ISKANTSONE: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) presenterte planen sammen med statsminister Erna Solberg (H), olje- og energiminister Tina Bru (H) og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
ISKANTSONE: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) presenterte planen sammen med statsminister Erna Solberg (H), olje- og energiminister Tina Bru (H) og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix.

Slik blir den nye iskantsonen

Regjeringens forslag til iskantsone ligger nesten på samme sted som 2011-definisjonen, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Statsministeren varsler at de først vil forhandle med Fremskrittspartiet.

Som TV 2 tidligere har meldt vil regjeringen flytte grensen sørover, og definere den til 15 prosent sannsynlighet for is.

Definisjonen av iskanten er viktig fordi den i praksis har satt grensa for hvor langt nord i Barentshavet det skal være tillatt med oljevirksomhet.

Naturlig med Frp

Statsminister Erna Solberg håper på et bredt forlik om forvaltningsplanen i Stortinget, men legger ikke skjul på at de først vil gå til Frp.

– Vi ønsker oss et bredest mulig forlik. Vi ønsker at disse sakene skal stå seg over tid, slik at olje- og gassnæringen får den forutsigbarheten den trenger. Men denne regjeringen vil alltid gå til Frp først, sier Solberg til TV 2.

Mandag advarte Frp-leder Siv Jensen regjeringen mot å flytte iskantsonen sørover. I et intervju med TV 2 sa Jensen at regjeringen lever vært farlig dersom den gjør det.

Partiets energipolitiske talsmann Jon Georg Dale mener fortsatt grensen for oljevirksomhet burde gått lenger nord, men utelukker ikke at Frp kan komme til enighet med regjeringspartiene i Stortinget.

– Det er veldig positivt at statsministeren bekrefter at de vil komme til oss først og at Venstres gjennomslag er så lite. Det er et bedre utgangspunkt for forhandlinger enn det vi fryktet for få dager siden, sier Dale til TV 2.

Isen går nordover

Fordi isen har trukket seg nordover siden den forrige planen ble laget betyr det at iskantsonen flyttes mellom 49 og 134 kilometer sørover, sammenlignet med den forrige definisjonen som Stortinget vedtok i 2011.

Når iskanten trekkes til 15 prosent, vil det ikke påvirke lisenser som allerede er gitt. Etter det TV 2 får opplyst vil de lisensene som er gitt fortsatt være gyldige.

I Barentshavet har klimaendringene ført til økte havtemperaturer, minkende isdekke og store økologiske endringer, særlig i de nordligste delene.

– Det nordlige Barentshavet er det biologisk rikeste og mest produktive havområdet i Arktis. Klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der, blir mer sårbare for ytre påvirkning som for eksempel oljeutslipp. Med en grense ved 15 prosent isfrekvens tar vi bedre vare på miljøet og reduserer risikoen for å skade sårbar natur, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

De faglige rådene har variert mellom en grense for petroleumsvirksomhet med en isdekning på mellom 0,5 og 30 prosent.

– I dag er en god dag. Vi har fått kunnskapsbaserte planer for alle havområder som skal utnytte ressursene og bevarer økosystemene. Innvirkningen på petroleumsvirksomheten blir begrenset, sier statsminister Erna Solberg.

Får slakt

I Stortinget er derimot ikke miljøopposisjonen fornøyd.

– Dette er ikke å flytte iskantsonen sørover. Dette er status quo og derfor et elendig forslag, sier SV-leder Audun Lysbakken til TV 2.

– Det er miljøbløff fra Venstre å selge dette som en miljøseier. I virkeligheten er dette et stort miljønederlag som vi skal slåss mot med nebb og klør, sier han.