Slik unngår du lade-fellene med elbil

Nå skal mange ut på langtur.

Sist oppdatert
I år er det mange som skal bruke elbil på sommerferien. Men for noen er det litt forvirring rundt lading, og ikke minst hvor raskt det går.
I år er det mange som skal bruke elbil på sommerferien. Men for noen er det litt forvirring rundt lading, og ikke minst hvor raskt det går.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere tusen nordmenn har kjøpt elbil de siste årene. Enda flere kommer til å gjøre det – eller vurderer å gjøre det.

Men det er særlig én ting mange synes er litt skummelt – og som bidrar til at en potensielle elbilkunde fortsatt vegrer seg litt. Nemlig lading.

En ting er å lade hjemme. Det er liksom greit. Putt en kontakt i ladeboksen og den andre i bilen. Så kan den stå der til morgenen etter. Det er ukomplisert.

For de fleste holder da også dette for 90 prosent av kjøringen i det daglige.

Elbilens bensinstasjon

Verre er det på langturer, enten det er besøk til svigers, hyttetur eller sommerferie.

For hva gjør man egentlig? De fleste elbileiere har fått med seg at det finnes ulike ladere og hurtigladere rundt omkring. Men hvilke passer for deg – og hvor raske er de, egentlig?

Det er enklere å fylle opp tanken på en fossilbil og komme seg kjapt avgårde igjen.

Men lading er heldigvis ikke så komplisert som noen tror. Her er en enkel innføring i dette:

Chademo-kontakt til venstre og CCS til høyre. Det er ikke mulig å gjøre dette feil.
Chademo-kontakt til venstre og CCS til høyre. Det er ikke mulig å gjøre dette feil.

To hovedtyper

Hurtigladerne er elbilens svar på bensinstasjoner. Når du ankommer en hurtiglader vil du se at det ofte er to kabler med ulik kontakt på hver lader.

Hvilken av kablene du må velge, avhenger av hva slags bil du har og gir seg selv. Det er bare den ene kontakten som passer.

Det finnes to ulike systemer. Chademo som stort sett brukes på asiatiske biler, som Nissan, Kia, Mitsubishi etc.

CCS, eller Combo, som den også kalles, finnes på alle andre biler som BMW, VW, Jaguar, Audi, Opel etc.

Tesla har en egen ladestandard og et godt utbygd superladesystem. Teslaer kan dessuten lades på andre hurtigladere, om man bruker et adapter. Tesla Model 3 har også CSS-kontakt som standard.

Du ser kanskje hvilken elbil denne ligner veldig på...

Ladehastighet

Ladehastighet er et annet og nytt ord som sakte, men sikkert har sneket seg inn i det norske vokabularet.

Dette sier noe om hvor lang tid det tar å lade batteriet. For eksempel fra 20 til 80 prosent. Eller fra 0 til 100 prosent, for den sakens skyld.

Det som likevel gjør begrepet litt diffust, er at det ikke finnes noen entydig fasit. Flere forhold spiller nemlig inn her.

Om vi begynner med de to helt grunnleggende tingene så handler det om:

1. Hvor mange kilowatt (kW) laderen kan levere.

2. Hvor mange kW bilen er klargjort fra fabrikk for å kunne ta i mot.

Hvor mange kW laderen leverer og hvor mye bilen klarer å ta i mot har mye å bety for hvor raskt ladingen på en hurtiglader går.
Hvor mange kW laderen leverer og hvor mye bilen klarer å ta i mot har mye å bety for hvor raskt ladingen på en hurtiglader går.

Tre typer lading

Standarden fram til ganske nylig har vært å kunne ta imot 50 kW på de fleste biler. Tesla var unntaket, og kunne tidlig lade med opptil 120 kW på sine superladere.

Men flere biler støtter nå ladehastighet på rundt 100 kW, og nye Audi e-tron strekker strikken helt opp til 150 kW for 55-utgaven og 120 kW for 50-utgaven.

Jaguar i-Pace kan lade med 100 kW.

Tesla Model 3 klarer nå inntil 250 kW på Tesla-ladere, mens vinneren på ladehastigghet er nye Porsche Taycan. Den kan ta imot inntil 350 kW. Selvsagt forutsatt at laderen kan levere så mye, noe bare noen veldig få kan.

Man deler opp lading i tre grupper:

1. Normallading, som er den man gjør hjemme, eller på ladestasjoner som leverer inntil 40 kW.

2. Hurtiglading er når ladehastigheten er på over 40 kW

3. Det raskeste og dyreste alternativet er lynlading, som lader med mellom 150 og 350 kW. Men dette er det enn så lenge få biler som klarer å ta imot.

Dette kunne bare skjedd i Norge

Her lader vi en Audi e-tron på en Inoity-lader, med en ladehastighet på 137 kW. Da går det unna!
Her lader vi en Audi e-tron på en Inoity-lader, med en ladehastighet på 137 kW. Da går det unna!

Andre faktorer spiller inn

Har du en bil med Chademo-lader, kan du uansett ikke lade med høyere effekt enn 62,5 kW, siden det asiatiske systemet ikke støtter høyere ladehastighet.

Nyere biler med CCS-lader klarer altså tildels betydelig mer og har dermed høyere ladehastighet.

Som nevnt er det flere faktorer som spiller inn på hvor lang tid det tar å lade opp en elbil, foruten det laderen kan levere og bilen kan ta i mot.

Det aller viktigste her er batteri-temperaturen. Sørg for at batteriet er varmt når bilen kobles til lading, da går det betydelig fortere. Det er også det mest økonomiske, enten det er hjemme eller på en ladestasjon.

Dette bør du vite før du kjøper dekk til elbilen

Ikke tøm batteriet før lading

Kjører du batteriet (nesten) helt tomt, kan det også ta litt tid før ladeprosesen kommer skikkelig i gang. Aller best effekt har du om du starter ladingen når det er rundt 20 prosent igjen på batteriet og lader opp til 70-80 prosent. De siste prosentene tar ofte veldig lang tid.

Dette skyldes bilens software. På de fleste elbiler er ladehastigheten høy til å begynne med, men reduseres etter hvert som batteriet fylles opp og altså særlig mot slutten.

Vanligvis tar det mellom 20 og 40 minutter å lade fra 20 til 80 prosent på elbiler. Selvfølgelig er også batteristørrelsen en viktig faktor. Et stort batteri tar lengre tid å lade enn et lite. Men biler med stort batteri er ofte klargjort for høy ladehastighet.

Det ansees som god folkeskikk å ikke lade mer enn det man må, pluss en liten sikkerhetsmargin, for å komme fram til neste ladepunkt eller hjem. Dette gjelder særlig om det er kø på ladestasjonen.

Den glemte elbilen forsøkte seg igjen

Slik ser Tesla for seg framtidens energistasjon, med solceller på taket og med egen lounge å vente i.
Slik ser Tesla for seg framtidens energistasjon, med solceller på taket og med egen lounge å vente i.

Betaling

Det koster en del mer å lade på hurtigladere og lynladere enn å lade hjemme. Prisene varierer en god del fra leverandør til leverandør. Noen tar betalt for forbrukt strøm, andre for tiden man har stått på ladestasjonen.

Det er smart å sette seg litt inn i dette, om slike ladere er noe man kommer til å bruke regelmessig.

Når det gjelder gjennomføring av selve betalingen finnes det også flere muligheter:

SMS: Du følger bare instruksjon om telefonnummer og fremgangsmåte som står på selve ladestasjonen. Ofte er det "start" og en kode du sender til et nummer. Og det samme med "stopp" når du er ferdig.

Ladebrikke: En ladebrikke er også veldig enkelt. Det forutsettes da at du på forhånd har opprettet en avtale med ladeoperatøren, og knyttet brikken til denne.

App: Ved ladestasjonen finnes som regel et oppslag som forteller hvilken app du må bruke om du vil betale med dette. Betaling med app er i praksis som å betale med kort, ettersom du legger til et betalingskort i appen.

Ganske enkle og smidige løsninger alle sammen. Har man ladet en gang eller to på slike ladestasjoner er ikke dette noe skummelt eller mystisk mer.

Dette er noe alle klarer og det er ingen grunn til å ha ladeangst.

Les også: 10 minutter med lading – så kan den kjøre i 12 mil

Video: Dette er ekspertens beste lade-råd