GA RÅD: Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
GA RÅD: Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Dette er regjeringens beskjed til de uten jobb

Regjeringen holdt onsdag sin daglige pressekonferanse om koronasituasjonen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kom med råd til de som står uten jobb.

– Vi har begynt å slippe litt opp på tiltakene, som er noe vi kan gjøre fordi vi alle har bidratt i dugnaden, sa justisminister Monica Mæland (H) under regjeringens daglige pressekonferanse onsdag.

– Men det gjelder å ikke slippe helt opp enda. Da risikerer vi å måtte stenge ned samfunnet igjen, og det er det ingen som ønsker, fortsatte Mæland, før hun gjentok de samme hytterådene som helseminister Bent Høie kom med tirsdag.

Arbeidsledige og permitterte

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) var også til stede under onsdagens pressekonferanse.

Asheim sa det utvilsomt er mange som kjenner på usikkerhet for fremtiden. Ifølge tall fra NAV var det tirsdag 430.000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV.

– Noen lurer på når jobben kommer tilbake, mens andre har mistet jobben helt, sier Asheim.

For å motvirke konsekvensene av den økonomiske krisen, har regjeringen de siste ukene lagt frem flere tiltak som er rettet mot arbeidsledige og permitterte.

– Vi har opprettet seks nye treparts bransjeprogram, blant annet innenfor reiseliv, frisør og dagligvare. Vi oppretter nå mer nettbasert opplæring, flere plasser på eksisterende tilbud ved universitetene og høyskolene, og mer opplæring av ufaglærte, sier Asheim.

Regjeringens mål

Forskning og høyere utdanningsministeren kunne også fortelle at regjeringen onsdag har justert dagpenge-regelverket, slik at de som ønsker å ta utdanning kan gjøre det uten å miste dagpengene sine.

– Målet er at de som nå er permittert eller ledig skal bruke tiden sin på å ta det siste faget de aldri rakk, for å få et vitnemål eller fagbrev i hånden, eller å oppdatere og bygge videre på den utdanningen de allerede har, sier Asheim.

Sammen med statsminister Erna Solberg la Asheim onsdag frem en stortingsmelding om kompetansepolitikk, hvor målet er at ingen skal «gå ut på dato» i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse.

– Det er også slik at flere må lage en litt annen plan enn de hadde tenkt. Jeg sier ikke at alle skal søke seg til helt andre yrker, men det er nok en del som har planlagt friår og jobb som nå heller kan komme i gang med studiene sine.

– Eller permitterte som kan bruke tiden frem til jobben er tilbake til å oppgradere kunnskapen sin og være enda bedre rustet i jobben når vi kommer ut av dette, sier Asheim.

Ap reagerer

Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, er ikke imponert over regjeringens kompetansereform.

– Dette er for uforpliktende og fragmentert. Uten bedre finansiering og flere rettigheter for den enkelte arbeidstaker, blir hele kompetansereformen et luftslott, sier Sandberg.

Arbeiderpartiet foreslår heller det de kaller en helhetlig, offensiv kompetansereform, med solid statlig finansiering, i samarbeid med partene.

– Livslang læring krever at fellesskapet bidrar, at arbeidstakere får rett til etterutdanning, og at hele utdanningssystemet gis insentiver til å rigge seg om. Koronakrisen sammen med fallende oljepris rammer norsk økonomi dobbelt, og krever en regjering som tar mer helhetlig grep og satser kraftig på kompetanse som nøkkelen til gjenreising, omstilling, og fortsatt velferd til alle. Regjeringen legger opp til at arbeidstakere og bedrifter skal ta mye av regninga for etter- og videreutdanninga selv.

Sandberg kaller reformen «klassisk høyrepolitikk», og mener den verken vil gi alle mulighet til å lære hele livet, etter sette Norge i stand til å håndtere økonomisk nedgang, stor ledighet og den omstillingen arbeidslivet står foran.

– Mer egenbetaling betyr mer sosial ulikhet. Vi er særlig bekymret for de med lite utdanning fra før og de mindre bedriftene.

– Kan gå år før vi har vaksine

Til stede på onsdagens pressekonferanse var også avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI), som blant annet snakket om immunitet og muligheten for en vaksine. Vold sier det er usikkert hvorvidt personer som har blitt smittet av koronaviruset, blir immune.

– Vi regner med at man blir immun etter å ha hatt sykdommen, men det er imidlertid usikkert hvor fullstendig og langvarig denne immuniteten er, sier Vold.

– Dette har betydning for opparbeidelse av immunitet i befolkningen, altså hvor stor drahjelp man får av befolkningsimmunitet når det effektive smittetallet skal reduseres, sier Vold.

FHI anslår at det tidligst kommer en vaksine mot koronaviruset på høsten neste år. FHI utelukker ikke at det kan gå flere år før man har en vaksine.