DNB: Leder for bedrageribekjempelse Terje Aleksander Fjeldvær i DNB forteller om bedrifter som forsøker å utnytte statens lånegarantiordning.
DNB: Leder for bedrageribekjempelse Terje Aleksander Fjeldvær i DNB forteller om bedrifter som forsøker å utnytte statens lånegarantiordning. Foto: Stig B. Fiksdal

anmeldes av dnb:

Tok opp statens kriselån til bedriften – brukte pengene på egen forbruksgjeld

DNB anmelder to tilfeller av svindel mot den statlige lånegarantiordningen.

På grunn av koronakrisen har staten innført flere støtteordninger for bedrifter. En av dem er statsgaranterte lån, hvor staten garanterer for 90 prosent av lånet, mens banken behandler søknadene og står for de resterende 10 prosent av risikoen.

Norske banker hadde 7. mai innvilget delvis garanterte lån for over 5 milliarder kroner til næringslivet, viser tall fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

– I flere tilfeller kan bedrifter som normalt sett ikke ville fått lån, få innvilget et slikt statsgarantert lån. Trusselvurderinger fra hele verden viser at man må være obs på slike låneordninger, sier Terje Aleksander Fjeldvær, som er leder for bedrageribekjempelse i DNB.

Han fortsetter:

– Fordi det er lavere terskel for å få lån, kan det også være lavere terskel for å misbruke dem.

Brukte kriselån til egen forbruksgjeld

DNB har foreløpig anmeldt to tilfeller av svindel mot den statlige lånegarantiordningen. Tilfellene handler om bedrifter som har brukt pengene fra lånet til andre ting enn de har oppgitt i søknaden.

– Den ene var et AS som oppga at de skulle bruke pengene fra lånet til å betale lønn, husleie, avdrag på lån og forfalte offentlige krav. I stedet gikk lånet til å betale gammel forbruksgjeld for en av de ansatte, sier Fjeldvær.

Den andre saken gjelder et enkeltpersonforetak. Lånet ble oppgitt å skulle brukes til lønn, husleie og løpende driftskostnader, men i stedet gikk pengene til en utenforstående som ikke er ansatt i selskapet.

– I denne saken har vi klart å fryse beløpet på kontoen, slik at politiet kan ta pengene i beslag, sier Fjeldvær.

– Disse to sakene er eksempler på grove bedragerier, hvor gjerningspersonene risikerer ubetinget fengsel.

Overvåker transaksjoner

Bankene jobber mye med å avdekke denne typen bedragerier. Fjeldvær understreker at det ikke er fritt frem for å bruke pengene fra et statsgarantert lån slik man vil.

– Vi har rigget oss internt for å avdekke mest mulig av denne typen svindel. Vi må ta den delen av samfunnsansvaret, for det er misbruk av velferdsmidler, sier Fjeldvær.

Bankene jobber mye med overvåking av transaksjoner, og er opptatt av å avdekke hvitvasking.

– Da kan vi bli oppmerksomme på bedragerier mot banken. Vi jobber også tett med de som innvilger lånene. Vi følger med i flere deler av prosessen for å avdekke misbruk av ordningen, og har lav terskel for å melde inn saker for utredning, sier Fjeldvær.

Lån for over fem milliarder

Finans Norge skrev 7. mai at 64 av de 78 finansforetakene som hadde fått tildelt ramme i garantiordningen, hadde rapportert om innvilgede lån.

«GIEK melder om at 4,7 milliarder kroner er rapportert benyttet per 29. april. Siden garantien dekker 90 prosent av lånene, betyr dette at bankene har gitt delvis garanterte lån for om lag 5,2 milliarder kroner», skrev Finans Norge.

– Det er positivt å se at garantiordningen vokser videre, og at brorparten av finansforetakene som har fått tildelt ramme har benyttet denne ordningen, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Det var på det tidspunktet innvilget 1 556 lån under ordningen. Finansdepartementet vurderer til enhver tid tid om det bør gjøres endringer i ordningen.