Østberg kan fortsatt ikke løpe

Ingvild Flugstad Østberg er på en tung vei tilbake etter beinbruddet i begynnelsen av mars.

Krykkene og leggskinnen er kastet, men fortsatt går det i alternativ trening for 29-åringen.

TV 2 møter henne på Olympiatoppen der hun er kjapp med å understreke at det ikke er synd på henne i disse korona-tider. Men, hun innrømmer at dette har vært et rart år i hennes karriere hvor det aller meste har handlet om framgang og oppturer.

Skiløper Ingvild Flugstad Østberg har trent alternativt etter bruddet i foten.
Skiløper Ingvild Flugstad Østberg har trent alternativt etter bruddet i foten. Foto: Privat: Christoffer Fagerli Rukke

– Det er høye topper og dype daler, sier hun om sesongen som begynte med at hun fikk startnekt for ikke å ha oppfylt krav i helseattesten.

Først i Tour de Ski gjorde hun sesongstart og resultatene utover sesongen var svært gode.

– Ja, jeg er stolt over det jeg presterte da jeg kom tilbake. Men, så ble det brått esesongslutt med bruddet i foten. Jeg fryktet en mental "breakdown", men det har gått noenlunde bra. Selvsagt er det dager som bare føles som møkk, det er jo en ny sesong nå og jeg skulle jo ønske at situasjonen var annerledes.

– Kan du ikke trene for fullt ennå?

Skiløper Ingvild Flugstad Østberg har trent alternativt etter bruddet i foten.
Skiløper Ingvild Flugstad Østberg har trent alternativt etter bruddet i foten. Foto: Privat: Christoffer Fagerli Rukke

– Nei, jeg får ikke gjort det. Foreløpig kan jeg kun gå på beinet og ikke løpe. Jeg vet heller ikke når jeg får klagsignal til det. Ingen kan heller gi noen konkret dato. Jeg må bare være tålmodig og ta steg for steg.

– Du sa da du fortalte oss i media om bruddet i foten at det kunne ha sammenheng med årsaken til at du fikk startnekt. Kom bruddet i beinet overraskende på deg?

– Det er jo ikke noe du går rundt og tenker på: oi, jeg kan få beinbrudd! Det hadde vært ganske spesielt. Bruddet som jeg fikk påvist kan ha sammenheng med min helsesituasjon og det er jo kjedelig. Det samme har skjedd med andre utøvere og det er jo en risiko for å få nye skader. Det er klart det ligger i bakhodet og murrer. Jeg har ikke lyst til at dette skal skje igjen, men jeg har ingen garanti.

– Hva er erfaringen din etter denne spesielle vinteren?

– Jeg har hatt få nedturer i skikarrieren og livet mitt og dette er de tøffeste smellene jeg har fått. Det jeg har lært er viktigheten av å finne balansen mellom det du tar ut og det du tar inn. Finne det som fungerer best for meg. Men det er ikke lett. Det kreves jobbing over tid. Toppidrett er brutalt på mange måter. Vi skal pushe grenser og bli bedre. Vi skal prestere på topp og ha en kropp som fungerer.

- Er det frustrerende at du som i egne øyne har prøvd å gjøre det meste riktig har havnet der du er nå?

– Jeg er målbevisst og har lagt ned mye tid og krefter i dette. Jeg vet at jeg har gjort mye riktig og da kommer de frustrerende spørsmålene: Hva er det jeg har gjort feil? Hvilke feil valg har jeg tatt? Selvsagt blir jeg irritert, men det er jo kun på meg selv. Og en kunne jo ønske at kroppen hadde sagt fra før det var for seint. Og årsaken er ikke en feil, dette er sammensatt.