Analyse

Denne rettssaken sender et kraftig signal til Iran

Fredag starter rettssaken mot en norsk statsborger som er tiltalt for å ha hjulpet iransk etterretningstjeneste med å planlegge drap i Danmark.

Hadde det ikke vært for Korona og strenge reiseråd hadde TV 2 garantert vært i Roskilde i Danmark nå og dekket en oppsiktsvekkende rettssak.

Den handler om en norsk familiefar som er anklaget for å ha hjulpet iransk etterretningstjeneste med planer om likvidering.

Varslet av Mossad

For å sette det i kontekst kan vi skru tiden tilbake til 28. september 2018. Da hadde dansk politi, med bistand fra forsvaret, en storaksjon over hele Danmark.

Plutselig ble store veier sperret, broer ut av landet stengt og ferger og tog stanset.

Det var en massiv og dramatisk aksjon uten at politiet egentlig fortalte offentligheten hva eller hvem de lette etter.

Etter hvert lettet de på sløret. Motstandere av det iranske regimet var i livsfare i Danmark. Tipset skal de ha fått fra den israelske etterretningstjenesten Mossad.

Attentat på dansk jord

I sentrum for klappjakten var en norsk borger bosatt på vestkanten i Oslo. En nå 40 år gammel IT-konsulent av iransk opprinnelse.

Den danske sikkerhetstjenesten, PET, mente at den norske statsborgeren bare noen dager i forveien hadde tatt bilder av boligen til en iransk opposisjonell i byen Ringsted. Og kartlagt omkringliggende gater og observert bevegelsene til også eksil-iranerens kone.

Ifølge PET gjorde den norske borgeren dette etter ordre og instruks fra en føringsoffiser i den iranske etterretningstjenesten. En mann med dekknavn Sajjadi.

Informasjonen skulle ifølge danskene brukes til en likvidering. Et attentat på dansk jord.

Danskene mener målet var en av lederskikkelsene i bevegelsen ASMLA, Arab Struggle Movement for the Liberation of Ahwaz. Gruppen, som kjemper for selvstendighet i en region i Iran, er definert som en terrororganisasjon av det iranske regimet.

Spilte dobbeltspill

Den danske storaksjonen ga ingen fangst. Den norske-statsborgeren ble ikke pågrepet. Han ble først tatt av svensk politi på flyplassen i Gøteborg tre uker senere, den 21. oktober 2018.

Mannen hadde vært i Iran og skulle kjøre tilbake til Oslo. Da han landet, sto svensk sikkerhetspoliti klare til å pågripe ham.

Alle de tre nordiske sikkerhetstjenestene har samarbeidet tett i denne saken. PST har hatt en sentral rolle i å bistå sine kolleger i Danmark og Sverige. For dem var ikke den norske statsborgeren en ukjent figur. Han var allerede på radaren på grunn av sine aktiviteter i Norge.

Dette var en person som ikke holdt lav profil. Han ledet blant annet en norsk-iransk venneforening som han aktivt brukte for å komme i kontakt med folk.

TV 2 har snakket med flere kilder som møtte ham i Norge. De forteller at han lot som han var en opposisjonell til myndighetene i Iran. Også i møte med enkelte norske journalister har han gitt uttrykk for det samme.

Han har også navngitt folk ved den iranske ambassaden i Oslo som han mente prøvde å rekruttere norsk-iranere og som man måtte passe seg for. 40-åringen forsøkte å være en regimekritiker utad i Norge i flere år.

Unikt innblikk

Nå har familiefaren sittet i varetekt i halvannet år. Helt siden pågripelsen på flyplassen i Sverige og så utleveringen til Danmark.

Fredag starter rettsaken og det blir spennende å se hva slags bevis danskene kommer til å legge frem og hva slags forklaring norsk-iraneren vil gi. Så langt har han nektet straffskyld og avvist de alvorlige anklagene.

Saken vil uansett gi et unikt innblikk i hvordan iransk etterretningstjeneste opererer i Norden.

Det er ikke ofte saker som involverer fremmede staters spioner og agenter havner i rettsvesenet. Det meste kommer sjelden ut til offentligheten.

Kraftig signal til Iran

En av de få liknende historiene er fra våren 2016. Da landet en iransk etterretningsagent på Gardermoen.

Det mannen ikke visste var at PST spanet på ham i det skjulte. De fulgte iraneren helt inn til hagen til en etnisk norsk familiefar. Da gikk spanerne fra PST frem og stanset agenten. Ikke lenge etter forlot han landet.

Denne historien ble ikke offentlig kjent før TV 2 fortalte den fire år etter at den hadde funnet sted.

Som regel får vi aldri vite hvordan sikkerhetstjenester stanser fremmede staters operasjoner. Sånn sett er rettsaken i Danmark unik. Den kan gi noen svar.

Men aller mest sender saken et kraftig signal til autoritære regimer at Norden følger nøye med!