USAs marine til TV 2: Derfor er amerikanske krigsskip i Barentshavet

For første gang siden midt på 80-tallet seilte amerikanske krigsskip inn i Barentshavet mandag morgen.

Målet er «maritime sikkerhetsoperasjoner», ifølge en pressemelding.

– Stormaktsrivalisering

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier til TV 2 at Norge ønsker økt alliert tilstedeværelse i våre nærområder velkommen.

– Gjennom militær tilstedeværelse og samtrening i Europa viser USA at de bidrar til NATOs kollektive forsvar. Den maritime aktiviteten som pågår er et uttrykk for stormaktsrivalisering, og amerikanerne og britene har kommunisert åpent med russerne om at seilasen er en understreking av «freedom of navigation», som også gjelder i nord, sier forsvarsministeren tirsdag.

Fire skip fra den amerikanske marinen og et britisk krigsskip deltar i aksjonen, som ikke har norsk deltakelse.

– Vi ønsker at norske styrker skal delta i denne typen aktivitet når den foregår utenfor Norge og det for øvrig er hensiktsmessig. Denne gangen ble det ikke prioritert, sier Frank Bakke-Jensen til TV 2 om hvorfor Norge ikke deltar.

TV 2 har tirsdag vært i kontakt med den amerikanske ambassaden, som har bistått med et utfyllende svar fra US Navy og forøvrig viser til en pressemelding fra den amerikanske marinen om operasjonen som pågår:

– Allierte og samarbeidspartnere må forbli kyndige i alle operative miljøer for å sikre varig sikkerhet og tilgang til havene. Dette er spesielt kritisk i Arktis, der det tøffe været krever kontinuerlig årvåkenhet og trening, heter det i pressemeldingen.

(Les svaret fra U.S. Naval Forces Europe/Africa i egen faktaboks nederst i saken)

Maktkamp utenfor stuedøren

Oberstløytnant Tormod Heier, som er professor ved Forsvarets stabsskole, sier at det er mange grunner til at dette skjer nå.

– Det vi ser nå er en del av USAs maritime strategi for å beskytte Europa og det amerikanske fastlandet, sier Heier.

I en analyse han har skrevet for TV 2, går han grundigere inn på maktkampen som utspiller seg mellom USA og Russland i våre nærområder.

Heier mener at radarsystemer som er plassert på USS «Donald Cook», et av skipene som befinner seg i Barentshavet, er med på å undergrave den strategiske balansen og stabiliteten mellom USA og Russland i de norske nærområdene.

– Dette er et svært betent og sensitivt tema, skriver oberstløytant Heier i analysen.

– Inngår i USAs rakettforsvar

Redaktøren i The Barents Observer, som først omtalte saken, sier at det ikke er tilfeldig at destroyeren USS «Donald Cook» fra Atlanterhavsflåten i den amerikanske marinen deltar. I 2016 passerte to russiske jagerfly svært nær marinefartøyet i internasjonalt farvann i Østersjøen.

– Det er nok ikke tilfeldig at USS «Donald Cook» er et av fartøyene som nå seiler Barentshavet. Denne destroyeren inngår i det amerikanske rakettforsvaret, sier redaktør Thomas Nilsen.

Redaktøren viser til at Russland har nye russiske våpensystemer som omgår den internasjonale rustningskontrollen.

I februar fortalte etterretningssjef Morten Haga Lunde om et luftlevert missil som skytes ut fra kampfly, og kan nå mål i Norge på under 40 minutter.

– Det er bare få måneder siden at russerne testet det ballistiske Kinzhal-missilet fra en MiG-31 over Barentshavet. Dette missilet vil kunne treffe mål over hele Skandinavia, inkludert Ørlandet flystasjon, samt Thule-basen nord på Grønland i løpet av veldig kort tid. Derfor vil US Navy nå vise russerne at de seiler inn i Barentshavet med anti-missile kapasiteter, sier Thomas Nilsen til TV 2.

Redaktøren i The Barents Observer sier at aktiviteten er et tydelig tegn på den økende stormaktsrivaliseringen som pågår i nordområdene.

– En direkte reaksjon

Senest i forrige uke fant det sted en antiubåtøvelse i Norskehavet, med fire krigsskip, et P8-A Poseidon overvåkingsfly og en atomdrevet ubåt. Norge deltok ikke, opplyste Forsvarets operative hovedkvarter i en uttalelse til nettavisen The Barents Observer.

– Antiubåtøvelsen sist fredag, og innseilingen i Barentshavet nå, er nok en direkte reaksjon på at russiske ubåter og maritime overvåkingsfly de siste to månedene har vært svært aktive helt sør til Nordsjøen, områdene rundt de britiske øyer, sier Nilsen til TV 2.

Russland driver militær forsterkning av nordområdene og Arktis, og har ifølge Etterretningstjenesten styrket evnen til såkalt sjønektelse i nord.

I vestlig retning er store deler av Barentshavet, så vel som tilgangen mellom Svalbard og iskanten, dekket av russiske systemer.

I østlig retning kan Russland i praksis stenge nordøstpassasjen fra Nysibirøyene, opplyste generalløytnant Morten Haga Lunde i vinter.

– Svarer med samme mynt

– USA tenker langt mer tit-for-tat, å svare med samme mynt, enn det vi er vant med i Norge. Derfor, når russerne kommer sørover i Nordsjøen og Nord-Atlanteren, flyr og seiler amerikanerne nordover til Barentshavet, sier Nilsen og utdyper:

– I fjor så vi for eksempel at USA for første gang siden den kalde krigen fløy B-52 bombefly inn i de østlige delene av Barentshavet, rett utenfor basene på Kolahalvøya, som en reaksjon på at russerne fløy langtrekkende bombefly sørover i Nord-Atlanteren. Nå skjer det samme på marinesiden, sier Thomas Nilsen.

Et stadig mer selvhevdende Russland øver lenger sør og vest enn tidligere. I høst øvde Russland på bastionforsvaret, og store fareområder ble etablert i Norges økonomiske sone.

For Russland er det avgjørende å hindre eller forsinke forsterkninger fra USA til Nord-Norge gjennom havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia – det såkalte GIUK-gapet.

Seniorforsker David Ochmanek ved den amerikanske tenketanken RAND Corporation har uttalt til TV 2 at Russlands militære aktiviteter i høst, der de prøvde å nekte NATO tilgang, bør gi grunn til bekymring.

– Hvis en mobilisering iverksettes, er spørsmålet om vi kan matche det på vår side. Problemet er at våre styrker kommer fra den andre siden av Atlanterhavet. Det vil ta uker for oss å rekke frem, mens det tar dager for dem, sa Ochmanek til TV 2.