I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80 prosent av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25 prosent.
I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80 prosent av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25 prosent.

10 selskaper fisker nå 80 prosent av trålkvoten

Endringene i kvotesystemet etter 2004 har utfordret fiskeripolitiske prinsipper, ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn men har også bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten. Slik konkluderer Riksrevisjonen i en rapport som ble presentert i formiddag.

I en pressemelding framgår det at konsekvenser av politisk styrte endringer i kvotesystemet i perioden 2004-2018 har hatt for fiskeriaktiviteten, i liten grad blitt vurdert.

– Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant annet fått færre og større fartøy og det er ikke lenger en like sterk kobling mellom fartøy og kvote, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Ris på rumpa

– Her gir Riksrevisjonen ris på rumpa til hele Stortinget. Politikerne har lukket øynene i alt for mange år til den skumle utviklinga innen fiskeri og fiskeindustri langs kysten, selv om fiskere, kystsamfunn og miljøvernere har protestert gang på gang, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Hun mener rapporten dokumenterer at levende kystsamfunn og bærekraftig fangst gang på gang er blitt feid til side til fordel for økt lønnsomhet for rederne.

– Riksrevisjonen kommer med sylskarp kritikk av hvordan forvaltningen har vært villig til bryte med grunnleggende prinsipper. Det er på tide at regjeringen dropper strategien om at rike redere skal bestemme hvor, hvordan og hvem som skal få fiske i Norge, sier Hugstmyr Woie.

En udramatisk rapport

Stortinget har satt mål for fiskeripolitikken, og Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange av disse er utfordret. Ett av de politiske mål er at fiskeressursene ikke skal konsentreres på for få hender.

I undersøkelsen kommer det frem at fiskefartøyene eies av færre og større aktører. Eierkonsentrasjonen i fiskeflåten økte betydelig fra 2004 til 2018. I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80 prosent av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25 prosent.

Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt omtaler rapporten fra Riksrevisjonen som udramatisk.

– Riksrevisjonen påpeker at fiskeflåten har økt lønnsomheten gjennom effektivisering og reduksjon i antallet fartøy både i kyst- og den havgående fiskeflåten. Dette har vært en ønsket politikk forankret i Stortinget, og som har hatt bred støtte i fiskerinæringen, sier Maråk.

– Selv om fiskeriaktiviteten er redusert i enkelte kystsamfunn er det store bildet en økt aktivitet og positivitet langs hele kysten.

Endringer ikke tilstrekkelig utredet

Forvaltningsloven krever at en sak skal være opplyst så godt som mulig før forskrifter blir innført, endret eller hevet.

Undersøkelsen viser flere eksempler på at forslag til regelendringer ikke er tilstrekkelig utredet når de legges ut på høring. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det også i liten grad vurdert hvilke konsekvenser endringene i kvotesystemet har hatt for fiskeriaktiviteten langs hele kysten.

− Konsekvensene må være tilstrekkelig utredet før Nærings- og fiskeridepartementet sender ut høringsnotatet slik at høringsinstansene får et ordentlig og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette er særlig viktig når regelverket er komplekst, og når endringene kan ha konsekvenser som er vanskelig å reversere, påpeker Foss.

– Dette er en knusende dom over hele fiskeriforvaltningen, sier Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder og fiskeripolitisk talsmann i SV.

– Rapporten slår fast at fiskeripolitikken har bidratt til stor lønnsomhet for noen få, og vært negativ for mange kystsamfunn. Eneste måte vi kan gjenreise tilliten til fiskeripolitikken på, er på sende kvotemeldingen som skal behandles i Stortinget 7.mai tilbake til regjeringen med oppdrag om at de bringer den bedre i tråd med konklusjonene til Riksrevisjonen, sier han.

Fylkesnes viser til haveressurslovens bestemmelse om at fiskeressursene tilhører fellesskapet, og derfor skal komme kystsamfunnene til gode.

– Dersom man nå kommer i en situasjon der et lite flertall på Stortinget trumfer gjennom ny kvotepolitikk, og overser denne rapporten da er vi i en veldig alvorlig situasjon der tilliten til hele norsk fiskeripolitikk står på spill.

Kostbare kvoter svekker rekruttering

Undersøkelsen viser at endringer i kvotesystemet kan ha store konsekvenser for kvoteprisene, som har økt betraktelig. Økningen er spesielt høy for de mindre fartøyene som unge fiskere ofte kjøper seg inn i. Det finnes ingen systematisert og offentlig tilgjengelig informasjon om priser på fiskekvoter i Norge i dag.

– Økte kvotepriser har hatt negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket. For fiskeriavhengige kommuner er det viktig å rekruttere unge fiskere slik at kvotene og fartøy blir i kommunen når eldre fiskere trekker seg ut, sier Foss.

Lederen i Natur og Ungdom mener at man også må vektlegge miljøfotavtrykket til ulike fiskemetoder sterkere.

– De små kystfiskebåtene som Riksrevisjonen sier at svekkes av dagens kvotesystem, har også det laveste miljøavtrykket. Dette har aldri blitt godt belyst for politikerne som har gjort vedtak med store konsekvenser for fiskeriene, sier Hugstmyr Woie.