MØRKT: Geir Jensen kan verken høre eller se. Da koronakrisen inntraff landet ble han sittende igjen i leiligheten uten informasjon om hva som skjedde. For at tiden skulle gå, gikk han for å sove midt på dagen.
MØRKT: Geir Jensen kan verken høre eller se. Da koronakrisen inntraff landet ble han sittende igjen i leiligheten uten informasjon om hva som skjedde. For at tiden skulle gå, gikk han for å sove midt på dagen. Foto: Rune Jensen

Geir (77) er blind og døv:

– Ble sittende flere dager i mørket uten informasjon om hvorfor ingen dukket opp for å hjelpe meg

For noen har koronakrisen rammet dem ekstra tøft. Geir Jensen (77) ble sittende alene i mørket da tjenesten han er komplett avhengig av ble nedstengt på grunn av tiltakene.

Da koronakrisen traff landet var det flere som plutselig fikk hverdagen snudd på hodet. I flere saker har TV 2 skrevet om hvordan personer med funkjonsemmninger ble sittende igjen uten hjelpen de trenger.

Geir Jensen (77) er døv og blind. For å kommunisere, og gjøre hverdagslige gjøremål, er han helt avhengig av en tolk-ledsager.

Idet Erna Solberg lanserte de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig ble hverdagen til Jensen vesentlig verre. Tolketjenesten ble nedstengt, og Jensen ble sittende alene i huset, uten noen informasjon om hvorfor de som gjør at han klarer seg i hverdagen ikke dukket opp.

– Det gikk flere dager før jeg fikk høre fra noen at tjenesten var blitt nedstengt. Den beskjeden fikk jeg fra noen andre enn offentlig hjelpetjenester. Det ble sendt SMSer og det lagt ut informasjon på hjemmesiden til NAV, men det hjelper ikke når man er blind og ikke kan lese, forteller Jensen til TV 2.

For døvblinde, som Jensen, er det muligheter for å kommunisere taktilt ved at man bruker tegn i håndflaten.

Sov for og få tiden til å gå

Tolketjenesten er ikke regnet som en samfunnskritisk rolle av regjeringen. Det gjorde at Jensen ble isolert i sitt eget hjem,

– For at tiden skulle gå, sov jeg så mye som mulig på dagen sånn at det ikke var så trist og kjedelig å være våken. Problemet er jo da at man ikke får sove på natta, så man ødelegger døgnrytmen også, sier Jensen.

Først etter påske fikk han muligheten til å ta i bruk tolken igjen. Det var var første gang på flere uker at han fikk handlet og gått tur ute igjen, opplyser han til TV 2.

– At jeg ble isolert uten noen kontakt eller muligheter for å komme seg ut viser at denne rollen burde bli sett på som samfunnskritisk, sier Jensen.

Fikk beskjed om å lønne familien for hjelp

ASSISTANSE: Nesten alt Monica Haugen foretar seg, trenger hun assistanse til. Hun fikk beskjed om å lønne sin egen familie for at de skulle yte hjelp. Foto: privat
ASSISTANSE: Nesten alt Monica Haugen foretar seg, trenger hun assistanse til. Hun fikk beskjed om å lønne sin egen familie for at de skulle yte hjelp. Foto: privat

Ikke bare Jensen fikk hverdagen snudd opp ned. En medfødt sykdom gjør at Monica Haugen (49) er helt avhengig av assistent for få til enkle behov i hverdagen som å gå på do, kle på seg, stå opp av senga og spise.

Assistentene som hjelper Haugen med de daglige gjøremålene kunne ikke stille på jobb på grunn av smittefare.

– Jeg hadde assistenter som var syke fra før. En assistent var gravid, og turte ikke utsette seg selv eller meg for smittefaren. Jeg er helt avhengig av assistanse, så jeg spurte bydelen om jeg kunne bruke familien som assistenser, da fikk jeg et underlig svar, forteller Haugen.

– Uforståelig mail

For at Haugen skulle få lov til å bruke familien som fast hjelp under krisen, var svaret fra bydelen Gamle Oslo at hun måtte søke om lønn til familien sin.

– Beskjeden jeg fikk fra bydelen opplevdes helt merkelig og helt motsatt av de rådene myndighetene kom med. Når assistentene selv ba om å få slippe å jobbe var det jo helt meningsløst å skulle tvinge dem. Spesielt når løsningen for assistansebehovet kunne bli løst av familien min, sier Haugen til TV 2.

I mailen får hun forklart at hun ikke får bruke familien som assistenter,

– Det er besluttet at det ikke gis tillatelse til bruk av nærstående som assistenter. Dette gjelder både i denne perioden, men også på lengere og permanent sikt. Dersom det er ønskelig å benytte nærstående kan det søkes om omsorgsstønad, men en eventuell innvilgelse av dette vil kunne påvirke omfanget av assistent-vedtaket, står det i mailen fra bydelen til Haugen.

Hadde blitt liggende

Selv om Haugen fikk beskjed om at familien ikke kunne bli fast hjelper for å hjelpe henne, måtte familien trå til.

– Hvis ikke familien min hadde hjulpet meg, hadde jeg bare blitt liggende i senga uten mulighet for å spise, gå på do eller stå opp, sier hun.

Å assistere Haugen tar tid. Bare det å få Haugen opp fra senga tar to timer. Hun ønsket ikke å bruke familien fordi det går utover jobbene deres.

– Jeg bor med mannen min og barna mine, men det er så mye arbeid med min assistanse at det vil gå utover jobbene deres. Jeg ønsker å kompensere det de assisterer med meg, ellers blir de overbelasta, forteller hun.

Fortvilte handikappede

Handikapforbundet sier pågangen fra funksjonshemmede har vært stor etter tiltakene ble satt i gang.

– Vi har fått mange henvendelser fra funksjonshemmede som har vært fortvilte fordi de mistet helt uvurderlige tilbud og tjenester og heller ikke fikk informasjon om hvordan de skulle forholde seg. Mange følte seg usikre og overlatt til seg selv, uten å få dekket elementære behov og var totalt isolert i tid uten jobb, skole og fritidsaktiviteter, sier Tove Linnea Brandvik, Forbundsleder til TV 2.

Hun viser til at det har vært mangelfulle planer for hvordan tiltakene rammet de funksjonshemmede.

– Planene vært for dårlig i utgangspunktet og det har tatt for lang tid fra organisasjonene har varslet om avvik til man har klart å få dette ut til kommuner som er det utøvende leddet, forteller Brandvik.

Kommunen: Skal ha et profesjonelt forhold

Anna Ryymin, avdelingsdirektør for mestring og Helse i bydel Gamle Oslo, sier til TV 2 på et generelt nivå at de ønsker at assistenter er profesjonelle i rollen.

– For at det skal være en forsvarlig organisering av tjenestetilbudet må arbeidsgiver sikre at det er nødvendig profesjonell distanse mellom bruker og assistent. Ansettelse av nærstående kan føre til uklarheter i roller og bidra til å redusere brukerstyringen. Det er vanlig praksis i Oslo kommune å unngå bruk av nærstående som assistenter.

Videre opplyser at hun ikke har kjennskap til saker under covid-19 pandemien hvor private leverandører ikke har levert i henhold til sine forpliktelser. Hun poengterer at det er mulig å bruke nærstående personer, men da må de søke om omsorgslønn som gjelder fra en spesifikk dato

Departementet: – Sårbare grupper skal bli ivaretatt

Helse-og omsorgsdepartementet bekrefter overfor TV 2 at de har fått flere tilbakemeldinger på at mange opplever reduserte tilbud og sosial isolasjon. Hva som er årsaken er variert, men statssekretær Frøydis Høyem (H) sier til TV 2 at de har gitt beskjed om at sårbare grupper blir ivaretatt.

– I noen tilfeller vil det skyldes nødvendige smittevernfaglige vurderinger. I andre tilfeller kan det bero på usikkerhet knyttet til hvordan en kan legge til rette samtidig som en ivaretar smittevernrådene. Denne variasjonen viser at dette er krevende problemstillinger. Et viktig signal fra oss har derfor vært at det er viktig at en ikke forhaster seg i en slik situasjon, slik at en reduserer tjenestetilbudet før situasjonen tilsier det, skriver Høyem i en e-post til TV 2.

Departementet svarer ikke direkte på hvorfor Tolketjenesten er en samfunnskritisk rolle, men sier det skal innføres tiltak mot å hindre isolasjon.

– De inngripende smitteverntiltakene har store konsekvenser for sårbare grupper, som er særlig utsatt når fellesskapets arenaer stopper opp. Det er gode begrunnelser for tiltakene, da mange har underliggende sykdommer som gjør de spesielt utsatt. Samtidig ser vi at dette fører til isolasjon og ensomhet. Det skal fortløpende vurderes kompensatoriske tiltak for å dempe negative effekter for denne gruppen, skriver Høyem i en e-post til TV 2.