SAMVÆR: Mindre stress og mer samvær med familien har vært sunt for mange barn.
SAMVÆR: Mindre stress og mer samvær med familien har vært sunt for mange barn. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Barnepsykiater: – Disse barna har blomstret under nedstengingen

– Hvis vi ikke bruker dette smart for å se nytt på skolen og hva som er viktig for barna, så har vi kastet bort mye mer enn de 250 milliardene fra oljefondet, sier seksjonsoverlege Paul Joachim Bloch Thorsen ved Barneposten, Helse Bergen,

Norske barn har hatt et vårsemester helt utenom det vanlige. Over natten ble hverdagen snudd på hodet. Skolene stengte, fritidsaktiviteter ble lagt på is, og mange foreldre måtte jobbe hjemmefra.

Det har vært mye fokus på at barn har mistet skoletid, og sosialt samvær med andre. Mange har, med rette, bekymret seg for alle barna som ikke har det bra hjemme, og som opplever skole og lærere som et trygt holdepunkt.

Men det er også en relativt stor elevgruppe som har blomstret de siste ukene.

– Cirka 80 prosent av elevene i skolen klarer seg bra, eller meget bra og de trives. Det er imidlertid fremdeles en del elever som har utfordringer, blant disse har flere elever hatt godt av en ny hverdag med hjemmeskole, sier seksjonsoverlege Paul Joachim Bloch Thorsen ved Barneposten i Helse Bergen til TV 2

Færre akuttinnleggelser

Noen av barna har tjent på at hjemmeskolering har gitt rom for mer én til én-kontakt med læreren over nett, mens mange av dem har hatt godt av å være mer sammen med foreldrene sine i en mindre stressende hverdag..

Paul Joachim Bloch Thorsen er barnepsykiater og seksjonsoverlege ved Barneposten, Helse Bergen,
Paul Joachim Bloch Thorsen er barnepsykiater og seksjonsoverlege ved Barneposten, Helse Bergen, Foto: Privat

– Det ser ut til at antall henvendelser og akuttinnleggelser i barnepsykiatrien har gått ned flere steder i denne perioden, sier Thorsen.

Thorsen tror ikke dette har noe med at folk er redde for å ta kontakt på grunn av koronatiltakene, for når barn har behov for akutt-psykiatrisk hjelp er det ofte svært høyt lidelsestrykk og krise.

– Jeg mener dette kan ha sammenheng med at det totalt sett har vært mindre stress for familier i denne tiden. Vi ser at mange av barna i Bup-systemet har egentlig hatt det helt greit gjennom denne perioden. Foreldrene har hatt mer tid til barna. De har roet ned og hatt tid til brettspill, hjulpet med lekser, inkludert hverandre i hobbyer. Kort sagt en sårt tiltrengt kvalitetstid med foreldrene, sier Thorsen.

Han mener vi bør lære noe av denne tiden.

Et gigantisk eksperiment

– Dette har vært et gigantisk og unikt sosialt eksperiment. Hvis vi ikke tar med oss kunnskapen fra denne perioden koster det oss mer enn de 250 milliardene fra oljefondet, sier seksjonsoverlegen.

Det settes igang mange tiltak rundt barn som ikke håndterer skolen, og mange av disse klarer man å lose gjennom skoleårene. Men det er noen som faller utenfor.

– Hvis du er et av disse barna sitter du med en følelse at det noe galt med deg. Du er et problem. Du må fikses, sier Thorsen. Han mener at skolen ikke alltid er det beste stedet å lære ting for absolutt alle barn.

– Læringsfabrikken som skolen er har blitt er utfordret og det er ekstremt interessant, sier han.

Samvær med foreldre

Thorsen sier at det er en tankevekker at vi til vanlig gir bort den tiden på døgnet når man er mest opplagt, til jobben og aktiviteter. Nå har mange fått være mer sammen på denne tiden.

– Opp til ungdomskolealder er mange barns høyeste ønske mer tid sammen med foreldrene. Veldig mye av det som tolkes som problemadferd, kan være en strategi for å få oppmerksomheten til foreldrene.

– Dette har vært en nødbrems. Vi har ikke hatt noe sted å rase videre, det har vært veldig godt for veldig mange, sier han.

De utsatte

Selv om barnepsykiateren sier vi må ta med oss det positive etter erfaringen de siste ukene, er det viktig å ikke glemme de barna som ikke har det bra hjemme.

Mange barn lever i familier med rus eller overgrep, og har ikke hatt skole- eller fritidsaktiviteter som trygge holdepunkter i hverdagen, og myndighetene har flere ganger ytret bekymring for dem.

– Disse barna har ikke hatt noe sted å rømme til i denne tiden, men det er en fallitterklæring for systemet vårt hvis vi sier redningen deres er at de er på skolen noen timer hver dag. De burde vært oppdaget og fått god og trygg oppfølging i utgangspunktet, uavhengig av koronakrisen, sier Thorsen. .

17. mai

Han er også tydelig på at alkohol og barn ikke hører sammen under noen omstendigheter.

– Alle barn trenger trygge foreldre, ikke bare de mest sårbare. Det blir en annerledes 17. mai uansett, og jeg håper det betyr at vi ikke ser fulle voksne i bybildet som vi pleier å gjøre. Budskapet er likevel at i en så rar verden, må vi sørge for det blir trygt og godt for alle barn. Dersom foreldre vil ha seg noe alkohol må bør de vente med å drikke til de yngste barna har lagt seg, avslutter barnepsykiateren.