SIKKER: Forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg, er sikker på at hun ville stilt opp igjen.
SIKKER: Forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg, er sikker på at hun ville stilt opp igjen. Foto: Silje Lunde Krosby, TV 2

Skremte hele Norge på Debatten:

– Jeg visste livet mitt kom til å bli forandret da jeg sa de ordene

På direktesendt TV gikk lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ut med det som ble omtalt som skremselspropaganda. Nå forteller hun om hvorfor hun sa de ordene som gjorde at hele Norge diskuterte henne.

Kort tid etter at koronakrisen hadde truffet Norge for fullt var det fortsatt mye usikkerhet rundt viruset. Den 17.mars på NRK gikk lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ut med skrekktall for Norge sin håndtering av koronaviruset på.

Det skulle vise seg å skape en massiv debatt om forskeren. Nå, sju uker senere forteller hun om hvordan det har vært i ettertid.

Regnestykket hun presenterte kunne gi minst 20.000 dødsfall i Norge. I tillegg ga hun et anslag som kunne gi 150.000 dødsfall her i landet om tallene fra Italia kunne overføres til Norge

Hun skulle bli ansiktet på det som ble omtalt som skremselspropaganda. Til TV 2 forteller hun hvordan intervjuet skulle forandre livet hennes.

– Selv opplevde jeg det som å gå i krigen. Jeg visste at jeg utsatte meg selv for en stor risiko. Det jeg gjorde, var på en måte å ta en for laget. Jeg ville beskytte befolkningen, forteller Nyborg til TV 2.

Visste det ville forandre livet hennes

– Jeg forsto omfanget av det jeg skulle gjøre. Jeg visste at det kunne få alvorlige personlige konsekvenser for meg, og at min egen fremtid kunne bli høyst usikker om jeg sa det jeg ønsket å si, sier Nyborg.

– Likevel velger du stille på Debatten med budskapet ditt, hvorfor?

– Ut i fra den forståelsen jeg hadde, og fortsatt har, var det så mye på spill for det norske samfunn i form av mulige tap av så mange menneskeliv og potensielt både sosial og økonomisk uro, at jeg så det å viktig å stille, sier hun.

– Angrer du?

– Nei, for jeg mener at budskapet var så viktig, forteller Nyborg.

Kanalen tok selvkritikk

Debatten i NRK fikk sterk kritikk fra Kringkastingsrådet for innslaget fordi hun fikk snakke for lenge uten motsvar. NRK tok også selvkritikk for det samme som Kringkastingsrådet mente.

– Jeg ble redd, sa rådsmedlem Trude Drevland, mens rådsmedlem Vebjørn Selbekk mente legen skremte befolkningen, skrev Medier24 i etterkant av Debatten.

Et søk på medieanalyse-verktøyet Retriever viser at Nyborg ble omtalt 334 ganger i norske nettaviser i dagene etter Debatten.

«Som å se på tyskerne kommer inn i landet»

Noe av det som skapte mest oppsikt var hvordan hun tegnet et bilde av krisen som Norge sto foran.

– Dette er krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig for de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi må gjøre noe med dagens strategi. Vi har mistet kontrollen, nå haster det, vi må våkne og vi er nødt til å brette opp ermene og slåss, sa Nyborg i intervjuet på NRK.

FORSKER: Nyborg har en travel jobbhverdag.
FORSKER: Nyborg har en travel jobbhverdag. Foto: Silje Lunde Krosby, TV 2

– Du ble sett på hun som prøvde å skape frykt i hele Norge. Hva tenker du om det nå i ettertid?

– Det var hensikten min å vekke folk. Det var en svært vanskelig oppgave. Jeg forstår at folk reagerte, men budskapet var virkelig uvanlig tungt. Hvor mange har varslet en epidemi i eksponentiell vekst på direkte-tv før? Hvordan gjør man det? Vi sto i en ekstrem situasjon der kostnadene for samfunnet ville kunne mangedobles i løpet av få dager, dersom situasjonen ikke kom raskt under kontroll, og som potensielt kunne medført store menneskelige lidelser, forklarer hun.

– Ugreit at jeg ble ansiktet utad

Etter at hun brukte bildet av tyskerne som sto på døra, har hun lagt merke til at flere og flere har brukt krigsmetaforer. USAs president, Donald Trump, har blant annet sagt at man er i krig overfor en skjult fiende.

– Jeg ble kritisert for at jeg brukte krigsmetaforer. Nå bruker andre krigsmetaforer daglig, uten at det reageres på. Men jeg sa det på et tidspunkt hvor få visste om alvoret. Det hadde nok en større sjokkeffekt da jeg sa det, sier hun.

– Føler du deg urettferdig behandlet?

– Det er urettferdig, på et vis. Helsemyndighetene burde ha forberedt befolkningen på alvoret fra januar av. Da hadde det ikke vært behov for at jeg måtte stå opp, og folk hadde sluppet sjokket. Men når det ikke skjedde, var jeg ikke i tvil om at jeg skulle stille. Det var tydelig at vi kunne risikere svært mye hvis vi ikke stanset spredningen, forteller Nyborg.

Spådommen nå

Norge har så langt 217 personer omkommet av viruset, langt færre enn krisetallet som Nyborg sa kunne være potensielt mulig.

– Nå har samfunnet begynt å åpne opp igjen, hva tenker du om spådommen sett i ettertid?

TALE: I 33 minutter fikk hun snakke på Debatten. NRK har fått kritikk får at hun fikk snakke for lenge uten motsvar. Foto: Silje Lund Krosby / TV 2.
TALE: I 33 minutter fikk hun snakke på Debatten. NRK har fått kritikk får at hun fikk snakke for lenge uten motsvar. Foto: Silje Lund Krosby / TV 2.

– Det var ikke en spådom, men en advarsel om hva som kunne skje om vi fortsatte i retning av tidlig flokkimmunitet, som FHI la opp til da, som krevde at 70 prosent av befolkningen måtte bli smittet. Jeg advarte mot at denne strategien kunne medføre svært høye dødstall, mye lidelse og store kostnader. Jeg ba om at vi i stedet skulle endre strategi mot å stanse spredningen, slik at viruset ble slått ned hurtig, sier forskeren.

– Mine advarsler og anbefalinger ble vridd på slik at det virket som jeg ikke har forståelse eller kompetanse. Blant annet skal jeg ha sagt at kun to uker nedstengning ville få oss ut av krisen. Det er jo helt feil. Men jeg ville få frem at det hjelper mye mer enn folk kanskje tror. Blir slike historier gjentatt mange nok ganger, tror folk at jeg ikke hadde kontroll over faget, og det er alvorlig for en forsker, forklarer hun.

FHI har tidligere uttalt til NTB at flokkimmunitet aldri har vært et alternativ.

Motivasjonen bak oppmøtet

Nyborg er fortsatt sikker på at det var riktig å stille opp.

– Motivasjonen min for å dra på intervjuet var todelt. Det første var at det hadde gått opp for meg at jeg på bakgrunn av min brede kompetanse og det at jeg alt hadde brukt flere uker på å studere situasjonen, hadde fått en oversikt som gjorde at jeg forsto det potensielle alvoret og omfanget av situasjonen før mange andre, forteller Nyborg.

Den andre grunnen til at Nyborg ville stå opp på den mye omtalte debatten, var at hun ville vise at det fantes en annen strategi.

– Ut i fra det vi hadde sett i andre land i Asia, så var jeg overbevist om at «stans-strategien» ville medføre vesentlige mindre lidelser og kostnader for befolkningen. Det var viktig for meg å fortelle at det fantes en annen vei enn «brems-strategien» som myndighetene la opp til da. Det er viktig for demokratiet at alternativer blir diskutert, så politikerne kan ta beslutninger på best mulig grunnlag. Jeg så ingen andre som sto opp for dette, forteller hun.

– Ble maltraktert i det offentlige

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Til TV 2 forteller hun om en enorm positiv støtte, også fra fagpersoner. Men i offentligheten så det annerledes ut.

– I kveld bommet Debatten stygt. De lot en amatør få fritt spillerom med feil empiri, uforståelige resonnementer og mye følelser. Jeg tror knapt noen smittevernekspert i verden er enig med doktor Nyborg, skrev blant annet biologiprofessor Kristian Gundersen på Twitter.

Selv om hun var forberedt på hard medfart, hadde hun ikke sett i forkant hvor personfokusert kritikken ville bli.

– Jeg ble diskreditert på en måte som gjorde at du nesten avskrev deg selv som fagperson hvis du gikk ut med offentlig støtte til mine vurderinger. Jeg kunne forutse den enorme reaksjonen som kom, men ikke hvordan man angrep meg på en så ufin måte. Jeg kunne heller ikke la være å merke meg en kjønnsdimensjon i det hele, som var skuffende. Det ble styggere enn jeg hadde trodd, forteller Nyborg til TV 2.