KARAKTERER: Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) tror de som går ut av videregående skole nå til sommeren, kommer til å dra opp snittet på studieprogram i høyere utdanning blant de med førstegangsvitnemål.
KARAKTERER: Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) tror de som går ut av videregående skole nå til sommeren, kommer til å dra opp snittet på studieprogram i høyere utdanning blant de med førstegangsvitnemål. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Forsker tror det blir vanskeligere å komme inn på studier i år

Rekordmange har søkt seg til universiteter og høgskoler. I kombinasjon med eksamens-avlysning på videregående kan det føre til at inntakskravene blir høyere, tror forsker.

Med fire eksamener færre på vitnemålet for videregående-elevene som er ferdig nå til sommeren, og flere som søker seg til høyere utdanning, tror forsker Elisabeth Hovdhaugen at det kan bli vanskeligere for dem med førstegangsvitnemål å komme inn på førstevalget sitt.

– Når det blir flere søkere, blir det sannsynligvis større konkurranse om plassene blant dem med førstegangsvitnemål, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til TV 2.

Et førstegangsvitnemål er et vitnemål man får hvis man har fullført og bestått videregående skole på normal tid, som vanligvis er tre år.

Man har førstegangsvitnemål fram til året man fyller 21 år, etter det blir man en del av ordinærkvoten. Det er altså tre kull som kjemper om de samme studieplassene med førstegangsvitnemål.

Eksamen trekker ned

I tredje klasse på videregående har man tre skriftlige eksamener og en muntlig. Samtlige elever har eksamen i norsk hovedmål, de to andre eksamenene er trekkfag, hvor elevene blir trukket ut fra hvilke fag de har.

Ingen av disse fire eksamenene blir gjennomført i år som følge av koronakrisen.

FORSKER: Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Foto: NIFU
FORSKER: Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Foto: NIFU

– Statistisk sett har muntlig eksamen blitt lik standpunktkarakteren, eller så får man bedre karakter. Det betyr at karaktersnittet blir stående eller det går fram. På skriftlig eksamen går veldig mange ned, sier Hovdhaugen.

Ifølge forskeren er det statistisk sett 85 prosent sjanse at om man har 6 i standpunktkarakter i norsk hovedmål, går ned på eksamen. Har man karakteren 5, er det 72 prosent sjanse for å gå ned en eller flere karakterer, ifølge Hovdhaugen.

Det betyr at med fire karakterer færre på vitnemålet for de som går ut av videregående etter tre år nå til sommeren, kan få gi høyere karaktersnitt enn om man hadde gjennomført disse eksamenene.

Det betyr igjen at det potensielt kan bli lettere for årets kull å komme inn på studieretningen de ønsker seg, enn de som gikk ut i fjor, ifølge forskeren.

I tillegg til at flere med førstegangsvitnemål har søkt seg til høyere utdanning i år enn tidligere, tror Hovdhaugen at konkurransen om studieplassene blir høyere. Dermed vil snittet trolig trekkes opp.

Tror ikke kravene på medisin økes

Hovdhaugen sier at man så også på tidlig 1990-tallet, etter den økonomiske krisen på 80-tallet, at svært mange søkte seg til høyere utdanning. Da ble karakterkravene høyere.

– Jeg tror ikke karakterkravene vil skjerpes så mye på medisin og psykologi, det ligger allerede høyt. Det er begrenset hvor skarpere konkurransen blir der, men når det gjelder andre studier, vil konkurransen bli skjerpet, tror jeg, sier Hovdhaugen.

Aldri før har så mange søkt seg til universitet og høgskole. Det er først i juli man ser hvor mange som kommer inn på de ulike studieprogrammene, og det er også i den forbindelse man ser karakterkravene.

Fjerne karakterer?

Påtroppende leder Kristin Schultz i Elevorganisasjonen sier at videregående-elevene som er ferdig nå til sommeren, ikke reagerer sterkt på at de ikke får ta eksamen.

Hun sier elevene er trygge på at lærerne setter gode standpunktkarakterer, og de ser ikke på et vitnemål uten eksamenskarakterer som et ufullstendig vitnemål.

De får heller spørsmål fra elevene som gikk ut i fjor, og som har hatt friår.

– Grunnleggende matematikk tilsier at flere karakterer oftest gir lavere snitt. Elevorganisasjonen mener at dette er en utfordring i årets opptak og forventer at Kunnskapsdepartementet finner løsninger på problemstillingen, sier Schultz.

– En løsning kunne kanskje vært å ikke regne med eksamenskarakterene til samtlige som søker med førstegangsvitnemål i år, men vi sitter ikke på fasiten selv, sier den påtroppende lederen.