Oberstløytnant Tormod Heier
Oberstløytnant Tormod Heier Foto: Forsvaret
Analyse

«Det er en maktkamp mellom USA og Russland utenfor vår egen stuedør»

Disse svarene har professor Tormod Heier på hvorfor amerikanske krigsskip er i Barentshavet for første gang siden midten av 1980-tallet.

1. Hva er det vi ser som skjer nå, og hvorfor skjer det?

Det vi ser nå er en del av USAs maritime strategi for å beskytte Europa og det amerikanske fastlandet i tilfelle det skulle oppstå en øst-vest konflikt med Russland i Nord-Atlanteren.

Ved å fremføre egne fly og fartøyer opp til Barentshavet så får amerikanske luft- og sjøstyrker mer trening og erfaring i å demme opp for den russiske Nordflåten.

USA vil helst ikke at de russiske styrkene på Kolahalvøya skal komme ut i Norskehavet, eller lenger vestover mot Island, Grønland og Storbritannia.

Dette vil i så fall gjøre det vanskelig for amerikanerne å ha kontroll på forsyningslinjene mellom USA og Europa, samtidig som viktige NATO-allierte - Norge og Baltikum - vil ende opp som isolerte områder bak Russlands fremste forsvarslinjer. Mer amerikansk synlighet og tilstedeværelse i nordområdene gjør det også enklere for USA å ha kontroll på de russiske atomubåtene, som sett med amerikanske øyne er den den mest alvorlige trusselen mot USA i krise og krig.

Det er mange grunner til at dette skjer nå.

For det første fordi amerikanske myndigheter er nødt til å vise så vel Russland som sine europeiske allierte om at USA faktisk har evne og vilje til å forsvare Europa i Nord-Atlanteren. Hvis USA viser unnfallenhet i Nord-Atlanteren vil det innad i NATO bli sådd tvil ved USAs forpliktelser overfor europeiske allierte som i flere tiår har stått last og brast med USA i krigene i Sentral-Asia og Midtøsten.

For det andre er det viktig for USA å bygge kompetanse i nordområdene, fordi dette er et område som i mange tiår har vært nedprioritert av USAs sjøforsvar - og denne kompetansen må bygges opp igjen ettersom Russland - sett med NATOs øyne - har blitt mer selvhevdende.

For det tredje skjer dette fordi USA ser seg nødt til å komme inn i nordområdene siden de andre NATO-landene som geografisk ligger nærmere, ikke selv har kapasitet til å utvise en troverdig synlighet og tilstedeværelse overfor Russlands Nordflåte over tid.

Norge har, i likhet med flere av de andre landene rundt Nordsjøen, som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, ikke prioritert eget forsvar.

Dette betyr at mindre europeiske land vil ha store problemer med å hevde egen suverenitet uten utstrakt hjelp fra verdens desidert største sjøstyrke - den amerikanske.

Dermed blir USA mer synlige i norske nærområder, noe som medfører økt spenning og høyere russisk øvingsaktivitet i det området som, sett med norske øyne, er de viktigste for vår velstand og sikkerhet.

I realiteten er det en maktkamp mellom USA og Russland utenfor vår egen stuedør vi nå er vitne til. Ingen taper mer på dette enn Norge, og det er langt på vei selvforskyldt siden vi ikke velger å bruke mer penger på forsvar, men må outsource oppgavene til USA.

2. Er det tilfeldig at USS «Donald Cook» deltar?

Nei, det er ikke tilfeldig. Den største trusselen mot USAs eksistens i en krise eller krig med Russland stammer fra de avanserte atomrakettene som er stasjonert mellom 40 og 120 kilometer fra norskegrensen - nede i de russiske atomubåtene til Nordflåten.

USS «Donald Cook» er utstyrt med et avansert AEGIS-radarsystem som kan varsle om russiske missilavfyringer, og inngår således i det amerikanske rakettskjoldet. Dette er et svært betent og sensitivt tema; faktisk så alvorlig at norske myndigheter - kanskje noe overraskende - valgte å takke nei fra USA om å bli med i rakettskjoldet.

Årsaken er at slike systemer som i dag er plassert på USS «Donald Cook» er med på å undergrave den strategiske balansen og stabiliteten mellom USA og Russland i de norske nærområdene.

At Solberg-regjeringen valgte å ikke bli med i det amerikanske rakettskjoldet er derfor bare en indikasjon på en ting: Norge har selv en egeninteresse av å gi Russland lang strategisk varslingstid fordi dette virker beroligende på den militære og politiske situasjonen i våre nærområder.

Men dette sier selvfølgelig ikke norske myndigheter utad, fordi det vil irritere Norges nærmeste allierte i Washington DC.

Men dermed underkommuniseres også en av de viktigste faktorene for sikkerheten til den norske befolkningen, nemlig at det er i norsk interesse å holde USA på en armlengdes avstand.

Men som sagt, det klarer vi ikke når myndighetene ikke vil betale for hva det koster å holde orden i eget hus.