JOBBET PÅ SPRENG: Tina Bru, olje- og energiminister og Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister
JOBBET PÅ SPRENG: Tina Bru, olje- og energiminister og Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister Foto: Vidar Ruud

Kilder til TV 2: Slik løser de iskant-striden

Ifølge TV 2s kilder vil regjeringen flytte iskanten til 15 prosent, men tillatelser som allerede er gitt til oljeleting blir ikke rørt. Nå blir det bråk i Stortinget.

Iskanten er i dag av regjeringen forstått som grensen for områder der det er mer enn 30 prosents sannsynlighet for sjøis i april måned.

Nå vil regjeringen flytte grensen sørover, og definere den til 15 prosent sannsynlighet for is, får TV 2 opplyst av flere kilder tett på prosessen.

Definisjonen av iskanten er viktig fordi den i praksis har satt grensa for hvor langt nord i Barentshavet det skal være tillatt med oljevirksomhet.

Når iskanten trekkes til 15 prosent, vil det ikke påvirke lisenser som allerede er gitt. Etter det TV 2 får opplyst vil de lisensene som er gitt fortsatt være gyldige.

Bryter miljø-råd

Dermed bryter Venstre rådet fra miljøfaglige instanser som Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet. De har gått inn for en ny definisjon der grensa settes til 0,5 prosent. Oljedirektoratet har derimot ønsket å flytte grensen lenger nord.

* Iskanten er en kartfestet grense for særlig verdifulle og sårbare områder nord i Barentshavet.

* I gjeldende forvaltningsplan er grensa for iskanten satt der hvor isen dekker minst 15 prosent av havoverflaten 30 prosent av dagene i april, basert på satellittobservasjon av isutbredelsen fra 1967 til 1989.

* Iskanten setter i praksis grensa for hvor langt nord det kan åpnes for petroleumsvirksomhet.

* En revidert forvaltningsplan skal etter planen legges fram i løpet av vårsesjonen 2020. Der kan det bli gjort justeringer i definisjonen av iskanten som fører til at grensa flyttes lenger nord eller lenger sør.

Kilde: NTB

– Venstre har sagt at vi ønsker å flytte dagens grense sørover. Min jobb som statsråd er å finne en løsning som hele regjeringen kan stille seg bak og presentere den for Stortinget, sa Sveinung Rotevatn til TV 2 i forrige uke.

Internt i Venstre omtaler man enighetens om et vern av Barentshavet nord, mens Høyre har vært opptatt av å påpeke at det ikke er snakk om vern.

Forvaltningsplanen gjelder frem til 2024 og slår fast at områder nord for iskantsonen ikke skal åpnes for aktivitet i denne perioden.

Venstre-kilder sier til TV 2 torsdag at dette er en seier for partiet når man flytter iskantsonen sørover.

Trine Skei Grande omtalte har omtalt saken som Venstres viktigste seier. I et intervju med NTB i romjulen, sa hun at hun gruet seg mer til kampen om iskanten enn lederstriden.

– Jeg gruer meg til kampen for iskanten og kampen for de grønne verdiene, at vi ikke skal klare de kampene. Det synes jeg er skummelt. Ledervervkampen er ekstremt mye mindre viktig.

Hun sa at avgjørelsen vil definere oss som klimanasjon.

– Iskanten, det høres veldig dødt ut, men det er motsatt, den er full av liv: Fisk, sel, isbjørn, rev, hval. Iskanten er selve motoren i økologien i dette området. Avgjørelsen vi tar, vil definerer Norge som en klimanasjon, sa Skei Grande.

Frp med trussel

Mandag varslet Frp-leder Siv Jensen at hun truer med å trekke støtten til regjeringen, hvis de flytter iskanten sørover.

Før Frp gikk ut av regjeringen, sier kilder saken var mer eller mindre helt fastlåst.

– Det vil være et veldig dårlig signal og Fremskrittspartiet kommer ikke til å akseptere at iskanten sørover. Jeg vil minne statsministeren om at hun leder en liten mindretallsregjering, som er avhengig av flertall i Stortinget. Hun sitter som statsminister fordi Fremskrittspartiet pekte på henne da vi gikk ut av regjering, og har regjeringen nå tenkt å legge andre hensyn til grunn olje- og gasspolitikken fremover og gjøre opp det flertallet uten Fremskrittspartiet, da lever denne regjeringen vært farlig, sa Jensen.

Frps Jon Georg Dale sier han håper TV 2s opplysninger ikke er rett.

– Vi har sendt et klart signal til regjeringen om at de ikke bør kødde med mulighetene for å utvikle olje- og gassektoren. Vi avventer det endelige forslaget. Vi er innstilt på å gjøre en jobb i Stortinget for å sikre titusenvis av arbeidsplassene i olje- og gassnæringen. Jeg håper det TV 2 nå melder ikke er rett. Jeg håper Stortinget i hvert fall bruker det utgangspunktet Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk på plass i 2011, og dermed ikke ender opp med en løsning som flytter iskanten sørover. Hvis Venstre får en seier i regjering, er det norske industriarbeidere som må betale regningen, sier Dale til TV 2.

Lysbakken: En dårlig avtale

– Dette er en dårlig avtale for verdens miljø. Det er knapt til å begripe at Venstre, som kaller seg et miljøparti, kan gå med på dette, sier SV-leder Audun Lysbakken til TV 2.

Han sier Norge allerede har funnet mer olje enn vi kan brenne, hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen. Han mener derfor avtalen er totalt uansvarlig.

– Vi frykter at regjeringen legger fram en gjennomborret iskant hvor de tillater svært risikofylt oljeboring innenfor noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene vi har. SV kommer til å slåss med nebb og klør for å holde oljeselskapene unna de sårbare havområdene. Grensene for oljevirksomhet må settes der de miljøfaglige rådene sier den er, altså der det er 0,5 % sjanse for å finne is i april.

Heller ikke Une Bastholm i De Grønne er imponert over Venstres gjennomslag.

– Det er ikke en seier når man bryter med alle de miljøfaglige rådene fra polarinstituttet, havforskningsinstituttet og alle som kryper og går, som har ansvar for å finne ut hvordan vi kan forvalte havet så vi opprettholder et sunt liv der, sier Une Bastholm, nasjonal talsperson i MDG.

– Venstre kan ikke kalle seg et miljøparti etter kompromisset om Iskanten. De selger seg for billig, og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ha et miljøparti i regjeringen når de inngår et kompromiss med oljenæringen, sier hun.