Analyse

Reisefeber i koronaens tid

Det å bevege seg rundt i det koronastengte Europa er en eiendommelig opplevelse. Men det er fortsatt mulig, hvis du tør.

Det ellers så åpne Europa er stengt.

Grensekontroller og karantenekrav gjør det nesten umulig å reise til land, der man tidligere ikke en gang måtte vise pass for å komme inn.

Men enkelte reise likevel, blant andre jeg selv. Det er en spesiell opplevelse i disse tider.

Snikende fiende

Som utenriksjournalist har jeg de siste 20 årene besøkt områder rammet av krig, katastrofe, sult og nød.

Jeg har blitt beskutt, truet og arrestert.

Men dette er første gang jeg har måttet dekke en dødelig pandemi.

Koronareportasje: TV2s team under arbeid i Spania denne uken.
Koronareportasje: TV2s team under arbeid i Spania denne uken. Foto: Øystein Bogen

Risikofylt? Selvfølgelig. Men på en helt annen måte enn med bomber og granater. Viruset er en lydløs og snikende fiende, og man må alltid være på vakt.

Den største faren er at man glemmer situasjonen man befinner seg i og dropper sikkerhetstiltak som spriting av hender, munnbind og avstand.

Etter to koronareiser i Europa på kort tid, håper jeg fortsatt jeg er frisk. Men det vil vel bare den obligatoriske karantenetiden hjemme i Norge gi svar på.

Tomme flyplasser

I mange av landene jeg har besøkt er viruset langt mer utbredt enn i Norge, og myndighetenes tiltak tilsvarende strenge.

Nesten all reisevirksomhet på kontinentet er innstilt.

Svimlende 192 000 passasjerer reiste i 2019 hver dag gjennom flyplassen i Frankfurt. Nå ser den slik ut.
Svimlende 192 000 passasjerer reiste i 2019 hver dag gjennom flyplassen i Frankfurt. Nå ser den slik ut. Foto: Øystein Bogen

Flyplasser som normalt er smekkfulle av mennesker på vei hit eller dit, ligger øde og forlatt. Det er en nesten surrealistisk opplevelse å gå gjennom terminalene i Frankfurt, Madrid og Oslo helt alene.

Men noen fly går fortsatt. Flesteparten av dem som reiser vil bare hjem, etter å ha vært strandet i utlandet da krisen traff. Noen få er som jeg, på jobb.

Det å ta fly nå er dyrt og vanskelig. Flyruter korresponderer ikke lenger, noe som gjør at du kan bli sittende på en terminal i mange timer eller dager før du får reise videre.

Og så er det ganske skummelt å reise nå.

De få flyene som fortsatt går er nemlig smekkfulle. Mange flyselskaper har innført påbud om munnbind om bord.

Men du føler deg likevel ganske utsatt når du blir sittende i et midtsete, mellom mennesker som godt kan være smittebærere uten at du aner det.

Hver gang noen hoster, harker eller nyser, er det som hele flyet kvepper til av skrekk.

Strenge kontroller

Grensekontrollene er et element som gjør det ekstra tungvint å reise nå.

Flesteparten av landene i Europa har stengt grensene sine for alle som ikke kan dokumentere at de har noe der å gjøre.

Jeg selv og fotograf Aage Aune slapp inn i Spania kun etter en heftig søknadsprosess til myndighetene, der vi argumenterte for at det var viktig å belyse hvordan landet håndterte koronakrisen.

På terminalen i Madrid ble alle passasjerer avhørt av politiet, og vi bevitnet hvordan minst to personer ble avvist. De ble satt rett på flyet tilbake til Frankfurt uten noen ankemulighet.

I Tyskland var grensekontrollen enda strengere. Før vi fikk lov til å overnatte på flyplasshotellet, måtte vi bevise at det faktisk ikke fantes forbindelser til Oslo før klokken 13 neste dag.

Og selv da var politiet skeptiske.

Europa åpner opp

Det er nok mange nordmenn som nå føler på reisefeberen. Etter en mai der store deler av landet igjen er blitt dekket av snø, virker det ikke spesielt forlokkende med norgesferie.

Trøst deg da med at EU-landene har en stor motivasjon for å åpne opp. Turistnæringen i Europa står for minst 12 prosent av sysselsettingen.

Tyskland går nå i bresjen for en gradvis gjenåpning, med mål om at det innen 15. juni igjen skal være mulig å reise fritt i Europa.

Så kommer det an på hvilke veier viruset tar de neste ukene, hva slags sikkerhetstiltak reiselivsnæringen kan bli enig om, og hvilke karantenekrav man møter hjemme i Norge etter å ha vært ute.

Når jeg selv nå starter på min tredje koronakarantene, tenker jeg at det uansett gjenåpning kommer til å føles litt nervepirrende å fly heretter.

Uansett hvor solhungrig man er, vil man også måtte føle på frykten for å bli rammet av smitte.

Og med de ekstra tiltakene, vil det garantert bli dyrere enn før å få seg en ferie i varmen.

Som alltid står valget mellom fornuft og følelser.

Men det føles veldig lenge til neste sommer.