HJEMMEBESØK: Pasienter som blir vurdert friske nok får behandling av leger i sitt eget hjem i Bergamo. Reuters/
HJEMMEBESØK: Pasienter som blir vurdert friske nok får behandling av leger i sitt eget hjem i Bergamo. Reuters/ Foto: Flavio Lo Scalzo

Dette var tabbene som førte til en flodbølge av dødsfall

Italienere forbereder seg på forsiktig gjenåpning av landet 4. mai – samtidig starter evalueringen av hva som gikk så forferdelig galt.

Italia var det første landet i Europa som opplevde ukontrollert spredning av koronaviruset, og det offisielle antall døde nærmer seg 30.000, ifølge Worldometer. Bare USA har høyere dødsfall.

Mangelfull testing gjør at ingen vet hva det reelle dødstallet er. Trolig er det dobbelt så høyt, mener mange. Både Italia og flere andre land har det vært «en svært betydelig overdødelighet» denne våren, ifølge Euromomo.

Så hvorfor gikk det så galt i Italia? Nyhetsbyrået AP har gått gjennom en rekke punkter som sammen førte landet ut i katastrofen.

Uforberedt

Den første som var bekreftet smittet i Italia ble registrert 21. februar. På dette tidspunktet betraktet WHO fremdeles virussituasjonen som «under kontroll» og de mente viruset var mindre smittsomt enn influensa.

Italia var det første landet i Europa som stanset all innreise fra Kina. Allerede 31. januar ble flytrafikken stoppet, og det ble innført febersjekk av passasjerer. Men det var likevel for sent. Epidimiologer mener nå at smitten har sirkulert i Italia siden tidlig januar, ifølge ANSA.

I januar registrerte Italia en økning i antall lungebetennelser nord i landet. På dette tidspunktet hadde ikke leger noen erfaring med sykdomsforløpet som er typisk for koronaviruset. Noe skilte seg ut fra det legene var vant til.

HELTENE: Helsearbeidere i Italia hylles som helter etter et umenneskelig arbeidspress over flere uker.
HELTENE: Helsearbeidere i Italia hylles som helter etter et umenneskelig arbeidspress over flere uker. Foto: Guglielmo Mangiapane

– Etter en periode med stabilisering, ble mange fort dårligere. Dette var klinisk informasjon vi ikke hadde, sier lungelege Maurizio Marvisi på en privatklinikk i Cremona. Cremona ligger i landsdelen Lombardia, som er den hardest rammede landsdelen i Italia.

Dødelig hjemmebehandling

Italia har vanligvis et solid helsevesen, som er regnet for å være blant de beste i Europa. Likevel kollapset systemet raskt. Sykehusene i Lombardia ble fylt opp få dager etter de første registrerte smittetilfellene, og det ble etablert et system for å overvåke og behandle syke hjemme.

Noen pasienter fikk oksygenbehandling hjemme. Denne strategien har imidlertid vist seg å være svært dødelig. Pasienter døde rett og slett fordi de ventet for lenge med å ringe etter ambulanse når de ble dårligere.

– Å belage seg på hjemmebehandling vil trolig vise seg å være utslagsgivende for hvorfor vi har så høy dødelighet i Italia, sier Marivi til Ap.

Etter flere år med kutt i budsjettene hadde Italia langt færre intensivplasser per innbygger enn andre europeiske land. Dette gjorde at mange allmennleger ble frontkjempere mot viruset.

Kun de med svært sterke symptomer ble testet for korona, og legene visste hverken om pasientene eller de selv var smittet under visittene.

Med lite klinisk kunnskap tilgjengelig, hadde ikke leger noen felles retningslinjer for når de skulle henvise pasienter til spesialist, eller når pasienter skulle legges inn på sykehus. Siden de ikke var tilknyttet sykehus, hadde de heller ikke tilgang på smittevernutstyr.

150 leger har selv dødd av korona i Italia. Over 20.000 helsearbeidere er smittet.

– Regionen var ekstremt sene med å gi oss besyttelsesutstyr. VI fikk ti kirurgiske masker og hansker, sier doktor Laura Turetta fra byen Varese.

– For oss med nærkontakt med pasienter, var dette selvsagt ikke rett måte å beskytte oss på, sier hun.

Legeforbundet i Lombardia skrev 7. april et brev til lokale myndigheter der de pekte på feil i håndteringen av krisen. Nøkkelpunkter var manglende testing av helsepersonell, mangel på smittevernsutstyr og smittedata.

Sykehus ble smittekilde

To dager etter første smittetilfelle ble oppdaget i byen Lodi, ble et nytt tilfelle oppdaget i Alzano utenfor Bergamo. I Lodi hadde man umiddelbart innført karantene for ti nærliggende byer, og stengt ned akuttklinikken på sykehuset. I Alzano nøyde man seg med noen timer med nedvask av akutten før de åpnet igjen. Dette ble en av de første store smittekildene i Italia.

SMITTE: Akutten på dette sykehuset i Alzano ble vasket ned etter det ble oppdaget en koronasmittet pasient der. Men det var ikke nok til å unngå at stedet ble en av de første store smittekildene i Italia.
SMITTE: Akutten på dette sykehuset i Alzano ble vasket ned etter det ble oppdaget en koronasmittet pasient der. Men det var ikke nok til å unngå at stedet ble en av de første store smittekildene i Italia.

2. mars anbefalte det italienske helsemyndigheter å stenge ned Alzano og nabobyen Nembro slik Lodi hadde blitt, men det ble ikke iverksatt før en uke senere. 7. mars ble hele Lombardi-regionen satt under lockdown.

– Hadde man stengt byene med en gang, kunne man unngått smitten i resten av Lombardia, sier doktor Guido Marinoni, som er leder for legeforeningen i Bergamo, til Ap.

Kritikken mot myndighetene avfeies foreløpig av de som sitter med makten. Lokale og nasjonale myndigheter skylder på hverandre.

Sykehjem-«massakren»

Lombardia er Italias tettest befolkede region, og har også Italias eldste gjennomsnittsalder. 20 prosent av alle landets sykehjem ligger i Lombardia-regionen.

Mens myndighetene fokuserte på å bygge opp et feltsykehus i Milano som aldri ble tatt skikkelig i bruk, og styrke intensivkapasiteten, ble sykehjemmene i stor grad overlatt til seg selv. Hundrevis av eldre har dødd i det WHO har beskrevet som en «massakre» av de som er aller mest sårbare for viruset.

Over halvparten av de eldre som døde på sykehjem i Italia mellom 1. februar til 15. april testet positivt eller hadde symptomer forenelig med for koronasykdom.

Flere titalls sykehjem granskes nå for koronahåndteringen. Det rettes spesielt kritikk mot en politisk beslutning som gjorde at koronasmittede pasienter kunne overføres fra sykehus til sykehjem for å rydde plass til nye pasienter.

Et av de verste tilfellene er et sykehjem i Nembro. Der døde til slutt 37 av 87 beboere i februar og mars. Også direktøren for sykehuset fikk korona og døde. Ingen av de overlevende beboerne er testet for korona.

Presset til å holde åpent

Lombardia er Italias økonomiske og industrielle sentrum, og politisk var det trolig vanskelig å stenge ned akkurat denne landsdelen først.

Fagforeninger og borgermestre fra noen av de hardest rammede byene, forteller nå at landets største industrilobbyorganisasjon, Confindustria, utøvde voldsomt press på myndighetene for å unngå lockdown.

Selv etter nasjonale myndigheter stengte ned Lombardia-regionen 7. mars, var det tillatt å holde fabrikker åpne, til store protester fra arbeiderne.

– Det var en stor feil. Det gjorde situasjonen verre, sier metallarbeider Giambattista Morali.

Ikke før 26. mars ble all industri stengt.

OPTIMISME: Helsearbeidere i Italia har vært gjennom enorme prøvelser. Her har to sykepleiere skrevet «Vi skal klare det» på hanskene sine.
OPTIMISME: Helsearbeidere i Italia har vært gjennom enorme prøvelser. Her har to sykepleiere skrevet «Vi skal klare det» på hanskene sine.

Åpner opp

Siden har det vært tilnærmet portforbud i Italia. Statsminister Giuseppe Conte kunngjorde søndag at de strenge tiltakene, som er blant de mest inngripende i verden, skal mykes opp fra 4. mai.

Da vil også mange bedrifter, blant annet i industrien og byggebransjen, kunne åpne igjen. Museer og butikker vil få åpne 18. mai, mens barer, restauranter og frisører må vente til 1. juni. Men allerede 27. april fikk utvalgte selskaper gjenoppta virksomheten.

Skolene vil derimot være stengt helt fram til september, noe som har opprørt mange foreldre. Mange mener budskapet er forvirrende og at myndighetene ikke går langt nok.

– Den mye omtalte «fase 2» vil i realiteten være «fase 1,5», sier Wolfango Piccoli, som leder forskningssenteret Teneo Intelligence, i en syrlig kommentar.

Piccoli mener den svært forsiktige lempingen på tiltakene inneholder mange forbud, byråkrati og krav om smitteverntiltak som i praksis vil gjøre enhver aktivitet i bedriftene svært vanskelig.

Andre kommentatorer påpeker at Conte ikke sa noen ting om smittesporing og massetesting for å oppdage og isolere koronasmittede, noe helseeksperter mener er nøkkelen til å få kontroll over pandemien.