«Jon» har levd med rykteflom i 29 år etter at kameraten forsvant

ÅSTED NORGE (TV 2): «Jon» var den siste som var sammen med tre år gamle Bjørnar. I alle år har det gått rykter om at han skubbet lekekameraten sin på elva.

Tre år gamle Bjørnar Torvik forsvant i mai 1991 da han var på besøk hos besteforeldrene i Øksendal på Nordmøre. Den siste som angivelig så Bjørnar før han ble borte var lekekameraten «Jon» på åtte år.

I 29 år har han levd med rykter og sladder om at han kan ha dyttet kameraten sin på elva. I Åsted Norge snakker han ut om marerittet som har fulgt han gjennom livet, og rykteflommen som har fulgt han.

– Det har vært tøft. Jævlig tøft. Det har prega meg i alle år. Det går ikke mange dager mellom hver gang jeg tenker på det på nytt igjen, sier «Jon» til den tidligere drapsetterforskeren i Kripos, Asbjørn Hansen.

Bjørnar Torvik (3) har aldri blitt funnet. FOTO: Privat
Bjørnar Torvik (3) har aldri blitt funnet. FOTO: Privat

Mannen ønsker å fortelle sin historie, men ønsker å være anonym for å skåne familien.

– Jeg vil ikke at det skal bli noe mer påkjenning for meg og min familie enn det det allerede har vært opp gjennom årene. Det er rett og slett for å skåne livet mitt. Det verste var vel egentlig for et par år siden da det begynte å gå utover ungene mine. Da kjente jeg at det var nok.

Konkluderte med drukning

Bjørnar var tre år og ni måneder da han forsvant. Trehjulssykkelen hans ble funnet ikke langt fra besteforeldrenes hus hvor han var på besøk, og kun 50 meter fra en flomstor elv.

MEDIEOPPSLAG: Bjørnar-saken har vært mye omtalt oppigjennom årene.
MEDIEOPPSLAG: Bjørnar-saken har vært mye omtalt oppigjennom årene.

Den såkalte Bjørnar-saken har flere ganger vært på avisenes førstesider. Hva skjedde med Bjørnar? Ble han utsatt for noe kriminelt? Eller var det en ulykke?

Politiet konkluderte i 1991 med at Bjørnar hadde falt i elva Usma og druknet. En politihund som fikk snuse på Bjørnars klær fulgte et spor rett ut i elva. Og ingen fremmede biler eller personer hadde vært i nærheten mente politiet, og avviste dermed muligheten for at han var kidnappet eller drept. Men tross omfattende søk på land og i vann ble den lille gutten aldri funnet. Foreldrene til Bjørnar har aldri gitt opp håpet om å finne ut hva som egentlig skjedde den tragiske maidagen i 1991. De har i alle år vært svært kritisk til politiets raske konklusjon om drukning.

Anders Torvik, faren til Bjørnar, tenker at det er tre muligheter for hva som har skjedd.

– Enten har han gått på skogen, falt i elva, eller at noen har tatt han med.

Asbjørn Hansen i Åsted Norge har sjekket de fleste spor i saken, og vil i kveldens Åsted Norge komme med sin konklusjon om hva som skjedde.

Mange teorier om kriminalitet

I tiden etter at Bjørnar forsvant dukket det opp vitner som hadde sett mystiske biler og aktivitet i nærområdet.

Et vitne mente å ha sett Bjørnar i baksetet på en bil på en campingplass i Sverige. Et annet vitne hadde sett Bjørnar i en bil i Rindal.

Det kom meldinger om barn som var forsøkt lokket inn i en biler i samme tidsrom som Bjørnar forsvant.

En synsk person hadde sett Bjørnar i en landsby i Spania. De ulike teoriene fikk bred omtale i pressen.

Fortalte om kidnapping

I mai 2003 tok saken en ny og dramatisk vending. Det dukket opp en nordmann på Watford politistasjon utenfor London og fortalte at han hadde kidnappet Bjørnar. I avhør påsto han at klærne til den lille gutten var gravd ned i nærheten av Aura kraftstasjon – ikke langt fra Øksendal. Mellom linjene la han ikke skjul på at det dreide seg om et drap.

Politiet i England sendte avhøret til Norge, og mannen ble i august 2003 på nytt avhørt. Denne gangen av norsk politi. Der trakk han tilståelsen.

Mannen var diagnostisert med flere psykiatriske diagnoser. Han led av personlighetsforstyrrelser, angst, hadde gjentatte psykoser, og var i tillegg tung rusmisbruker med tallrike overdoseinnleggelser bak seg. Han var dessuten lokalkjent i området som han relativt detaljert fortalte om i politiavhør. Mannen hadde vokst i Sunndal kommune og hadde en bestefar som bodde bare en kilometer fra det angivelige åstedet han beskrev. Norsk politi droppet videre etterforskning da de anså tilståelsen for å være rent oppspinn.

Mannen sier til Asbjørn Hansen at han ikke har noe med saken å gjøre.

Den siste sykkelturen

SYKKELEN FUNNET: Sykkelen til Bjørnar ble funnet der hvor sirkelen er. Pilen viser retning ned til elva. FLYFOTO: Åsted Norge
SYKKELEN FUNNET: Sykkelen til Bjørnar ble funnet der hvor sirkelen er. Pilen viser retning ned til elva. FLYFOTO: Åsted Norge

Bjørnar lekte med åtte år gamle «Jon» dagen han forsvant. De to syklet rundt ved klubbhuset i Øksendal ved 13:30 - 13:45-tiden. Jon forlot Bjørnar for å spise middag. Det var siste gang han så den lille lekekameraten sin.

I en samtale med tidligere drapsetterforsker Asbjørn Hansen forteller han for første gang offentlig hva som skjedde dagen da Bjørnar forsvant.

– For meg var det en helt vanlig dag helt fram til det ble startet en leteaksjon. Vi drev og syklet rundt på plassen foran klubbhuset til Erstadengan stadion. Der var det var en sånn rundkjøring, og vi sykler rundt den, og noen runder rundt klubbhuset på baksiden der.

– Når du sier på baksiden så mener du ned mot elva?

– Det er jo på en måte ned mot elva, men det var en meter bred sti som gikk akkurat inne med husveggen som vi syklet på.

– Var dere i nærheten av elva?

– Nei. Ikke som jeg kan huske i hvert fall.

– Hva skjedde videre?

– Jeg husker jeg fikk problemer med girene på sykkelen. Jeg fikk til slutt ordnet det, og så fortsatt vi å sykle litt. Etter en stund begynte jeg å bli sulten. Jeg visste jo at det snart var middag, så jeg sa fra til Bjørnar at jeg skulle hjem å spise middag, og så syklet jeg derfra og opp bakken rett på nedsiden av huset til min bestemor og bestefar. Der møtte jeg bestemoren til Bjørnar. Hun lurte på hvor Bjørnar var siden han ikke var med meg, og da sa jeg at han var nede på plassen der.

– Når dere drev og syklet, var det biler eller andre folk rundt omkring?

– Ikke som jeg husker, nei.

– Det skinner gjennom, når jeg leser politidokumentene at mange tror, eller tenker, at du må visst noe mer. Følte du det sånn selv også?

– Det har jeg jo kjent på i alle år – at jeg ble mistenkeliggjort. Så det har påvirket meg i alle år.

– Hva husker du fra leteaksjonen som ble satt i gang?

– Jeg husker ikke så veldig mye, annet enn at politiet kom og at det ble satt inn dykkere i elva. Og så var jo at hele bygda samla og skulle hjelpe til å finne han.

ÅSTEDET: Anders Torvik, far til Bjørnar (3) forklarer Asbjørn Hansen hvor sønnen var da han forsvant I I991.
ÅSTEDET: Anders Torvik, far til Bjørnar (3) forklarer Asbjørn Hansen hvor sønnen var da han forsvant I I991.

– Når skjønte du at Bjørnar var borte?

– Jeg begynte vel å å forstå det da leteaksjonen var i gang og det var litt kaos på en måte. Alle var med ut å lette. Og kanskje spesielt dagen etter, da de ikke hadde funnet ham den første dagen.

– Husker du samtalene du hadde med politiet?

– Jeg husker jeg snakka med dem ja. det husker jeg. Men jeg husker ikke hvilke spørsmål som ble stilt og hva jeg svarte og sånne ting. Det husker jeg ikke.

– Føler du egentlig at bygda har lagt skylda på deg i forbindelse med Bjørnar kom bort?

– I enkelte tilfeller har jeg gjort det.

– Hva går beskyldningene ut på?

– Det er vel det at det er jeg som har skubba han ut i elva.

– Hvis du ikke hadde vært den personen som sannsynligvis så Bjørnar for siste gang, hadde livet ditt vært annerledes i dag?

– Jeg regner jo med at livet mitt hadde vært annerledes. Det hadde ikke vært preget av følelsen av å bli dømt for noe. Så, ja, livet hadde vært annerledes for meg, som var den siste som så han.