Endelig er kreftrammede Bjørn Einar Romøren sterk nok til å gå tur i skogen med Fiona (9 mnd)

Bjørn Einar Romøren (39) har endelig begynt å legge planer for fremtida.

– Ååååå, vi har matet deg litt for godt, spøker Bjørn Einar Romøren mens han løfter datteren Fiona (ni mnd) over fra bilsetet til bæremeisen.

Endelig er den tidligere skihopperen, med seks verdenscupseirer og to VM-gull i skiflyvning, sterk nok til å ta med datteren på tur i skogen.

– Jeg har ikke gått denne turen etter at jeg ble frisk, forteller Romøren til TV 2.

Turen til Brunkollen er på kun syv kilometer, men han er likevel usikker på hvordan kroppen vil reagere.

13 cellegiftkurer og 36 strålebehandlinger

Frisk. Kreftfri. Ordene smaker nesten rart i munnen, men det er faktisk beskjeden fra legene – etter et helvete som startet i mai i fjor da han oppdaget en ondartet svulst i ryggen.

13 cellegiftkurer og 36 strålebehandlinger kjørte kroppen hardt.

– Det var en helt syk følelse av at du bare dro ut en propp, også var det bare ikke energi. Det var 13. mai i fjor, hvis jeg ikke husker helt feil. Så gikk det bare nedover. Jeg trodde ikke at det kunne bli så mye verre, men det kunne det. Så på slutten var jeg ganske sliten, forteller Romøren.

39-åringen har vært åpen om kreftbehandlingen, både i media og på sosiale medier underveis.

FAMILIEN: Hele familien samlet på sykehuset i vinter, etter Romørens siste cellegiftkur. Foto: Privat
FAMILIEN: Hele familien samlet på sykehuset i vinter, etter Romørens siste cellegiftkur. Foto: Privat

Bildene fra det siste året viser tydelig hvor hard behandlingen har vært.

– Man skulle tro at etter ett år så venner man seg til at man ikke har hår, men det gjorde jeg ikke. Jeg ble aldri vant til mitt eget speilbilde. Man kan sitte og spise middag, spøke og ha en fin dag. Så går man på do for å vaske hendene, og skvetter av han som møter deg i speilet. Du glemmer det hele tiden, forklarer han.

Nå begynner han sakte men sikkert å føle seg som seg selv.

– Nå tror folk som ikke vet at jeg har hatt kreft at jeg bare har klipt meg kort, og jeg har fått tilbake litt hår i ansiktet. Først så kom det litt fjortis-bart, men nå har jeg fått nok skjegg til at jeg ser ut som en 19-åring som er klar til å «dimme» fra førstegangstjenesten, spøker han.

Krevende

Humoren og positiviteten har Romøren beholdt hele veien. Selv har han aldri vært i tvil om at han skulle vinne over kreften – eller «dritten», som han kaller det.

I slutten av januar kunne han og familien feire at den 13. og siste cellegiftkuren var gjennomført.

– Jeg forholder meg bare til den tekstmeldingen legen min sendte meg med en tommel opp. Det betydde at da var det greit. Men jeg vet jo at det blir oppfølging de neste ti årene.

– Hvordan var det å få den beskjeden?

– Merkelig nok så det var det ikke sånn «Halleluja», for jeg var så sikker på at det skulle gå bra. Det var selvfølgelig deilig å få bekreftelsen, men jeg skulle alltid bli kvitt den dritten på en eller annen måte, understreker han.

Likevel er det først nå, tre måneder senere, at han merker at kroppen begynner å fungere.

– Det er ikke lenge siden jeg ble helt katastrofesliten av å gå opp til soverommet i andre etasje. Det er ganske stor forskjell på å få gift og ikke få gift. Så jeg anbefaler ikke gift, sier han med et smil.

Turen opp til Brunkollen gikk i bedagelig tempo, noe som også skyldtes TV 2s team, men kroppen ga de svarene han ønsket.

– Det er litt spøk, men samtidig litt alvor i det, at jeg visste jo ikke om det hadde gått bra å gå opp hit i dag. Det er deilig å komme litt over den kneiken der du faktisk kjenner at det begynner å gå litt fremover. Jeg er jo langt ifra i toppform, men bare det å kunne være i stand til å ta pappapermen, understreker Romøren.

– Du har ett barn, venter nummer to og så får gubben kreft

For da den den tidligere idrettsutøveren fikk sjokkbeskjeden i fjor vår, ventet han og kona Martine deres andre barn.

Lille Fiona ble født i juli, mens cellegiften herjet i kroppen til 39-åringen.

MOTIVASJON: Fødselen til lille Fiona ble et stort lyspunkt i en mørk tid. Foto: Privat.
MOTIVASJON: Fødselen til lille Fiona ble et stort lyspunkt i en mørk tid. Foto: Privat.

– Du tror jo nesten at du er med i serien «Breaking Bad». Der du har ett barn, venter nummer to og så får gubben kreft. Jeg brukte det som en positiv motivasjon. Jeg kjenner jo at jeg har vært gjennom litt, og da var det fint å ha det å se frem mot. Også fikk jeg vært med på fødselen. Sykehuset la jo alt til rette. Jeg fikk en egen seng, der jeg lå med boblejakke under dyna og kald klut på hodet, forteller han ærlig.

Motivasjonen

Barna Fred (2) og Fiona (9 mnd) har vært en uvurderlig motivasjon.

– De hjelper deg jo til å få tankene over på andre ting. Du trenger liksom ikke bare snakke om sykdommen. Det er deilig.

Etter at legen ga tommel opp, og giften forsvant fra kroppen, begynte den nåværende markedssjefen for hopperne å sette seg mål for fremtiden.

– Det første delmålet var å komme i form til å ta pappapermen, og nå er vi fullt i gang. Så blir det å komme seg såpass i form til at du kan komme tilbake til jobben, og få gjort de tingene du vil, forteller han.

– Det er jo ikke den beste kombinasjonen akkurat å være ferdig med en kreftbehandling når koronaviruset herjer. Bekymrer du deg for å bli syk?

– Det kan nok være at noen vil putte meg i den båsen der det lyser en rød varsellampe, men jeg har ikke bekymret meg. Munnbind hadde jeg en eske av på soverommet, antibacen på i bilen og å vaske hendene fikk vi innprentet på sykehuset. Så egentlig er det litt det samme livet som jeg har levd en stund. Jeg var jo mye mer redd for at jeg skulle få infeksjon mellom cellegiftkurer, for når man har 0,0 i hvite blodlegemer, blir man fort syk. Så jeg er jo bevisst, men jeg tror uansett at jeg har sterkt nok immunforsvar nå til å klare det, avslutter Romøren, før han, Fiona og mopsen Lennart setter kursen tilbake til bilen.

Foto: Privat.
Foto: Privat.