GIR SPARETIPS: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank og konserndirektør Heidi Skaaret i Storebrand.
GIR SPARETIPS: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank og konserndirektør Heidi Skaaret i Storebrand. Foto: Kasper Frøjd / TV 2 // Lise Eide Risanger / Storebranc

Økonomene ser ny sparetrend – dette er deres råd til deg

Koronakrisen har endret hvordan mange nordmenn tenker om sparing. Dette er økonomenes viktigste råd akkurat nå.

Utbruddet av koronaviruset har skapt økonomiske problemer for mange. Tusenvis har opplevd at inntektene på en eller annen måte har blitt redusert eller helt borte.

Denne krisen virker å ha endret måten mange tenker om sparing på.

Forbrukerøkonomene ser nå en ny trend, nemlig at flere nordmenn er opptatt av å spare opp til en bufferkonto.

Viktigste spareråd

Å spare til en bufferkonto er ifølge forbrukerøkonomene noe av det lureste du kan gjøre.

– Utover å skaffe deg god oversikt over inntekter og utgifter og kutte de utgiftene du kan, er det å ha en solid bufferkonto mitt viktigste råd, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.

Konserndirektør for personmarked, Heidi Skaaret, i Storebrand har samme anbefaling, i hvert fall til dem som ikke har dyr kredittkortgjeld de bør nedbetale først.

– Mitt viktigste spareråd vil avhenge av din livssituasjon, men jeg vil anbefale alle som tenker å starte sparing å først betale ned dyr kredittkortgjeld. Deretter bør man opparbeide seg en bufferkonto, før man tar fatt på langsiktig sparing, sier Skaaret.

– Gir god nattesøvn

Spareappen Dreams ser tydelig endring i hvilke drømmer folk sparer til. På topp ti-listen over hva brukere av appen drømmer om, har det å spare opp til en bufferkonto hoppet opp til 5. plass. For et år siden var det ikke på listen i det hele tatt.

– Vi ser et ganske markant skifte rundt den 15. mars. Nordmenns sparing har omtrent doblet seg siden det, sier sjef for Dreams i Norge, Øystein Høie.

Topp drømmer 15. mars til 15. april 2019:

1) Kjøpe egen leilighet

2) Ny bil

3) Tatovering

4) Gjeldsfri

5) Sommertur med venner

6) Unne meg

7) Ferie

8) Økonomisk selvstendig

9) Din pensjon

10) Bryllup

Topp drømmer 15. mars til 15. april 2020:

1) Neste sommer

2) Unne meg

3) Kjøpe egen leilighet

4) Fint hjemme

5) Buffer

6) Tatovering

7) Ny bil

8) Økonomisk selvstendig

9) Restskatt

10) Gjeldsfri

I en undersøkelse YouGov har utført for Danske Bank, svarer nesten én av tre at de per i dag ikke har en bufferkonto til uforutsette hendelser. 4 av 10 nordmenn sier koronakrisen har endret hvordan de tenker om behovet for en konto til uforutsette hendelser.

– I usikre perioder er det viktig å ha kontroll over det vi kan. En robust økonomi med forutsigbarhet er en god verdi og gjør deg bedre rustet til å takle andre utfordringer som kan komme. Det gir god nattesøvn, sier Tvetenstrand.

– Man må bare gidde

Anne Berit Grostad (33) snakker om økonomi og psykisk helse på Instagram-kontoen Spareglede. Hun tenkte alltid at hun var god til å spare, helt til hun plutselig innså at det kanskje ikke var tilfellet likevel.

– For noen år siden fikk jeg noen store uforutsette regninger, og det viste seg at jeg ikke hadde så solid økonomi som jeg trodde jeg hadde. Da måtte jeg ta noen grep, sier Grostad.

Hennes familie med mann og to barn har gjort flere endringer, men hun tror det viktigste var å redusere matforbruket.

– Vi gikk fra å bruke rundt 12.000 kroner i måneden til 8000. Vi har også blitt mer bevisste på å forhandle på renter og forsikringer. Det er sånne store utgifter man tror krever mye innsats for å redusere, men det er egentlig bare å gidde å ta sammenligningen, sier Grostad.

Anne Berit Grostad driver Instagram-kontoen Spareglede. Foto: Privat
Anne Berit Grostad driver Instagram-kontoen Spareglede. Foto: Privat

«Kjedelig sparemål»

Når familien skal kjøpe noe spesielt nå, sparer de først øremerket til den tingen. Da blir de nødt til å tenke over om det de vil kjøpe faktisk er verdt det. Grostad er ikke overrasket over at folk har fått øynene opp for viktigheten av bufferkonto under koronakrisen.

– Det er synd at det skulle en slik krise til, men jeg tror mange tidligere har tenkt at ting ordner seg uansett. Nå ser vi plutselig at det er mye som kan ramme oss, og at ting kan skje svært uforutsett.

Hun tror også mange synes det er lite motiverende å sette av penger til noe man ikke vet hva er til.

– Bufferkonto er egentlig et kjedelig sparemål, og jeg tror det kan være vanskelig å begynne å spare til det uten å ha kjent behovet på kroppen først. Bufferkonto er noe vi forbinder med trygghet, og den tryggheten har vi ikke hatt behov for tidligere, fordi vi uansett har følt oss trygge. Nå er vi plutselig i en utsatt situasjon, og da kan bufferkontoen bidra til å skape den tryggheten som ble revet fra oss, sier Grostad.

Finn unødvendige utgifter

Petra Gjørvad (25) er utdannet sykepleier, og kjøpte leilighet på Grønland i Oslo som 19-åring. Hun synes sparing gir en frihet til å slippe å bekymre seg.

– Du kan fikse ting selv hvis noe skjer. Det gir en sikkerhet, mener Gjørvad.

Hun har spart så lenge hun kan huske. Nå prøver hun alltid å ha en bufferkonto med rundt to månedslønner stående.

Petra Gjørvad har spart hele livet. Foto: Privat
Petra Gjørvad har spart hele livet. Foto: Privat

– Jeg føler veldig mange har litt angst når det kommer til dette med økonomi. De går og gruer seg til ting, som når skatten skal betales og hvordan de skal betale det om de går på baksmell. Har du en bufferkonto, vet du alltid at det løser seg når noe uforutsett dukker opp, sier 25-åringen.

Hun går gjennom økonomien sin en gang hvert halvår for å se om det er utgifter som bør kuttes ut.

– Jeg finner alltid et eller annet som jeg ikke trenger, om det er et unødvendig strømme-abonnement eller at jeg kjøper for mye kaffe på Kaffebrenneriet. Klarer man å kutte slike utgifter, er man langt på vei. Klarer man bare å spare litt hver måned, vil bufferkontoen vokse etter hvert, sier Gjørvad.

– Tilfredstillende å følge med på

En bufferkonto skal være en sparekonto som er øremerket utgifter knyttet til uforutsette hendelser, som hvis vaskemaskinen ryker. Med en slik konto slipper du å ty til kredittkort om noe skjer.

– For mange kan det være vanskelig å finne rom for sparing i hverdagen. Et tips er å ta en titt på forbruket, se om det er mulighet for å gjøre noen kutt og deretter sett opp et budsjett. Sett deg et mål, lag en plan og følg den, sier forbrukerøkonom Skaaret i Storebrand.

Hun foreslår å starte en spareavtale i banken din hvor det trekkes et fast beløp hver måned, gjerne samme dag som du får lønn.

– Også vil jeg anbefale å følge litt med på sparekontoen og se at den vokser. Det kan være ganske tilfredsstillende å følge med på, og så blir man litt fornøyd med seg selv, sier Skaaret.

1. Sikre inntekten din

2. Betal ned gjeld

3. Etabler en bufferkonto

4. Sett deg inn i pensjonsordningen din på jobb

5. Start sparing til pensjon

Hvor mye bør stå på kontoen?

Forbrukerøkonom Tvetenstrand i Danske Bank sier det krever prioritering og motivasjon å spare opp en bufferkonto. Hun råder også til å sjekke kontoutskriften din og se hvor du kan kutte utgifter.

– Hold deg unna impulshandling på nett nå som vi er mye mer hjemme. Finn heller en annen hobby som tar oppmerksomheten din bort fra nettet. Begynn med ukeshandel med handleliste. Kanskje har du noe å selge på finn.no? Kjenn på tryggheten det gir å ha penger i bakhånd og finn motivasjon i å se kontoen vokse, sier Tvetenstrand.

Hvor mye penger du bør ha stående på bufferkontoen, avhenger av situasjon du er i. Hvor store er utgiftene dine, bor du i leilighet eller enebolig, leier eller eier du, har du barn, har du bil, og hvor mye har du i lån.

– Hovedregelen er 1-3 månedslønninger. Har du uforutsigbar inntekt eller inntekt som varierer på grunn av provisjoner, bør du ha mer penger på bufferkontoen. Er du alene, uten barn og bor i en leilighet sentralt uten bil, har du kanskje ikke behov for en like stor buffer som en familie på fem med to biler og enebolig, sier Tvetenstrand.

– Når er det greit å bruke pengene man har stående på bufferkontoen?

– Det er greit når du trenger det. Dette skal likevel ikke være en konto du bruker hver måned. Har du behov for det, bør du gå gjennom kontoutskriften din og se hvorfor pengene ikke strekker til og redusere forbruket, sier Tvetenstrand.

– Husk å fyll på når du har brukt fra den, helst så raskt som mulig. Ha gjerne et mål om hvor mye som bør stå på denne kontoen, slik at du ikke blir fristet til å bruke pengene på andre ting.