 2.

Stortingsflertallet med Ap, SV og Frp har innstilt på at kromosomtesten skal bli lovlig i Norge, og saken skal behandles neste uke.

– Vi kommer med endringene i bioteknologiloven til å tillate NIPT-prøven fra allerede i sommer, senest i juli når det har vært oppe i statsråd.

Ber private være klare

Frp mener blodprøven bør bli tilgjengelig for norske gravide raskt.

– Derfor er min bønn til private aktører der ute at de må sørge for at tilbudet er klart allerede i sommer, sier Åshild Bruun-Gundersen.

– Vi som samfunn trenger seriøse aktører som tilbyr NIPT, i tillegg til at de gir god oppfølging og veiledning av den gravide når svaret foreligger.

TV 2 har vært i kontakt med Unilabs Norge for å høre om de vil begynne å tilby NIPT-blodprøver.

– Vi er i en fase der vi vurderer om det er et tilbud vi også kan tilby. Hvis vi skal gå inn i dette, må det tilbys på en forsvarlig måte med god veiledning og informasjon, sier administrerende direktør Rannveig Krane i Unilabs Norge.

– Stole på norske kvinner

Et argument mot lovlig kromosomtesting ved bruk av NIPT i Norge er at det vil føre til et sorteringssamfunn. Frp mener det er feil.

– Dette handler om å gi kvinner informasjon så tidlig som mulig. Her er det snakk om svært alvorlig sykdom (trisomier) hos fostre med begrenset levetid som kan avdekkes. Vi som stat skal ikke holde tilbake informasjon fra kvinner som ønsker seg det, og så skal vi som samfunn stille opp uansett, sier Bruun-Gundersen i Frp.

Synnøve Økland Jahnsen venter en frisk jente til høsten. Hun fikk til slutt en NIPT gjennom det offentlige fordi det var for stor usikkerhet knyttet til resultatet av KUB-testen.

– Jeg mener man undervurderer norske kvinners evne til å gjøre selvstendige vurderinger. Det å gi folk muligheten til å ta informerte valg er ikke det samme som å si ja til et sorteringssamfunn. Jeg tror vi må stole litt mer på norske kvinner, sier Økland Jahnsen til TV 2.

Fakta: NIPT-prøven

  • Undersøkelse av fosterets arvestoff ved hjelp av en blodprøve av den gravide.
  • Kan brukes til å undersøke om fosteret har kromosomavvik.
  • Mest brukt til å undersøke hvorvidt fosteret har ekstra kopier av bestemte kromosomer (trisomi 21, 18 og 13 hos fosteret).
  • Medfører ingen abortrisiko.
  • Testen kan tas allerede fra svangerskapsuke 10, det vil si tidligere enn andre tester.
  • Gir et mer sikkert svar på om fosteret har de vanligste kromosomavvik enn den risikofrie metoden som tilbys i dag til gravide over 38 år (KUB-test; måling av nakkeoppklaring hos fosteret ved hjelp av ultralyd samt dobbeltest).
  • Testen kan også avdekke andre kromosomforandringer hos fosteret og enkelte mindre forandringer i arvestoffet (genfeil).
  • NIPT-testen gir i dag ikke større muligheter til å avdekke tilstander hos fosteret enn det som i dag påvises ved morkakeprøve eller fostervannsprøve.

    Kilde: Ragnhild Glad, medisinsk genetiker UNN