Fra 1. juli tillates assistert befruktning for enslige
Allerede til sommeren blir det gjort en rekke endringer i bioteknologiloven. Bakgrunnen er en avtale mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV.
Bakgrunnen er en avtale mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV på Stortinget.
De tre partiene ble allerede 17. april enige om en rekke endringer i bioteknologiloven, og torsdag ble detaljene presentert i avtalen «Bioteknologiforliket 2020».
Til sommeren tillattes assistert befruktning for enslige og NIPT for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom.
1. juli åpnes det også for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
Det blir også lovlig å bruke lagret sæd fra avdøde. Loven endres slik at helsepersonell kan utlevere nedfryst sæd til assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske, ifølge avtalen.
Hovedpunktene i bioteknologiforliket:
- Eggdonasjon tillates.
- Tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser skal tilbys alle kvinner.
- Tilby nipt-test til alle gravide kvinner. Den gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil allerede uke ni i svangerskapet.
- Aldersgrensen for et definert risikosvangerskap settes ned fra 38 til 36 år.
- Assistert befruktning for enslige tillates.
- Lagring av ubefruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag tillates.
- Forbudet mot surrogati videreføres.
(NTB)
Rammes inn
Alle endringene som har økonomiske konsekvenser, innarbeides i statsbudsjettet for 2021 og iverksettes senest 1. januar neste år, fremgår det av avtalen de tre partiene la fram torsdag.
– Vi tillater eggdonasjon i Norge. For Fremskrittspartiet handler det om å la flere par få lov til å oppfylle drømmen om å få egne barn, sier Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen.
For SV har det vært viktig med strenge kriterier for å sikre at all eggdonasjon er frivillig og sterkere internasjonalt samarbeid for å stoppe utnyttelse i surrogati. De tre partiene er også enige om å videreføre forbudet mot surrogati.
Eggdonasjon rammes inn på elleve punkter. Donasjon må gjøres under «forsvarlige og etiske omstendigheter», og en lege skal avgjøre om kvinnen tilfredsstiller gitte kriterier.
Donorkvinnen må være mellom 25 og 35 år og «ukjent, men ikke-anonym». Import av egg tillates kun fra nordiske land, og det settes en begrensning på tre uthentinger per donorkvinne.
Kompensasjonen skal være «nøktern», men er ikke fastsatt i kroner og øre i avtalen.
Opplysningsplikt
Når det gjelder assistert befruktning for enslige, heter det at beslutning skal «treffes av legen og bygge på medisinsk og psykososial vurdering».
– Den enslige kvinnen har opplysningsplikt, og barnet har rett til opplysninger om donors identitet når barnet er fylt 15 år, heter det i avtalen.
De tre partiene fremmer også forslag om å tillate mitokondriedonasjon når metoden er «trygg og faglig forsvarlig». Metoden kan erstatte syke mitokondrier i et befruktet egg med friske mitokondrier fra et donoregg.
I Granavolden-erklæringen fikk KrF vetorett i bioteknologispørsmål og satte en stopper for eggdonasjon, som regjeringen egentlig hadde vedtatt å åpne opp for. Men Frp har gitt tydelig støtte til lovendring til både dette og andre forhold i bioteknologiloven etter at partiet gikk ut av regjering.
Helse- og omsorgskomiteens innstilling avgis formelt 19. mai, og 26 mai skal den behandles i salen