SMITTEFARE: Trykker du på denne knappen, bør du vurdere å vaske hendene etterpå.
SMITTEFARE: Trykker du på denne knappen, bør du vurdere å vaske hendene etterpå. Foto: Kasper Frøjd / TV 2

eksperter:

Her er de verste smittebombene

Det er essensielt med god håndhygiene for å begrense smitte. Men når trenger du å vaske deg på hendene? Ekspertene gir eksempler på steder du må være ekstra påpasselig.

Etter hvert som tiltakene mot spredning av koronaviruset blir stadig myket opp, er det lett å glemme at hver og en fortsatt må gjøre sin del av smitteverntiltak.

Noe av det viktigste man må huske er god håndhygiene. Men når er det egentlig nødvendig å vaske seg på hendene? Hvor er det mest sannsynlig at det finnes smitte?

TV 2 har spurt ekspertene om hvilke steder som utgjør størst smittefare i samfunnet.

– Vet at folk kan være ubevisste

Nina Kristine Sorknes, som er seniorrådgiver på avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet (FHI), sier alle steder som mennesker tar på vil ha mikroorganismer fra hendene til den forrige som tok der.

– De fleste av disse mikroorganismene er del av normalfloraen, men noen ganger kan hendene være forurenset med sykdomsfremkallende bakterier. Forutsatt at hver og en utfører god håndhygiene, vil disse ikke smitte deg, sier Sorknes.

– Men vi vet at folk kan være ubevisste. Man kan ikke vite hvordan andres håndhygiene har vært, og derfor er det ekstra viktig at man selv gjør en god jobb, understreker Sorknes.

For å oppnå effekt av håndvask må det utføres grundig, og såpe og vann må berøre hele hånden. Hånddesinfeksjon er mer effektivt fordi alkoholen dreper bakteriene raskere, men om hendene er skitne eller tilsølt, reduseres effekten.

– Hender blir et mellomledd som kan bringe smitte videre. Derfor er håndvask eller hånddesinfeksjon et viktig ledd for å avbryte smitte, understreker Sorknes.

Ikke gi fra deg telefonen

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Han sier håndsmitte selvfølgelig er veldig relatert til ting vi er nødt til å ta på, som for eksempel dørhåndtak og rekkverk langs trapper.

– Slike rekkverk er det gjerne også de eldre som bruker mest, på samme måte som med håndtak for å komme seg inn på tog og buss, sier Olsvik.

Med tanke på at det er de eldre koronaviruset rammer hardest, er dette noe man bør være bevisst på.

– Noe av det verste er heisknapper, særlig på sykehus. Men egentlig er alle knapper du må trykke på potensielle smittespredere, som når du betaler i butikken, sier Olsvik.

– Jeg har bare opplevd et par ganger at betalingsterminalen vaskes før jeg bruker den, men ellers aldri. Like før du skal bruke den, var det kanskje noen som hadde hostet i hendene og trykket på tastene.

Kodelåser for å komme seg inn i bygg eller lysbrytere på kontoret er andre eksempler på steder du bør vaske deg på hendene etter å ha vært i kontakt med.

– Det er heller ikke spesielt lurt å dele telefoner og Ipader for tiden, advarer Olsvik.

Du bør altså tenke deg om før du gir telefonen din til andre for å vise dem et bilde.

Tenk deg om på bussen

Regjeringen har sagt at man kan slutte med hjemmekontor dersom man har god plass på jobb og ikke er avhengig av kollektivtransport for å komme seg på kontoret. Denne regelen er det gode grunner til.

– Et eksempel på et mulig smittested er stenger man holder seg fast i på bussen. Selv om busselskapene gjør det de kan for å holde det rent, tilføres det ny mengde med mikroorganismer hver gang det kommer nye passasjerer, sier Sorknes.

Professor Olsvik peker på andre steder som kan utgjøre fare for smitte.

– Om du reiser med kollektivtransport og tar ned brettet på stolen foran deg, skal du være forsiktig, for der kan det ofte ligge mye rart. Normalt blir det sjelden rengjort, men kanskje er man flinkere til det nå om dagen. Sikkerhetsbelter og håndtak for å åpne bagasjeluker er også noe du bør vaske deg på hendene etter å ha tatt på, sier Olsvik.

Ekspertenes liste over mulige smittesteder

Har du tatt på noen av disse tingene, bør du vaske deg på hendene etterpå.

  • Dørhåndtak
  • Håndtak på kollektivtransport
  • Belter på kollektivtransport
  • Betalingsterminaler
  • Kranen på vasker
  • Ulike knapper, som heisknapper, stoppknapper på buss eller lysbrytere på kontoret
  • Kodelås for å komme seg inn i bygg
  • Tastaturer og annet utstyr på kontoret
  • Armlener
  • Mobiler

– Nys i albuen er nødløsning

Når du har vært på toalettet og vasket deg på hendene, må du være bevisst på at det første du tar på med en gang etterpå, er dørhåndtaket på vei ut. Der har også alle som ikke vasket seg på hendene tatt.

– Har du tatt på noe som mange andre har tatt på, må du ikke berøre ansiktet med hender som er forurenset. Et generelt råd er at man bør unngå alle felles berøringspunkter i den grad man kan, sier Sorknes.

Koronaviruset kan overleve på overflater i alt fra timer til flere dager. Hvis overflaten er skitten, vil viruset kunne overleve lenger.

– Et godt prinsipp er å vaske hendene med såpe eller bruke hånddesinfeksjon før og etter ulike situasjoner. Før og etter bussturer, før og etter måltider, før og etter toalettbesøk, også videre.

Nysing og hosting skal man åpenbart være svært nøye med. Olsvik mener alle til enhver tid bør ha med seg lommetørkler.

– Å nyse i albuen er egentlig en nødløsning. Folk bør gå rundt med engangslommetørkler de kan bruke og kaste, sier Olsvik.

– Må ikke gå for langt

Sorknes tror de fleste i befolkningen har fått med seg at håndhygiene har effekt for å hindre smittespredning. FHI ser en klar tendens for andre sykdommer enn korona.

– Vi ser at økt bevissthet rundt håndhygiene har hatt effekt også på andre sykdommer, som for eksempel influensa. Slike andre sykdommer har hatt betydelig nedgang de siste månedene, sier Sorknes.

Men selv om håndhygiene og bevissthet rundt berøring er viktig, understreker både Sorknes og Olsvik at det ikke må gå for langt.

– Samtidig som du skal være påpasselig med håndhygiene, skal du heller ikke bli paranoid. Det er ikke sånn at du skal gå rundt med hansker, men du bør tenke litt over hva du tar på og desinfisere hendene dine med jevne mellomrom, sier Olsvik.

– Man må være bevisst når man berører slike ting, men det er samtidig en balansegang. Man må prøve å ha et noenlunde normalt forhold til ting og selv tenke igjennom hvor hendene kan ha vært i kontakt med forurensede flater. Men det må ikke gå så langt at adferden blir hemmende og folk ikke tør å leve normalt, sier Sorknes.