OVERVÅKET: Politiet skal ha overvåket Tom Hagen i hans hjem på Lørenskog.
OVERVÅKET: Politiet skal ha overvåket Tom Hagen i hans hjem på Lørenskog. Foto: TV 2

Lørenskog-forsvinningen:

Slik opererer politiet i en hemmelig etterforskning

Da drapssiktede Tom Hagen (70) ble pågrepet, skal han ha blitt hemmelig etterforsket i over et halvt år. Men en slik etterforskning kan by på store utfordringer for politiet.

Tirsdag morgen satte 70 år gamle Tom Hagen seg i bilen på vei til arbeidsplassen Futurum i Lørenskog.

Han hadde kun kjørt i noen hundre meter da flere politibiler sperret veien.

Gjennombrudd

18 måneder etter at Tom Hagens kone Anne-Elisabeth Hagen forsvant sporløst fra ekteparets hjem, skjedde det omsider et gjennombrudd.

70-åringen, som helt siden han varslet politiet om konas forsvinning i oktober 2018 har hjulpet politiet, var nå selv pågrepet.

Politiet mener at Tom Hagen har drept eller medvirket til drapet på Anne-Elisabeth.

Pågripelsen var et resultat av det som skal ha vært en svært omfattende hemmelig etterforskning. Ifølge VG har politiet tatt seg inn i boligen til Tom Hagen og installert avlyttingsutstyr.

Samlet bevisbilde

Helt siden i fjor sommer skal de ha hørt alle samtaler, og hatt full kontroll på 70-åringens bevegelser.

Politiet selv har foreløpig ikke bekreftet hvorvidt de har hatt en hemmelig etterforskning.

– Det er det samlede bevisbildet som gjør at vi har pågrepet Tom Hagen, og vi mener vi har skjellig grunn til mistanke, sa politiadvokat Åse Kjustad Eriksson på en pressekonferanse tirsdag.

Torstein Eidet er politioverbetjent ved Politihøgskolen, og har fagansvar for videreutdanning innen skjulte etterforskningsmetoder.

Han sier til TV 2 at man de siste årene har fått utvidede muligheter til å bruke metoder innenfor skjult etterforskning, og at politiet derfor bruker det i større grad, også innenfor flere kriminalitetsområder.

Stor utfordring

Tradisjonelt har metodene blitt benyttet innen etterforskning av alvorlig narkotikakriminalitet.

Eidet har ikke kunnskap om Lørenskog-etterforskningen spesifikt, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

Han påpeker at det å drive en skjult etterforskning er en svært krevende oppgave.

KREVENDE: Politioverbetjent Torstein Eidet ved Politihøgskolen.
KREVENDE: Politioverbetjent Torstein Eidet ved Politihøgskolen. Foto: Privat

– Det ligger i sakens natur at når politiet bruker denne typen metode, så skal ikke vedkommende som etterforskes være klar over det. Da kreves større grad av diskresjon. Desto større saken er i form av informasjonsmengde, desto større er utfordringen, sier politioverbetjenten.

– Aldri optimalt

For at politiet skal få lov til å benytte skjulte etterforskningsmetoder, er politiet som hovedregel nødt til å få en godkjennelse fra domstolen. Ifølge Eidet er de etiske vurderingene i kombinasjon med de juridiske helt sentrale.

– I all den tid man har fått tillatelse til å bruke skjulte etterforskningsmetoder, som vil være inngripende, må det straffbare forholdets alvorlighetsgrad stå i forhold til den integritetskrenkingen som metoden innebærer, sier han.

Eidet sier videre at en skjult etterforskning aldri vil være det helt optimale.

– Det vil aldri være det optimale at man i prinsippet går på akkord med idealet om et mest mulig synlig og åpent politi. Standarden er at man skal bli gjort kjent med de beskyldningene man står overfor, sier politioverbetjenten.

Begrensninger

For at vedkommende som blir hemmelig etterforsket skal få sine rettigheter ivaretatt, blir det oppnevnt en skyggeadvokat.

Advokat og leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Dietrichson er imidlertid svært kritisk til denne ordningen.

– Dette er en ordning som ikke fungerer. Selv ville jeg aldri påtatt meg et slikt oppdrag, sier han til TV 2.

Selv om politiet ved avlytting har muligheten til å høre alle samtalene til vedkommende de etterforsker, finnes det klare begrensninger på hva de faktisk kan bruke som eventuelle bevis.

– Politiet skal i utgangspunktet ikke lytte på nærtstående samtaler. Dette kan være samtaler med nær familie, men det gjelder også forbud mot å lytte til advokatsamtaler, sier Eidet.

Opp for retten

I tillegg må grunnlaget for å gjennomføre flere av de skjulte etterforskningsmetodene domstolprøves hver fjerde uke. Dersom en bruker romavlytting skal dette prøves for retten hver andre uke.

Underveis i en skjult etterforskning, kan politiet sitte med svært store mengder informasjon. Det kan by på flere utfordringer, ifølge politioverbetjenten.

– Det handler om å ha god analysekapasitet, for å se hva som er relevant og ikke. Det er åpenbart en vanskelig øvelse hvis det er mye informasjon, og det er også ressurskrevende.

– Nitidig arbeid

At politiet til slutt velger å gå til en pågripelse, etter en skjult etterforskning over tid, er basert på konkrete og taktiske vurderinger politiet gjør i den enkelte sak.

– Ofte vil det nok være at summen av den informasjonen man har, som kan være med å tegne et bevisbildet i den ene eller den andre retningen, sier Eidet.

– Det er nok mer på film at man får de soleklare bevisene som løser saken. Dette er snakk om nitidig arbeid, og evnen til å analysere all den informasjonen som har kommet inn i den perioden den skjulte etterforskningen har pågått.