HUNDESØK: Politi med hund undersøker boligen til ekteparet Hagen i Sloraveien 4 på Lørenskog, etter at Anne-Elisabeth Hagens ektemann Tom Hagen ble pågrepet i en politiaksjon i Lørenskog. Hans kone har vært savnet i halvannet år.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HUNDESØK: Politi med hund undersøker boligen til ekteparet Hagen i Sloraveien 4 på Lørenskog, etter at Anne-Elisabeth Hagens ektemann Tom Hagen ble pågrepet i en politiaksjon i Lørenskog. Hans kone har vært savnet i halvannet år. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

dommer:

– Ikke nødvendig med et lik for å få en drapsdom

Politiet mener Tom Hagen drepte kona Anne-Elisabeth Hagen, eller medvirket til drapet. Men liket er ikke funnet.

Tirsdag ble Tom Hagen pågrepet på vei til jobb. Han er siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone Anne-Elisabeth Hagen, som forsvant fra sitt hjem 31. oktober 2018.

– Siktelsen er et resultat av en bred og omfattende etterforskning der mistanken mot Tom Hagen har styrket seg over tid, sa politimester Ida Øystese under en pressekonferanse tirsdag formiddag.

Samtidig fortsetter søket etter Anne-Elisabeth Hagen. Politiadvokat Åse Kjustad Eriksson sier de ikke har noen konkret formening om hvor den antatt døde kvinnen kan være.

– Men vi fortsetter å søke etter henne, og det vil være et vesentlig mål for oss å finne henne, sa Eriksson under pressekonferansen.

Rimelig tvil

Et lik er som regel det viktigste beviset under en drapssak, sier Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett og medlem i Dommernes mediegruppe.

For å få en drapsdom er et lik viktig, men ikke absolutt nødvendig, sier dommeren til TV 2.

– Det blir en vurdering av det mange kaller indisier. Jeg kaller det bevis. De sterkeste bevisene er jo at vedkommende tilstår pluss vitnebeskrivelser, men en tilståelse trenger heller ikke å være riktig, sier Hansen.

– Til syvende og sist er spørsmålet om totalsummen av bevisene er tilstrekkelig til å si at det er ingen annen realistisk mulighet enn at tiltalte har gjort det. Med andre ord, er det noen fornuftig og rimelig tvil om skyld? Det kan være en svært vanskelig overveielse, fortsetter han.

Fengslet i 13 måneder

I en artikkel fra 2013 om Per Vålnes-saken, skriver Aftenposten at det siden krigen bare har vært tre drapsdommer i Norge der den drepte ikke er funnet.

Per Vålnes forsvant etter sin egen 50-årsdag i Balsfjord 26. november 2011. Politiet mener han ble drept, men liket er ikke blitt funnet.

Tre personer ble høsten 2012 siktet for drapet. De satt varetektsfengslet i 13 måneder. Men uten et lik og et åsted ville ikke påtalemyndigheten ta ut tiltale.

I 2015 ble saken henlagt på bevisets stilling av Riksadvokaten.

Frifunnet tross tilståelse

TV 2s rettskommentator Inge D. Hanssen trekker også fram Hollekim-saken i Bergen på slutten av 1950-tallet, som en kjent sak der offeret aldri ble funnet.

– Sigurd Hollekim ble tiltalt for å ha drept leieboeren sin. Han tilsto, men hans forsvarer, advokat Alf Nordhus, prosederte på at han ikke kunne dømmes når det ikke ble funnet noe lik. Han ble frifunnet selv om han tilsto, forteller Hanssen.

Et lik er viktig først og fremst for å stadfeste at vedkommende er drept, konstaterer lagdommer Rune Bård Hansen.

Hvor vedkommende blir funnet vil også være viktig informasjon i en etterforskning, og ikke minst vil liket kunne gi svar på dødsårsak og kanskje omstendigheter rundt drapshandlingen.

– Når politiet nå sikter Hagen, mener de det er skjellig grunn til mistanke, altså at det er større grunn til å tro at han har gjort det enn at han ikke har gjort det. Da sitter selvfølgelig politiet på en god del beviser som taler i den retning, sier dommeren.